Rettelse: I den opprinnelige saken var gruppen omtalt som en «elitegruppe». Det riktige sitatet var «en liten gruppe».
De siste ukene har mediebildet vært preget av krigen i Ukraina.
Bilder og videoer har blitt spredt bredt, og både norske og internasjonale medier har måttet satt inn resurser til å verifisere den store mengden med informasjon som kommer både fra ukrainsk side og russisk side.
For å kunne verifisere alle videoer og bilder som kommer fra krigsområdet, har Aftenposten satt ned en egen gruppe som analyserer materialet som kommer inn.
Gruppen jobber med det som heter Osint, Open Source Intelligence, på norsk kjent som frikildeetteretning.
– Startet idet invasjonen startet
– Vi trenger å se hva som foregår i krigen hvor vi selv ikke er. Når vi ikke kan være i felten, må vi kunne verifisere det enorme omfanget av videoer og bilder. Vi ser at det spres mange videoer som skal virke som de er fra Ukraina, men som kan være fra helt andre steder, og andre tidspunkter, forteller nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, til Medier24.
– Vi startet med dette idet invasjonen begynte, og nå har vi etablert en liten gruppe som jobber bare med det, legger hun til.
Hun forklarer at verifiseringen blant annet kan være å sjekke bygninger opp mot andre kilder, og se på lysforhold.
– Vi har mange i vår redaksjon som kan dette godt, og har jobbet med det tidligere.
Leder for Osint-gruppen og avdelingsleder for Visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan, forteller metoden er noe de fleste journalister bør kunne.
– Hos oss i Aftenposten har vi journalister som har jobbet med dette ganske lenge. Øystein Tronsli Drabløs har tidligere jobbet med dette i Faktisk, Trond Strøm har gjort en god del reasearch, og ikke minst er Henning Carr Ekroll, som har vært den største drivkraften i dette arbeidet, sier han til Medier24.
Carr Ekroll brukte de samme metodene da han og Aftenposten avslørte stortingspolitikernes reiseregninger i 2018.
– Målet er å fortelle historien
Da krigen startet i forrige uke, begynte en løst sammensatt gjeng i avisen å bruke de samme metodene på videoer og bilder som dukket opp i sosiale medier.
– I bunn og grunn handler det om å sted-verifisere bildene og videoene, og se hvor de er fra. Så må man se om man kan tidfeste det. Målet er å fortelle historien, og dokumentere invasjonen med verifisert materiale, sier Fossan og legger til:
– På den måten kan vi kombinere «nerde-researchen» med en god historie. Og dette er viktig når vi skal dekke en krigssituasjon.
Osint-gruppen består av et kjerneteam på seks personer, men gruppen teller tolv. På litt over en uke har teamet gått igjennom over hundre videoer.
– Vi bruker grunnleggende digital journalistisk metode, og metoder vi kan ta med oss i annet arbeid også. I tillegg har kjerneteamet en del flere triks og metoder. Alt fra å filtrere kart til å bare vise bygninger over en viss høyde, til å ha en fullstendig oversikt over alle satelittkilder, sier Fossan.
