Mens vi venter på EU

Forrige uke stemte EU-parlamentet gjennom sine siste endringer i Digital Services Act (DSA). Forordningen er et omfattende og etterlengtet oppgjør med teknologigigantene. Plattformer med over 45 millioner aktive brukere i EU må forholde seg til vesentlig strengere krav til åpenhet og tilgjengelighet, gjøre mer for å fjerne ulovlig innhold, fortelle mer om hvordan algoritmene virker og – kanskje som et nikk til varsleren Frances Haugen – begrense hvor skadelig en overdreven bruk av de sosiale mediene er.

Neste steg er trepartsmøter mellom parlamentet, EU-kommisjonen og EU-rådet. Der forhandler de fram en endelig lovtekst, som etter hvert også blir norsk lov. Men det kan vi ikke sitte og vente på.

KOMMENTAR:

Norske medier bør si nei til hvitelisting på Facebook

De nordiske landene, pluss i hvert fall Liechtenstein og Island, ønsket seg nemlig en hvitelisting av mediene. Altså at redaksjonelt innhold skulle få et særskilt vern på plattformene, som er så svære at de reelt sett virker som portvoktere, og helt avgjørende infrastruktur for kommunikasjon. Eksemplene er mange: Fantorangen, Vietnam-jenta og nakne bryst i redaksjonelt innhold er sensurert av Facebook. Amerikanske retningslinjer gjelder, ikke norsk lov. Ikke norsk medieansvarslov. Mark Zuckerberg blir en over-redaktør over avisens egen.

Årsaken til at et slikt sensur-fritak ikke virker i hele EU, er at ikke alle land har frie medier. Ikke alle land har lover som lovfester redaktøransvar og redaksjonell frihet, og politikere som mener det skal være sånn. Dermed kan man risikere å gi frikort til avsendere av desinformasjon og falske nyheter. Vi ser den. Og kampen er ikke over, men likevel:

DSA er allerede nå en god plattform i jakten på egne norske eller nordiske særavtaler med teknologigigantene. Det er lett å tenke at hele kampen står i Brussel, og at Norge er for liten å til å være viktig, men kanskje gir nettopp størrelsen, uavhengigheten og ikke minst medieansvarsloven og redaktørplakaten, også noen unike muligheter.

Jo, journalistikk må unntas fra Facebook-sensur

Kulturminister Anette Trettebergstuen har allerede lovet at å bedre medienes kår i møte med teknologigigantene, er i toppen av lista hennes når Norge nå overtar formannskapet i Nordisk Ministerråd. Og vi nærmer oss “desperate times calls for desperate measures”. Hvis kjøttvekta blir stor nok, og nordisk mediebransje står sammen, er det mulig å fremforhandle en egen avtale mellom Meta og mediene?

Ja, en betydelig del av Medie-Norge kan takke Facebook for opp mot 20 prosent av trafikken sin, men det er heller ikke tvil om at Facebook er minst like avhengig. Verdens desidert største sosiale medium taper terreng blant unge, sliter med falske nyheter og hatefulle kommentarfelt. Kanskje er det på tide for Meta å komme mediene i møte for å sikre dem en mer rettferdig og demokratisk plattform? Et første steg er i så fall å gi redaktøren, journalisten og den frie journalistikken makten tilbake.

ADVARSEL: Det er helt ok å gi seg her. Resten av kommentaren er for spesielt interesserte. Dokumentet “Forordning om digitale tjenester” - 220 sider på dansk, krever sin kvinne. Men vi fant noen høydepunkter om journalistikken og pressefriheten. Og med dem, noen spørsmål.

Forordningen advarer mot flere typer systemisk risiko (pkt 57). En av dem er at plattformene kan svekke grunnleggende rettigheter som ytrings- og informasjonsfrihet og pressefrihet. Risikoen kan være knyttet til algoritmene plattformen er bygget på eller at plattformen misbrukes til å stilne stemmer eller hindre konkurranse. Her er mediene en klar motvekt.

Det vises flere ganger til nasjonal rett. Kan medieansvarsloven gi retning i spørsmål om ulovlig innhold, og føringer til den nye “koordinator for digitale tjenester” som ifølge forordningen skal etableres? Eksempelvis står det at definisjonen av ulovlig innhold (pkt 12) skal forstås med en henvisning til gjeldende nasjonal rett. Når redaksjonelt innhold er hjemlet i medieansvarsloven, vil ikke dette kunne tilsi et særskilt vern om journalistikken? Særlig når forordningen (punkt 69) fremhever betydningen av “kvalitetsjournalistikk”.

Så en gulrot til de som leste helt ned: I siste runde la EU-parlamentet til at “En fjerde kategori av risiko handler om reelle og forventede negative virkninger på folkehelsen, herunder avhengighet på grunn av overdreven bruk av en tjeneste eller andre alvorlige negative konsekvenser for personens fysiske, psykiske, sosiale og finansielle velferd.” Vi vet ikke, men kanskje er dette en oppfølgning av varselet fra Frances Haugen som blant annet lekket en rapport som viste at Instagram i seg selv var direkte skadelig for unge jenter. Uansett: Takk!

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.