Med smart-TV kan du velge hvilke apper du vil laste ned til TV-en din.
Med smart-TV kan du velge hvilke apper du vil laste ned til TV-en din.

MENINGER:

Hvem skal få vise nyheter på den nye TV-en din?

«Den endrede atferden, der seerne bruker alle de tilkoblede muligheter TV-en tilbyr, driver fram et nytt marked der nye aktører dukker opp og lanserer «apper».», skriver Halvard Kristiansen.

Publisert

Det er (nesten) alltid slik at det som driver fram regelverk er at bedrifter eller personer først begynner å operere i en gråsone, at gråsonen blir til problemer som får mye oppmerksomhet og at det til slutt fører til nye regelverk. Nå ser vi klare trender, både i Norge og Europa, på at det kan lønne seg å snu og ta debatten om regelverk før problemene oppstår.

Jeg ønsker derfor å dedikere noen spalter til å presentere disse trendene.

Smartclip har sammen med vårt søsterselskap RTL AdConnect gjennomført en stor studie som ser på hvordan vanene våre i stua har endret seg (« The New Life of the Living Room»), som ble lansert for noen uker siden.

Studien viser at norske husholdninger har investert mye i underholdning under pandemien (noe som ikke er veldig overraskende), og at en av de største kostnadene er tilkoblede TV-apparater. Faktisk har 50 % av de som deltok i studien investert i en «Smart-TV» og mange oppgir at de nå forventer en «tilkoblet opplevelse».

Hva er TV i dag?

Så langt er det ikke noe dramatisk i det jeg har skrevet, men likevel er de underliggende implikasjonene veldig interessante.

La oss fokusere på TV som en enhet hvor vi er vant til å se innhold som i stor grad er faktabasert, objektivt og samfunnskritisk. Som kjent bruker myndigheter fjernsynskringkasting, sammen med radio, for å nå ut med informasjon ved kritiske hendelser. Mot dette bakteppet er endringen mot en mer «tilkoblet atferd på TV» svært dramatisk.

De fleste ved hva Sivilforsvarets flyalarm betyr; slå på TV eller radio for mer informasjon. I denne sammenhengen kan man tenke seg til hva som skjer når TV-tittingen endres, selv om mange har NRK-appen installert og kan få viktig offentlig informasjon på den måten.

Det som også er i ferd med å skje er at vi risikerer å totalt miste kontrollen over informasjonen vi mottar via TV-en vår. Ettersom TV (og radio) har denne unike troverdige posisjonen i hjemmene vår, har den også en enorm innvirkning på informasjon uavhengig hvor den kommer fra. Spørsmålet er hva som skjer hvis TV-en plutselig begynner å «sende» feilinformasjon.

I prinsipp kan hvem som helst, i dag skape en app for smart tv’n din og starte sine egne nyhetssendinger eller lignende. Hvor flinke er vi forbrukere til å avgjøre hva som er sant og usant? Spesielt i et medium vi er vant til å kunne stole på.

Unngår kringkastingsloven

I dag har Norge en kringkastingslov som regulerer kringkasting i både radio og TV. Ifølge denne loven må man ha en konsesjon dersom man skal kringkaste trådløst fra bakkebaserte senderanlegg. Men om TV-en blir til en enhet «device» blant mange andre, må vi gjennomgå regelverket og kringkastingsloven på ny.

Den endrede atferden, der seerne bruker alle de tilkoblede muligheter TV-en tilbyr, driver fram et nytt marked der nye aktører dukker opp og lanserer «apper». I en tradisjonell verden ville vi kalt dem kanaler, og da måtte de søke om konsesjon for å drive kringkasting, men slik lovverket er i dag er det ikke påkrevd for apper på TV.

Flere slike aktører har etablert seg de siste årene. Og selv om ingen av disse på noen måte er ondsinnede, lever vi i en tid der feilinformasjon, «deep fakes» og «fake news» er et stadig voksende problem, og vi må forberede oss på hvordan vi skal håndtere endringen.

For tiden er det igjen de globale gigantene som styrer. I prinsippet kan de omgå de lovpålagte kravene til kringkastingslisenser og lover ved å lansere apper til Smart-TV.

Så langt har det vært andre store selskaper enn de globale teknologigigantene, men disse har nok også planer om å gå inn i TV-verdenen.

Mer apper og mindre lineær-TV

YouTube/Facebook finnes allerede og en stor andel av de yngste, som ikke har like mye opplæring i kildekritikk, får nyhetene sine på den måten. Ifølge de svenske tallene i «Svenskene og internet 2021» ligger «titter på nyheter/nyhetsinnslag» på 8 plass på spørsmålet hva man gjør på YouTube (bas 8 år+) samt at «Mediebarometern» 2018 viste at ungdom 15–24 år brukte sosiale medier for å få nyheter, der Facebook var overlegen størst med 43 % av gruppens nyhetsinntak.

I Norge viste Medietilsynets undersøkelse fra 2020 at YouTube er populært også i Norge, mens en ny undersøkelse fra Kantar viser at YouTube er på vei nedover. Samme undersøkelse viser at færre unge ser på lineær-TV, mens de ser mye på apper (som Netflix, NRKs TV-app, Disney+ og TV 2 Play). Nå er jo disse appene seriøse, men det er nettopp hvilke andre useriøse apper som kan dukke opp i fremtiden jeg er bekymret for.

Retter sin egen lekse

Vi har med andre ord allerede store aktører som operer med samme modell for content og herunder nyheter, eller i det minste det forbrukeren oppfatter som nyheter, som vi kjenner fra den kommersielle verden. De retter sin egen lekse og skaper sine egne reguleringer eller regler.

Hva skjer hvis nye apper (kanaler) dukker opp, eller nye aktører på allerede eksisterende apper, med nyheter fra personer, organisasjoner eller stater som har en fiendtlig agenda og ønsker å spre desinformasjon?

Hva tenker regjeringen om disse spørsmålene?

Studien vår viser et tydelig skifte når det gjelder den norske befolkningens forbruk av kringkastingsmedier, noe som er spennende og selvsagt gir mange fordeler, men i kjølvannet av mulighetene kommer gråsonene som til slutt fører til regelverk.

Er det ikke ønskelig, med tanke på hvordan verden ser ut i dag, å ligge i forkant av denne gråsonefasen og ta opp debatten om hvem som får spre nyheter på TV før problemene oppstår?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS