Regjeringens forslag til forskrift vil blant annet bety dårligere muligheter til å motta presse- og produksjonsstøtte for såkalte nummer to-medier.
Det vil si medier som har en konkurrent på sitt utgiversted med et høyere antall abonnenter.
Avisa Oslo (AO), Nidaros og Bergensavisen er alle eksempler på slike medier. De holder til i henholdsvis Oslo, Trondheim og Bergen, og eies alle av Amedia.
– Det som er lagt fram fra regjeringens side vil gi store og negative økonomiske konsekvenser for mediemangfoldet, spesielt for Nidaros og AO. Slik det foreligger nå, vil også Bergensavisen få mindre redaksjonell slagkraft i sin kamp mot Bergens Tidende, sier leder for Amedias redaktørutvalg, Jørn Steinmoen, til Medier24.
AO har flere konkurrenter i hovedstaden, mens Nidaros konkurrerer med Adresseavisen i Trondheim.
– Kategorien der disse avisene befinner seg fjernes mer eller mindre med et pennestrøk i den nye forskriften, mener Steinmoen.
Se Kulturdepartementets svar nederst i saken.
Vil ha flere kriterier
Regjeringen vil at opplagsinntekter skal være hovedkriterium for å motta statlig pressestøtte. Steinmoen mener dette blir for smalt.
– Det å kun vektlegge opplagsinntekter vil være gunstig for avisene som selger en høy andel papiraviser, som også er de mest etablerte.
Yngre aviser vil ikke være tjent med dette, fremhever han.
– Nyetableringer vil alltid måtte jobbe seg inn i markedet, og de kommer dårlig ut her. Derfor mener vi at flere kriterier bør komme inn, som antall egenproduserte saker og antall redaksjonelle årsverk.
Mener det prioriteres feil
Steinmoen får gehør av AO-redaktør Magne Storedal.
– Det må ikke være slik at pressestøtten bidrar til at de som har vært aktører lenge og er tunge på papir har et vern mot at det kommer utfordrere. Det har vært veldig bra for lokaldemokratiet at Avisa Oslo kom. Pressestøtten burde selvfølgelig bidra til å gjøre slike viktige prosjekt flyvedyktig. Ikke straffe dem.
Storedal har siden høsten 2020 vært ansvarlig redaktør for den nyoppstartede avisen i hovedstaden. Han stiller spørsmål ved flere ting i utkastet.
– Hvorfor legger man opp til en ordning som sørger for støtteberettigede medier tviholder på sine papirposisjoner. Det må være en ordning som bidrar til at det digitale løftes fram og opp. Vi representerer mer lokaldemokrati, mangfold, fornyelse og dynamikk. Jeg mener pressestøtten særlig grad burde utformes slik at den bidro til vår finansiering, sier han.
Storedal regner ikke med at forslaget går gjennom slik det fremstår i dag.
– Nå har vi store forventninger at departementet innser at dette er et veldig dårlig forslag og gjør nødvendige endringer.
Dersom det ikke skjer vil det få konsekvenser når dette eventuelt trer i kraft, sier han.
– Jeg vil ikke spekulere i hva hva som skjer hvis dette går gjennom, men det er klart at det vil være en utfordrende budsjettsituasjon for Avisa Oslo.
Vil ha en større andel av statsbudsjettet
I tillegg reagerer Jørn Steinmoen og hans Amedia-kolleger på forslaget om at dersom nummer én-mediet og nummer to-mediet i et område er fra samme konsern, vil begge vurderes som nummer én.
– De bør få konkurrere med hverandre, som alle andre. Eiere skal jo ikke blande seg inn i det redaksjonelle uansett, sier Steinmoen.
Han er klar på hva han mener er en bedre løsning enn det som kommer fram i den nye forskriften.
– Kaka må bli større. Pressestøtten er et gode for det norske samfunnet, og bidrar til et større flora av tekstbaserte medier.
– Ikke mulig å konkurrere
Sjefredaktør i Nidaros, Stig Jakobsen, sier at verken Nidaros eller AO ville kommet i gang dersom disse reglene for pressestøtte forela den gang.
– Det litt rart at man lager en ordning som vil straffe de nystartede digitale avisene i storbyene kjempehardt. Man ser hva Nidaros og AO har bidratt med i sine byer, med blant annet debattstoff som ikke ville blitt løftet frem uten dem. Ingen av disse to avisene ville blitt startet dersom denne forskriften lå til grunn tidligere.
Han legger til at Nidaros ville fått en reduksjon i inntektene sine på 53 prosent hvis dette kommer gjennom.
– Det går ikke an å forestille seg at det er mulig å lage et seriøst alternativ til de andre etablerte mediene i en stor by med ekstremt liten bemanning. Det vil aldri fungere, avslutter han.
Medier24 har forelagt kritikken fra redaktørene til Kulturdepartementet.
Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann skriver følgende i en e-post:
– Vi har sendt forslaget til ny forskrift på høring, nettopp for å få innspill. Nå er høringsfristen ute, og vi skal sette oss ned og lese alle innspillene som har kommet, før vi fastsetter noe som helst.
