VG er Norges største redaksjonelle nettsted. Bildet er fra hvordan VG-fronten så ut 2. november 2011.
VG er Norges største redaksjonelle nettsted. Bildet er fra hvordan VG-fronten så ut 2. november 2011.

MENINGER:

Fortsatt høyt konsum av norske medier

«Samlet sett er det en stabil utvikling for de største nettstedene, da noen nettaviser øker litt mens andre går litt tilbake.», skriver Knut-Arne Futsæter i Kantar.

Publisert

Ferske tall og analyser fra Kantar viser at de langsiktige medietrendene og den digitale transformasjonen fortsettermediegruppene, men dynamikken varierer mellom gruppene og mediehusene. Utviklingen for ulike medier er heller ikke lineær.

Papiravisenes død er blitt spådd av mange i over 20 år, men fortsatt er det slik at lesing av papiraviser, spesielt lokalaviser, er uunnværlig i manges hverdag. Flere tradisjonelle ukeblader og magasiner har faktisk fått flere lesere ved siste rapportering. Dette viser papirmedienes unike egenskaper i forhold til underholdning, fordypning, innsikt og lesing av nisjeinnhold.

Medieutviklingen kan kort oppsummeres slik:

  • Færre ser på lineær TV, og flere strømmer. Kantar TVOV viser at vi bruker mindre tid på lineær TV i første halvdel av 2022 i forhold til de tre foregående årene, mens konsumet av strømming øker. Strømmetjenestene til NRK, TV 2, Discovery+ og Viaplay utgjør en stadig større andel av det totale konsumet av TV innhold fra de enkelte aktørene.

  • Radiolyttingen er forholdsvis stabil, og flere lytter på podkast. Det betyr økt totalkonsum av lyd.

  • Færre leser papiraviser, og flere leser nettaviser.

  • Færre leser papirmagasiner, men flere leser digitalt innhold fra Egmont og Aller.

  • Kantar 24Timer for 2022 viser at det norske folk bruker stadig mer tid på globale medier som sosiale medier og utenlandske strømmetjenester, og mindre tid på norske medier.

Pandemien er over og mediebruken normaliseres

Ingen nyhetshendelser har noensinne påvirket mediebruken i Norge over så lang tid som koronapandemien. Nedstengningen av Norge 12. mars 2020 endret vår hverdag og mediebruk. Vi leste færre papirmedier, og brukte mye mer tid på norske digitale nyhetsmedier, lineær TV, strømming av videoinnhold og sosiale medier.

Koronakrisen har bidratt til å akselerere den digitale transformasjon.

Kantar 24Timer for 2022 (januar-juni) viser at vi nå bruker mindre tid på medier samlet sett enn i 2021 og 2020.

Nedgangen ser vi spesielt på dagtid. Dette gjelder både tid brukt på nasjonale og internasjonale medier. Det var også 10 % lavere medietid i 2Q enn i 1Q 2022. Tid brukt på sosiale medier, nettsteder og strømming ble sterkt redusert. Mediebruken er altså nå i ferd med å normaliseres igjen.

Stabil utvikling for norske nettsteder

De offisielle digital tallene fra Kantar Forbruker & Media og MBL, viser at total digital dekning går «fram» med 0,5 % fra 2Q 2021 til 2Q 2022.

PC går tilbake med hele 16,6 %, nettbrett med 9,1 %, mens mobil øker med bare 2,0 %. Mobil utgjør hele 69 % av den totale bruken, PC 20 % og nettbrett 11 %. Det har vært en trend i flere år nå at mobil øker, mens nettbrett og PC går tilbake. Mobiltelefonene har fått større skjermer og erstatter på mange måter nettbrettene.

Vi er tilbake til en tilnærmet «normalsituasjon» der vi stort sett har lagt pandemien bak oss, og er mindre på hjemmekontor. Kantar 24Timer viser nå at vi oppholder oss mindre hjemme og bruker mindre tid på PC enn under koronapandemien.

Med en samlet digital dekning på 1.916.000 personer er VG Norges desidert største redaksjonelle nettsted. Deretter følger NRK med 1.457.000, Dagbladet med 1.291.000 personer og TV 2 med 884.000 personer daglig brukere. Samlet sett er det en stabil utvikling for de største nettstedene, da noen nettaviser øker litt mens andre går litt tilbake.

Det er dog verdt å legge merke til at både KK, Se og Hør, SOL og ABC Nyheter har hatt en sterk positiv utvikling fra 2Q 2021 til 2Q 2022.

Norske medier har høy dekning og tillit

Schibsted er Norges største kommersielle samkjøring på digitalt og papir med hele 3.029.000 personer. Deretter følger DIAR (2.549.000), Amedia (2.224.000) og Aller Media (2.195.000). De norske medieselskapene når ut til mange og har en høy rekkevidde, også sammenlignet med de globale gigantene.

Kantar har vært offisielle leverandør av lesertall i over 30 år, og vi har aldri målt og rapportert så mange medier som vi gjør i dag. Dette viser hvor stort behov det er for uavhengige, transparente og troverdige målinger.

Nordmenn er nyhetshungrige, spesielt på lokalt innhold, og norske medier kan tilby unikt innhold innenfor trygge kommersielle rammer. Norske redaktørstyrte medier nyter svært høy tillit i den norske befolkningen. Informasjonskrigen i Ukraina har vist hvor avgjørende det er med faktasjekking, utvelgelse og presentasjon av nyheter.

Færre leser papiraviser, men hele 81 % leser minst én avis digitalt eller på papir Hele 81 % leser minst én avis digitalt eller på papir daglig. 73 % leser digitale aviser daglig, 31 % papiraviser, og 5 % e-aviser. 68 av de 154 målte avistitlene har fått færre lesere. Samlet sett er det en tilbakegang på hele 8,6 % fra 2020/2021 til 2021/2022. De 139 lokal- og regionsavisene, som har under 50.000 lesere, har samlet sett en tilbakegang på 8,7 %. De ni nisjeavisene går tilbake med 5,4 %.

VG samler totalt 1.979.000 lesere på papir og digitalt, Dagbladet 1.339.000 og Aftenposten 606.000. Dagbladet har en samlet positiv utvikling, mens VG og Aftenposten taper lesere.

Stabilt magasinmarked på papir og digital vekst

Etter flere år med negativ utvikling er det nå stabilitet i magasinmarkedet i 2021/2022. Samlet sett er det en tilbakegang på bare 0,3 % i forhold til 2020/2021. Dette er en betydelig svakere tilbakegang enn vi har sett de siste årene.

Samlet sett leser 20 % daglig minst et magasin. 26 magasiner blir rapport med flere lesere, mens 22 har færre lesere sammenlignet med 2020/2021.

Magasingruppene «Jakt/friluft» og «Kvinne» har fått flere lesere, mens de andre gruppene har fått færre lesere. Det er interessant at de to største ukebladene Hjemmet og Se og Hør Tirsdag har en vekst. Flere av de store medlems- og gratismagasinene vokser også.

Forlagshusene øker sin digitale dekning

Alle de målte nettstedene til forlagshusene øker. Den digitale veksten bidrar også til at Se og Hør og KK øker sin samlede dekning på papir og digitalt.

Forlagshusene startet den digitale transformasjonen senere enn avisene, men nå ser vi klare tegn på digital innovasjon og mer samordnet strategi mellom papir og digitalt for de store merkene, og en utvikling av digitale nisjetjenester.

Usikker fremtid for mediene

Koronapandemien, krigen i Ukraina, og økt spenning mellom supermaktene har preget nyhetsbilde de siste årene, og vi går mot en mer turbulent og usikker periode.

Nordmenn opplever allerede både prisøkning og rentehopp som påvirker folks økonomi og hverdag. Dette påvirker igjen folks mediebruk, og ikke minst villighet til å betale for medieinnhold.

Når privatøkonomien blir satt under press, vil husholdningene måtte vurdere hvilke strømmetjenester man skal kutte og hvilke avis- og magasinabonnement man skal beholde.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS