Liv Iren Hognestad mener vi må senke temperamentet og faktisk lytte til motargumenter.

MENINGER:

Å gå bak den andres tastatur

«Det offentlige og semioffentlige ordskiftet både i redaktørstyrte medier og på andre plattformer er tidvis et blodig – og krevende – skue med Caps Lock-sklitaklinger og en Delete-knapp på avveie.», skriver Liv Iren Hognestad.

Liv Iren Hognestad Førstelektor i journalistikk, NLA Høgskolen

Publisert 03.03.2022 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det er lett å være kritisk til nettdebatt, til meningsmotstandere og de som ikke tenker likt som en selv. Bare i fjor behandlet PFU ni klagesaker på Vær Varsom-plakatens punkt 4.17 om å fjerne meningsinnlegg som bryter med god presseskikk. Åtte av dem endte med fellelse.

Det er – heldigvis - kun et mindretall av overtrampene som kommer så langt. Vi vet at kommentarene særlig rammer folkevalgte, kvinner og minoriteter, om enn i ulik grad. Få går uansett fri.

Vi vet at mange velger å ikke gi uttrykk for hva de mener. Begge deler er alvorlig i et demokratisk perspektiv.

Slik vil de unngå 4.17-fellelser: – Vi må lete etter bedre verktøy

Mange redaksjoner har forsøkt ulike løsninger for å ivareta debattene, en av pressens viktigste oppgaver. Noen har stengt helt ned i perioder.

Samtidig finnes det klare ønsker om å kunne fasilitere for gode diskusjoner. De diskusjonene som gjør oss litt klokere, gir oss noen nye perspektiver, og kanskje får oss til å stille spørsmål ved vår egen oppfatning.

I beste fall kan de være til nytte og glede for fellesskapet.

Spørsmålet er i hvilken grad vi evner å gå i og bakenfor den andres tastatur. Lete bak frustrasjonene, prøve å forstå. Spørre - og lytte.

Mari Horve Reite, debattredaktør i Fædrelandsvennen, gjorde nettopp det. I debatten om bompenger i Kristiansand. Hun lyttet så mye at hun endret mening.

Ved å lytte til motstandernes argumenter, gikk det opp for henne hvordan de økte bomutgiftene ville få dramatiske konsekvenser for mange som er helt avhengige av veinettet og privatbilen. I et tidvis bombastisk debattlandskap er det noe deilig befriende i møtet med en meningsendring basert på debatt og kunnskap.

Jeg ønsker meg at vi oftere går Horve Reites vei. Inn i det ukjente. Spør oss selv: Hva er det jeg ikke skjønner? Hva er det som ikke gir mening?

Åpner opp for muligheten, hvis vi spør og lytter godt, til å finne mening bak den andres tastatur.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.