Hvordan sikrer vi journalistikken når alt blir dyrere?

Hold deg våken, nå skjerpes greiene, synger DumDum Boys.

Det kunne vært en kommentar til forslaget om ny pressestøtteordning, eller prisøkningene som rammer nordmenns økonomi. For med kostnadsvekst, renteøkning og inflasjon, vil de fleste måtte snu på krona. Og fra andedammen kan vi spørre oss:

Vil folk prioritere andre varer foran journalistikk når det kniper? Kan det bli et dilemma å si opp lokalavisa for å prioritere mer «nødvendige» utgifter, som melk eller en varm dusj? Eller står valget mellom HBO Max og Hallingdølen? Pluss-abonnement hos Shifter, eller Spotify?

MENINGER:

Økt mediestøtte til de svakeste, ikke de sterkeste

Jeg tror ikke vi vil se noe stort bortfall av abonnenter hos de etablerte mediene. Hittil vet vi at nordmenn er blant de mest betalingsvillige nyhetskonsumentene i verden. Og i krisetider, som under pandemiårene, har folk samlet seg rundt den redaktørstyrte og uavhengige journalistikken. Lesertallene har økt. Det samme har tilliten til mediene.

Nå får forbrukeren også stadig flere aviser å velge å betale for. Filter Nyheter, Subjekt og Shifter er nyetableringer som allerede har vært med en stund. Men det er først de siste månedene – parallelt med renteøkninger og inflasjon – at ting virkelig har skutt fart.

Switch satser på «konstruktiv journalistikk» og på å bygge opp en medlemsbase av lesere. Tidens ånd er en fri og uavhengig kulturavis som vil ta kulturjournalistikk på alvor. EnergiNytt24 og EnergiWatch vil gå motstrøms for å gi oss nye perspektiver på energikrisen. Tidligere Resett-redaktør Helge Lurås er også tilbake, nå med nettavisa iNyheter.

Rundt omkring i landet har flere konsern og mediehus sett redaksjonelle og markedsstrategiske smutthull og etablert seg de siste årene. Både i storbyene, men også på mindre steder. Her i Trøndelag er iLevanger og Steinkjer24 nye tilskudd fra hvert sitt konsern, Amedia og Polaris Media. Og Nidaros (Amedia) utfordrer Adresseavisen på nyheter i Trondheim.

Det er med andre ord gode, men potensielt svært dyre tider å være nyhetsavhengig.

Men det er ikke bare forbrukerne som vil telle på knappene framover. For bransjens del utfordrer digitale nyetableringer og nye medievaner økonomien i mediehusene, samtidig som de offentlige mediestøtteordningene er i endring. Som kjent er regjeringen i gang med å justere tilskuddsordningene, hvor produksjonsstøtten er den største potten med 390 millioner kroner avsatt i år.

For det er ikke tvil om at politikerne og Medietilsynet vil bli utfordret de neste årene, når stadig flere medier med ulike forretningsmodeller vil ha sin del av kaka. Hvem skal få, og ikke? Hvilke innovasjonstilskudd må vi få på plass? Skal tilskudd være en rettighet du har hvis du oppfyller ulike kriterier, som i Sverige?

I Trøndelag blir det ofte igjen et kakestykke i midten når forsiktige gjester skal forsyne seg. Nummer to-avisa Nidaros i Trondheim risikerer nå, som de andre nummer to-avisene i storbyene, å gå glipp av et fett midtstykke hvis regjeringens nye forslag til pressestøtte går gjennom. Små- og mellomstore lokalaviser utpekes som vinnere med den nye ordningen. For nummer to-aviser, enkelte nisjepublikasjoner og mindre mediehus vil den nye ordningen føre til en langt trangere økonomi, noe flere har vist sin sterke misnøye med i Medier24.

Selv kan jeg savne en mer offensiv og direkte støtteordning som møter hver femte nordmann, og hver tredje person i aldersgruppen 16–24 år, – nemlig den store delen av befolkningen som ikke får med seg nyheter på TV, radio, papir- eller nettavis i løpet av en gjennomsnittsdag, ifølge Norsk Mediebarometer (SSB) 2021.

Hvis disse allerede viker unna nyheter kan vi ikke la økonomien - verken deres eller medienes – skape et ytterligere hinder for at vi får tak i dem igjen.

Redaktør raser mot pressestøtte-endringer: – Kan snu opp ned på norsk mediepolitikk

Som Medietilsynet slår fast i utredningen «De direkte mediestøtteordningene», gitt ut i desember i fjor, kjemper norske medier mot «store globale aktører om mediebrukernes tid og betalingsvilje. Strømmetjenester som Spotify har fått stort gjennomslag, spesielt blant unge, og sosiale medier er for mange blitt en kilde til nyheter», skriver de i rapporten.

Denne målgruppen har ikke norske medier råd til å miste av synet. Et eget tilskudd for å nå dem ville satt problemet mer på dagsorden.

Aldri før har det vært viktigere med en debatt om hvordan norske medier skal finansiere sin journalistikk for framtiden, i møte med kriser, men også med store tech-giganter som ifølge medieminister Anette Trettebergstuen utfordrer det norske mediemangfoldet.

Debatten om hvem som skal få og hvordan, er i full gang i spaltene. Vi får tåle litt «mas, mas, mas over hele linja», for å finne de beste løsningene.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.