Facebook kan ikke gjemme seg lenger

Kvalitetsjournalistikken er utfordret på mange måter, ikke minst av de globale teknologigigantene. Som medieminister skal jeg være en aktiv pådriver for å gjøre norske redaktørstyrte medier i stand til å hevde seg i konkurransen med plattformene på mer rettferdige vilkår.

Teknologigigantene har på mange måter forenklet livene våre, åpnet mulighetene til å innhente informasjon og senket terskelen for å ytre seg. Men oppdraget til disse børsnoterte kjempene er først og fremst å tilfredsstille investorene.

Hardt presset Facebook bytter navn på selskapet

Jeg er derfor bekymret for den stadig økende makten og innflytelsen plattformselskapene har fått.

Den siste tids avsløringer fra innsiden av Facebook understreker behovet for å tvinge de globale gigantene til mer åpenhet.

Det er et stort behov for regulering. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil arbeide for at de globale medie- og teknologiaktørene viser åpenhet om bruk av data, og betaler skatt i landene de opererer i.

Disse selskapene endrer rammene for vår offentlige samtale, og påvirker de redaksjonelle nyhetsmedienes vilkår. De unndrar seg skatt og hemmer konkurranse. De samler enorme mengder brukerdata, men nekter å dele.

Plattformene deres brukes til å spre desinformasjon og ulovlig innhold, uten at noen har eller tar et tydelig ansvar. De blokkerer og modererer lovlig innhold, også fra redaktørstyrte medier.

• Det ble tydelig da magasinet Altså fikk annonsekontoen sin stengt av Facebook og Instagram, som mener et nakent kvinnebryst i en sak om brystkreft bryter med globale kjøreregler som ikke tolererer noen form for nakenhet.
• Det viste seg da NRK Super-appen for norske unger fikk trøbbel på vei gjennom Googles app store fordi Fantorangen slipper en promp Google finner upassende for barn.

Felles for mange av disse utfordringene er at de ikke kan løses av Norge alene. Heldigvis skjer det nå flere gode ting samtidig. I en av forordningene som er under arbeid i EU, Digital Services Act, vil ulike sider ved teknologiplattformenes ansvar for innhold reguleres.

I en annen, Digital Markets Act, fastsettes særlige konkurranseregler for de aller største teknologiplattformene – de såkalte portvokterne.

Dette ønsker redaktørene seg fra medieministeren

Mange av virkemidlene utvikles i Brussel og Paris, og Norge bidrar aktivt inn i disse internasjonale prosessene. Jeg lover å bruke de kanalene jeg og Norge har til å gjøre mer.

3. november var jeg i København på mitt første møte i Nordisk Ministerråd. Ett av temaene vi brukte mye tid på var innvirkningen de globale teknologiselskapene har på de nordiske mediene og på demokrati og ytringsfrihet.

Mitt budskap i møtet var at de nordiske landene må stå opp og stå sammen for ytringsfrihet, pressefrihet, åpenhet og likere konkurransevilkår. Jeg oppfordret ministrene til å stå på de redaktørstyrte medienes side i det pågående arbeidet med Digital Services Act.

I dag er det ingen mangel på informasjon og meningsytringer. Knapphetsgodet er innhold med den troverdigheten, tilliten og kvaliteten som er nødvendig for at vi skal kunne ha en opplyst demokratisk samtale og meningsdannelse.

Norske redaktørstyrte medier har etiske og publisistiske prinsipper, selvregulering, redaksjonell uavhengighet og redaksjonelt ansvar. Dette skiller dem fra andre ytringskanaler, og gir dem troverdighet og en sentral funksjon i våre demokratier.

Plattformene drives etter andre prinsipper. Derfor mener vi Google og Facebook må fratas muligheten til å gripe inn overfor innhold som allerede har vært gjennom kvalitetssikring og redaksjonell vurdering av et redaktørstyrt medium.

Sammen med de andre Efta-landene står Norge derfor på for at journalistisk innhold fra redaksjonelle medier bør skjermes, og at plattformer ikke kan fjerne eller redigere innhold fra slike medier med henvisning til egne brukervilkår.

Noen mener et slikt unntak bare vil føre til at desinformasjon spres i like stort eller større omfang av aktører som kan påberope seg å etterleve redaksjonelle prinsipper. Vi forstår denne bekymringen. Men alternativet er etter vårt syn verre. Vi kan ikke overlate til ansiktsløse portvoktere alene å moderere den offentlige samtalen.

Et annet viktig skritt fremover er at Norge og 135 andre land i OECD/G20 nettopp har kommet til enighet om hvordan vi skal skattlegge de største globale teknologiselskapene og fordele skatteinntektene på en bedre måte.

Et sentralt element er enigheten om en minste skattesats på 15 prosent for verdens største multinasjonale selskaper. Dette vil både gi økte skatteinntekter til Norge, og mer rettferdige konkurransevilkår for norske mediebedrifter.

Når Norge tar over ordførerskapet i Nordisk Ministerråd i 2022, vil ytringsfrihet og mangfold være viktig, og konsekvensene av teknologigigantenes virksomhet er et tema jeg vil løfte.

På ministerrådsmøtet ble vi enige om å bestille en rapport fra Nordicom, som er det nordiske senteret for medieanalyse. Rapporten skal se på plattformenes påvirkning på nyhetsmedienes forutsetninger i Norden, og vurdere tiltak.

Hvordan ruster mediene seg for Facebooks metaverse-invasjon i Europa?

Mandatet til den norske Ytringsfrihetskommisjonen berører også plattformenes rolle i flere sammenhenger. Kommisjonen skal blant annet vurdere tiltak mot desinformasjon og tiltak for å motvirke spredning av ulovlig og skadelig innhold på elektroniske plattformer og sosiale nettverk.

Til sammen vil dette gi oss et verdifullt kunnskapsgrunnlag og innspill som vi kan bygge videre på.

Jeg foreslo for mine nordiske kollegaer at vi som vertsland inviterer til en konferanse om disse temaene høsten 2022. Det blir en anledning til å samle organisasjoner, mediebedrifter, politikere og forskere til en bred samtale om hvordan vi kan fortsette arbeidet for å sikre åpenhet og like konkurransevilkår.

For dette er en kamp der vi ikke kan tillate oss å hvile. Dette er en av de viktigste sakene jeg som medieminister vil kjempe for de kommende årene.