Valgfrihet i fiber­nettet sikrer mediemangfold

Nesten 4 av 5 norske husstander får bredbånd gjennom fibernett. Men nesten alle fibernettene har valgt en lukket modell med eksklusivitet for én leverandør av TV og bredbånd, uten valgfrihet. Monopolsituasjonen i fibernettene skader forbrukernes interesser og mediemangfoldet.

Fremtiden for norske medier og journalistikk er digital. For å nå ut til borgerne med et digitalt tilbud er det avgjørende for mediene at folk over hele landet har et godt utbygd bredbåndstilbud.

Like viktig er det imidlertid at man ikke har portvoktere som sitter mellom mediene og forbrukerne, og utnytter monopolsituasjonen til å påvirke hvilke innholdstjenester som slipper til, og hva slags innhold som blir konsumert.

Salgssjef fortviler over monopol i bredbåndsbransjen: – Det har vært et mareritt for salgssenteret

Selv om Norge ligger langt fremme på utbygging, er vi dårlige på valgfrihet. I motsetning til i våre naboland er det nesten ingen fibernett i Norge som har åpnet opp for at forbrukerne kan velge mellom flere tilbydere, men har eksklusivavtaler som gjør at forbrukerne er låst til én tilbyder av bredbånd og TV – et tjenestemonopol.

Det til tross for at mange av fiberselskapene er offentlig eid, gjennom kommunale kraftselskaper.

En aktør som har monopol på TV- og bredbåndstjenestene kan opptre som portvokter, med kontroll over forbrukernes tilgang til innhold og medier, og hva slags innhold som blir sett og konsumert. En monopolmodell tjener ikke innbyggernes interesser, og skader mediemangfoldet.

Ved behandlingen av digitalytelsesloven denne våren uttrykte et flertall i komiteen at de «bekymret for manglende konkurranse og valgfrihet i fiber- og kabelnett siden mange forbrukere er innelåst i et tjenestemonopol, og dermed prisgitt hvilke tjenester og innhold som til enhver tid tilbys av den aktøren som kontrollerer det eneste nettet som er tilgjengelig. Dette kan i ytterste konsekvens begrense borgernes tilgang til viktig informasjon og skade mediemangfoldet.»

Vi mener at alle norske forbrukere bør kunne til et mangfold av tilbydere og tjenester i bredbåndsnettene, slik at de kan velge det innholdet og tjenestene de selv ønsker, og bytte leverandør av TV og bredbånd, like enkelt som man kan bytte strømleverandør og bank.

Lars Raaum blir ny samfunns- og myndighetskontakt i MBL

Den beste måten å sikre dette er en åpen modell, med valgfrihet for forbrukeren og konkurranse mellom tjenestetilbyderne. OBOS har etablert en slik modell gjennom OBOS Open Net. Det finnes også gode eksempler fra Sverige og Danmark.

En åpen modell gjør også at vi unngår sløsing med ressursene og bygging av doble fibernett til husstandene, noe som skjer flere steder i dag. Disse ressursene bør brukes til å sikre at forbrukerne over hele landet kan få tilgang til gode bredbåndsnett.

For bare noen dager siden gikk sjefen i Telenor Norge, Petter Børre Furberg, ut og oppfordret fiberselskapene til å endre sin forretningsmodell og frivillig åpne opp nettene for konkurranse og valgfrihet. Det er en oppfordring MBL stiller seg bak.

Frivillig åpning av nettene er bra, men vi kan heller ikke utelukke at regulering vil være nødvendig. Heldigvis vil den nye ekomloven, som skal behandles i Stortinget til høsten, gi Nkom nye og effektive regulatoriske verktøy.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.