Hvordan kan vi stole på at informasjonen vi får i krigssituasjonen er riktig? Det var temaet torsdag morgen på Pressens Hus.
Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktør i Faktisk, Sarah Sørheim, nyhetsredaktør i NTB og Espen Olsen Langfeldt, redaktør i NRK Direkte, fortalte hvordan de jobber med å verifisere nyheter, bilder og videoer fra Russlands invasjon og krig mot Urakina.
Egeberg fortalte hvordan det ikke er et klart svar i verifisering, og brukte et velkjent bilde som eksempel, der to barn vinker til ukrainske soldater på en tanks.
– Det er et sterkt bilde, og det er jo ekte. Men det er seks år gammelt, og kommer fra en bildeserie om krigsbarn. Og det er ikke sikkert, sa Egeberg.
– Tilliten svekkes
Han forklarte også at det er mange «tullebukker og spøkefugler» der ute, og viste til en veldig glad soldat som hoppet i fallskjerm inn i krigen i Ukraina.
– Videoen har fått massiv oppmerksomhet, og over en million hjerter på TikTok. Og det er er jo veldig mye mer enn han fikk da han publiserte videoen på Instagram i 2015.
Han forteller at dette er blitt en trend.
– De vil ha oppmerksomhet, og bygge sin portefølje.
Men gamle videoer brukes også av mer seriøse aktører, forteller han.
– BBC brukte et klipp som viser seg å være fra et flyshow i 2020. Og hva er problemet med det? Jo, hvis du ikke kan stole på dette bildet fra BBC, hvordan skal du stole på det neste bildet du ser? Tilliten til oss svekkes hvis vi ikke har «guarden» oppe.
Egeberg forteller at Faktisk også samarbeider med andre faktasjekkere over hele Europa, og at det sjekkes utrolig mange saker i løpet av en dag.
– Selv om vi alene er små, kan man når man går sammen faktasjekke 1500 saker på en dag.
– Varselklokkene ringer
Redaktør i NRK Direkte, Espen Olsen Langfeldt fortalte at NRK satte inn strakstiltak den dagen krigen brøt ut.
– Video-verifisere ble satt inn i nyhetsvakter, og det ble satt i gang kompetansebygging på verifisering for hele nyhetsdivisjonen, sa han.
Langfeldt la til at redaksjonen måtte prioritere.
– Vi fikk ressurser fra andre redaksjoner, og vi måtte se på hva som er viktig. Er kommentarfeltet på Facebook viktig? Nei. Derfor stengte vi det, sa han.
Langfeldt sa at han tror dette kommer til å bli verre.
– Nå er vi ikke til stede. Det er ingen journalister på bakken i de områdene der kampene pågår hardest. Bare i går, sykehusbombingen i Mariupol. Byrådet bekrefter det, men ingen journalister er der. Og bildene gjør at varselklokkene ringer. Vi vet at noe har skjedd, men vi er ikke sikre på hva, sa han.
– Jakte på fakta, ikke sannhet
Nyhetsredaktør i NTB, Sarah Sørheim, la vekt på hvor vanskelig denne situasjonen er.
– Det vi holder på med nå, er det vanskeligste vi gjør. Her er vi alle i samme båt, vi er alle mulige ofre for feilinformasjon, og det kreves mye kildearbeid og verifisering, sa hun.
Hun påpekte at det ikke er sannheten de skal jakte på, men fakta.
– Se på soldat – klippet fra Slangeøya. I vår overskrift står det at lydklipp fra soldater blir delt. Og det er fakta. Sannheten om hva som foregikk vet vi fremdeles ikke.
Sørheim sa at situasjonen gjorde at man ikke kunne stole på klassiske kilder.
– Det å sitere en statsleder som kommer med en uttalelse til CNN ville vanligvis blitt vurdert som sikker info. Men er blir det ikke det. Fordi Zelensky sier at de er blitt drept. Og det vet vi nå ikke om de er.
Vil lage felles «Hub»
Hun påpekte også at det i situasjoner så lite som oversettelse av et lite ord, en unøyaktighet, kan bli alvorlig.
– Det kom melding om at Russland ba alle i Kiyv evakuere. Det gjorde at man antok at Kyiv skulle falle. Sannheten var at meldingen var at Russland ba de som oppholdt seg i nærheten av etterretningsbygninger om å evakuere. Og det er ganske forskjellig, sa Sørheim.
Under fremleggingen var alle tre enige om at det trengs mer samarbeid mellom norske redaksjoner.
Olsen Langfeldt spurte om det kunne lages en «Hub» hos Faktisk, som samarbeid mellom norske redaksjoner.
– Nå sitter vi her på hver vår tue og verifiserer. Sammen tror jeg vi kunne gjort en enda bedre jobb.