Informasjon fra Ukraina og Russland i krigen har vært utfordrende for både norske og internasjonale medier.
Torsdag diskuterte NRKs Espen Olsen Langfeldt, NTBs Sarah Sørheim og Faktisks Kristoffer Egeberg hvordan de håndterer falsk informasjon fra krigen.
I tillegg ble problematikken med hvor informasjonen kommer fra, tatt opp.
– Krevende vurdering
– Et problem vi har er at vi får stoff og bilder fra AP og Reuters. De formidler bilder fra russiske startstyrte medier. Det er problematisk. Ikke fordi vi skal ha et forbud mot å bruke slike bilder, men hver gang vi bruker det, skal vi opplyse om hvor de kommer fra, sier Olsen Langfeldt.
Han legger til at det ikke alltid er lett å se at bilder og videomaterialet er sendt ut av russiske myndigheter.
– Det er merket som AP og Reuters. Så av og til må vi inn i metadataen for å se hvem som faktisk er kilden.
Etter at krigen i Ukraina brøt ut for to uker siden, har flere norske medier trukket seg ut av hovedstaden og krigsområdene. Dette gjør at mediehusene må belage seg på bilder fra de store mediebyråene.
Sarah Sørheim forteller at NTB har den samme utfordringen, og får inn statlig materiale.
– Det er en krevende vurdering. Det enkleste er å si «dette skal vi ikke ha». Men samtidig er det relevant å se hva de sender ut, og det kan ha journalistisk verdi å se hva slags bilde de ønsker å skape.
Skeptisk til sensur
– Så langt at vi landet på at vi merker bildene, og opplyser at de kommer fra et statskontrollert nyhetsbyrå. Vi må være transparente, sier Sørheim og legger til at hun ikke mener det er riktig å sensurere materiale som kommer fra Russland.
– At det er propaganda er det ingen tvil om. Men jeg er skeptisk til at vi skal sensurere alt som kommer derifra, sier hun.
Sørheim legger til at NTB er i en annen situasjon siden de leverer til mediebrukere.
– Men det er et ansvar vi har, når noe skal ligge i vår bildebase skal vi fortelle hvor det kommer fra. Så vil det være opp til hver enkelt redaktør ute i mediehusene om det skal brukes.
