Eirin Larsen vil ikke ha Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg som sjefredaktør.
Eirin Larsen vil ikke ha Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg som sjefredaktør.

KOMMENTAR:

Jo, journalistikk må unntas fra Facebook-sensur

«En fri presse er en forutsetning for demokratiet vårt, og den kan ikke ha Mark Zuckerberg som sjefredaktør. Likevel er jeg enig med Tori Aarseth i to ting», skriver Eirin Larsen.

Publisert

Facebook har fått en for viktig rolle i hverdagen vår til at vi kan unnlate å stille krav, og kreve medbestemmelse. Det som starta som en intern skolekatalog er blitt verdens kanskje fremste infrastruktur for kommunikasjon, debatt og informasjon – forutsetningen for demokratiet, det viktigste vi har.

En annen forutsetning for demokratiet er journalistikk. Fri, uavhengig journalistikk fra redaktørstyrte medier. Infrastruktur for ytringsfriheten. Derfor er jeg ikke enig med Tori Aarseth i at norske medier bør si nei til hvitelisting på Facebook. Det er noe norske medieorganisasjoner og norske myndigheter via EFTA vil ha med i EU-direktivet DSA (Digital service Act). Redaksjonelt innhold bør vernes mot sensur på Facebook.

Journalistikk er nemlig ikke det samme som innhold. Når journalistikk er publisert er den vurdert etter pressens etiske regelverk. Innholdet er i tråd med Vær varsom-plakaten og den avgjørelsen er tatt av noen som jobber etter Redaktørplakaten. Innholdet er altså ferdig godkjent, og skal ikke legges til vurdering hos en av Facebooks automatiske eller menneskelige moderatorer. De som vil klage på journalistikken kan henvende seg til Pressens faglige utvalg. Systemet fungerer, og er grunnen til at nordmenn stoler mye mer på pressen enn på sosiale medier.

Nedstemt i første runde

Likevel ble forslaget om å gi mediene et unntak fra teknologi-gigantenes modereringsregime fredag nedstemt i EU-parlamentet. Men kampen er likevel ikke helt over, ifølge euractiv.com.

Det ble nedstemt på grunn av smutthullet som journalister og faktasjekkere har advart mot: At det kan bety grønt lys for avsendere av desinformasjon. Altså det motsatte av formålet med hvitlistingen. Jeg er enig med kulturministeren som «forstår denne bekymringen. Men alternativet er etter vårt syn verre.»

Bekymringen gjelder hovedsakelig mindre demokratiske land enn Norge. Når makt flyttes fra Facebook til mediene, flyttes den via et nasjonalt ledd: Myndigheter som avgjør hva som kreves for å kalle seg en redaktør. Vi nordmenn er heldige nok til å bo i et land med kanskje verdens beste Medieansvarslov. Norske politikere, valgt av det norske folket, vil ha sterke uavhengige medier. Slik er det dessverre ikke i verden, eller Europa, rundt. Jeg kan nevne Ungarn, Hviterussland og Polen, eller årets Nobels fredspris.

Derfor trengs lover som oppfyller intensjonen, å styrke medienes uavhengighet, i alle land der den gjelder. For oss betyr det kanskje at vi bør lovfeste på nasjonalt nivå og jobbe for en felles nordisk avtale med Meta, som de nå heter. Og Google, og de andre teknologigigantene. Samtidig må vi presse på for at de kommende EU-direktivene ikke overstyrer den muligheten.

Trenger ikke å «trekke opp stigen etter oss»

Som kjent må norske medier på Facebook tilpasse seg et amerikansk regelverk som ofte er i klinsj med hva vi opplever som «innafor» her. Eksemplene er mange. I tillegg til Espen Egil Hansens sensur-kamp i 2016 har blant annet nakenhet fra Newton og magasinet Altså blitt sensurert, og Google nektet Fantorangen å prompe. Vi vet i dag at vi må bytte bilde før vi deler på Facebook hvis brystvorten er synlig. Vi innretter oss fordi alternativet er at posten trolig tas ned, og at Facebook-sidens videre rekkevidde begrenses. Jeg mener demokratiet svekkes.

De fleste er enige i at denne overstyringen er problematisk. Og jeg er helt enig med Tori Aarseth i at «Som forvaltere av den offentlige samtalen kan vi (pressen) ikke trekke opp stigen etter oss og anse problemene på sosiale medier som løst.» Jeg kjøper imidlertid ikke premisset. Selvsagt skal ikke pressen lene seg tilbake og si «takk for oss» hvis vi får gjennomslag for et særlig vern av redaksjonelt innhold.

Det er ikke bare journalistikk som blir sensurert, ikke kun medier som plutselig mister tilgangen til sine kontoer i sosiale medier. Og klagemuligheten er for de fleste fraværende. Å bli utestengt fra Facebook kan være kroken på døra for små bedrifter som har lagt forretningsmodellen i Zuckerbergs hender. Heldigvis stiller DSA og tilhørende MDA (Digital Markets Act) flere krav til portvokter-selskapene med over 45 millioner brukere i EU. Denne ene kampen utelukker heldigvis ikke de andre.

Facebook trenger journalistikken

Dessuten prioriterer jo Facebook redaksjonelt innhold, som Aarseth også nevner. Sider som oppføres i News Page Index kan få tilgang på «produkter, retningslinjer (policy) og programmer som gagner dem.» Og Facebook ga norske aviser over 400.000 til digital omstilling. Hvorfor? Fordi redaksjonelt innhold er verdifullt for Facebook. Fordi det er verdifullt for publikum. Nye tall fra MBL viser at hver tredje nordmann bruker Facebook som nyhetskilde. En nedgang, men likevel betydelig.

Facebook trenger kvalitetsinnhold, og troverdigheten som redaksjonelt innhold gir. Derfor kan det godt hende at Facebook lander på at et sensur-frikort for journalistikk er «good for business», spesielt nå i hardt vær etter Wall Street Journals «Facebook Files»-avsløringer. Men det kan vi faktisk ikke sitte med kryssede fingre og vente på.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS