Slik vil de unngå 4.17-fellelser: – Vi må lete etter bedre verktøy

Dagbladet, NRK og Fredrikstad Blad var enige om at kommentarfelt kan være en utfordring.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 11.01.2022 - 10:37 Sist oppdatert 11.01.2022 - 10:46

Denne artikkelen er over to år gammel.

I 2021 var det en dobling i fellelser på Vær Varsom-plakatens punkt 4.17 om kommentarfelt. Det ble et tema under Etikkåret-fremleggingen tirsdag.

Karoline Andrea Ihlebæk, forsker i journalistikk ved OsloMet, har forsket på kommentarfelt, presenterte historikken rundt kommentarfeltene, hvorfor mediene startet med kommentarfelt i sin tid, og hvorfor mange har blitt langt ned, og flyttet over til Facebook.

Etter Ihlebæks fremlegging, stilte sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk og sjefredaktør i Fredrikstad Blad, Rene Svendsen.

Rene Svendsen, Per Arne Kalbakk og Alexandra Beverfjord snakket om kommentarfelt.

– Er en utfordring

Dagbladet fikk kritikk for å ha brutt punkt 4.17 på en sak i 2021, om Gaute Drevdal.

Dagbladet gikk også i forrige uke ut med en beklagelse etter at det ble liggende grove meldinger om Hans Gaarder i et kommentarfelt.

Beverfjord forteller at de så seg nødt til å sette i gang nye tiltak.

– Vi har høyt aktivitetsnivå rundt våre saker på Facebook. Vi har flere tusen kommentarer i døgnet. Så blant det vi har gjort er å hente inn flere ansatte til å styre kommentarfeltet, i tillegg til at vi har hentet inn et eksternt byrå til å hjelpe oss.

Hun legger til at Dagbladet ønsker å ha debatt rundt sakene sine på sosiale medier.

– Men det er en utfordring vi har alle sammen, vi må lete etter bedre verktøy for å kunne passe på kommentarfeltene.

Programleder Ingerid Stenvold spurte om det var et alternativ å stenge ned kommentarfeltene.

– Nei, vi tenker ikke det. Det er et mål for oss at folk skal delta i debatten. Vi ønsker å ha mest mulig åpne debatter på det vi legger ut.

PFU-lederen ønske til mediene: – Få denne statistikken ned

– Blitt mer restriktive

NRK ble også felt for brudd på punkt 4.17 i året som gikk. Det etter kommentarer på en sak om BCC.

– Vi må ha en strengere praksis. VI ser også at de som ytrer seg har svært sterke meninger, og ikke er representative for en stor del av befolkningen, sa han og legge til:

– Istedenfor å bruke dyktige journalister til å slukke branner på facebook, vil vi bruke de til å lage stoff og debatt på NRK.

Han forteller at NRK har blitt mer restriktive på saker de legger ut på sosiale medier.

– I tillegg bruker vi Facebook sin funksjon med å lukke kommentarfeltene, som medier har mulighet til.

Flere kommentarer på egen plattform

Sjefredaktør i Fredrikstad Blad, Rene Svendsen, fortalte om hvordan avisen løser kommentarfeltene. De har hentet kommentarfeltene hjem til avisens flater, med strenge regler.

– Vi så at folk som ble kastet ut for å brutt reglene, tryglet på sine knær for å få komme inn, og de brøt aldri reglene våre igjen, sa Svendsen.

Svendsen påpeker at det er helt andre tall for lokalavisen, enn for store aktører som NRK og Dagbladet.

– Selv om vi har 46 000 følgere på Facebook, ser vi at det er flere artikkelkommentarer på vår plattform, enn det er på sosiale medier.