Kristoffer Egeberg fra Faktisk, Espen Olsen Langfeldt fra NRK og Sarah Sørheim fra NTB under et arrangement på Pressens Hus denne uka
Foto: Torill Henriksen / UiO
MENINGER:
Norske medier har oppdaget verdien av brukerskapt innhold. Nå hviler det tyngste ansvaret på redaktørene.
«Russlands Ukraina-invasjon markerer et tydelig skille i norske mediers tilnærming til bilder og video fra sosiale medier. Nå trengs rutiner og oppfølging av journalister.», skriver Ståle Grut.
– Dette er det vanskeligste vi gjør, uttalte NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim under et arrangement om verifisering av nyheter, bilder og video på Pressens hus torsdag 10. mars.
NRK-redaktør Espen Olsen Langfeldt foreslo samme sted å samle kompetanse, og kanskje ressurser, på tvers av norske redaksjoner for å gjøre jobben med verifisering av innhold best mulig. Slike initiativ bør ønskes velkommen.
Norske medier, som Aftenposten og NRK, har for første gang etablert redaksjonelle grupper som systematisk jobber i stor skala med å verifisere bilder og video fra sosiale medier. En fersk praksis med å faktisk presisere at innholdet som formidles er verifisert brer også om seg i norsk presse.
Verifisering av bilder og video fra krig, konflikt, katastrofer og andre hendelser er en kompleks og utfordrende jobb.
Hvor og når ble innholdet dokumentert? Hvem fanget det og hvorfor? Kan vi bruke det i dekningen vår? Går du grundig til verks vil spørsmålene raskt tårne seg opp. Derfor vil definisjonen på hva som er verifisert eller ikke også variere etter hvem du spør.
Ulike definisjoner på hva som er verifisert innhold kan føre til problemer på sikt. Dersom et medie slår fast at et bilde er verifisert, men et annet lander på en annen konklusjon har vi egentlig ikke kommet noen vei. Det samme kan skje om det tas for mange snarveier i verifiseringsprosessen.
Fordi det krever både kompetanse og ressurser å verifisere, er det åpenbart at norske medier vil tjene på å utvikle en felles forståelse for hva som kreves for å benytte brukerskapt innhold fra sosiale medier redaksjonelt.
Det er heller ingen tvil om at samfunns- og teknologiutvikling vil gjøre dette arbeidet langt mer krevende framover. Både for redaksjonene og for den enkelte journalist.
Bruken av det omfanget vi ser i dag vil forhåpentlig lede til en økt bevissthet for hvor vanskelig – og avgjørende – jobben med å verifisere brukerskapt medieinnhold egentlig er for pressen. Nå er arbeidet i gang, men en av de viktigste oppgavene venter.
Norske redaktører må sørge for å etablere gode rutiner for verifisering av medieinnhold og oppfølging av journalistene som jobber med det.
Gode rutiner minimere sjansen for å rapportere feil og å stille uforberedt når en stor hendelse oppstår. Det vil snarere styrke dekningen. Oppfølging av den enkelte journalist er også viktig, selv om de bare følger hendelser via skjermene i redaksjonen eller hjemme.
Da organisasjonen Eyewitness Media Hub i 2015 intervjuet 250 journalister om deres opplevelser med rystende brukerskapt innhold, oppga nær halvparten at det hadde påvirket privatlivet deres negativt.
Undersøkelsen fant at symptomer på PTSD, som tidligere kun ble observert hos de som hadde vært i felt, nå også var til stede hos dem som jobbet i "den digitale frontlinjen". Derfor er initiativ som NJs kurs for de som dekker Ukraina i hjemmeredaksjonen en god og nødvendig utvikling.
Norske medier vil ha stor nytte av erfaringene til store medier som BBC og Associated Press når det kommer til rutiner for verifisering av innhold til redaksjonell bruk og oppfølging av journalistene som jobber med det. Internasjonalt har kunnskap om verifisering blitt bygget stein for stein blant journalister, akademikere og menneskerettighetsaktivister i mange år.
Alle disse erfaringene må hentes hjem til norske redaksjoner og utvikles videre.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
