Øystein Hage, ansvarlig redaktør for Fiskeribladet/IntrafishFoto: Lena Knutli, Fiskeribladet
Redaktør raser mot pressestøtte-endringer: – Kan snu opp ned på norsk mediepolitikk
Fiskeribladet kan miste seks millioner i pressestøtte - hvis de foreslåtte endringene blir vedtatt. – Fiskeribladet vil bli et helt annet produkt enn det er i dag, sier ansvarlig redaktør Øystein Hage.
I april sendte Kultur- og likestillingsdepartementet ut et høringsbrev på forslag om endringer i produksjonsstøtten til mediene, den såkalte pressestøtten.
I forslaget er det store endringer i vilkårene, spesielt knyttet til nummer to-aviser.
De nye forskriftene vil føre til at flere aviser mister millioner av kroner i støtte, blant dem Fiskeribladet, som etter de foreslåtte endringene vil gå fra en støtte på 11,8 millioner kroner, til 5,7 millioner.
Det er en endring på seks millioner, og 51 prosent.
Ansvarlig redaktør i Fiskeribladet, Øystein Hage, reagerer kraftig på de foreslåtte endringene.
– Da jeg leste høringsuttalelsen ble jeg sjokkert. Det er ganske dramatisk. Vi mener at denne innstillingen strider mot Hurdals-plattformen, hvor regjeringen var klare på at pressestøtten skulle økes for å sikre god utvikling i lokalmedia, uten at det gikk utover de nasjonale mediene, sier han til Medier24 og legger til:
– Jeg mener dette er så slett håndverk at det burde bli sendt tilbake.
Hage legger til at den store reduksjonen vil komme samtidig som annonseomsetningen til avisen har falt fra 10,9 millioner kroner til 6,9 millioner de siste fire årene.
– Kampen om annonsekronene har tilspisset seg, og vi har konkurranse fra både lokale medier og internasjonale giganter. En riksavis som vår står i ekstra skvis mellom disse to, og dette tar ikke høringsutkastet høyde for i det hele tatt, sier han.
Han mener forslaget bærer preg om at det fremdeles er papir som prioriteres.
– Se på de store riksavisene, de har nesten ingen endring i støtte, mens de som har gjort en digital endring nærmest straffes. Dette bryter mot prinsippet om en plattform nøytral støtte, sier han.
Hage frykter forslaget fra regjeringen kan snu opp ned på norsk mediepolitikk.
- Det er noen få som skal ta hele belastingen, og spesielt aviser som er digitalt rettet, sier Hage.
Hage har også sendt et høringssvar til Kulturdepartementet hvor han rede for hvor store konsekvenser det vil få for den 100 år gamle avisen, hvis de får et så drastisk kutt i støtten.
– Hvis man regner en million per stilling, så er det en dramatisk reduksjon i aktivitet. Vi kan måtte ende med ytterligere kutt i papir og nedbemanning. Fiskeribladet vil bli et helt annet produkt enn det er i dag, sier han, og understreker at avisen dekker en næring som er marginalisert i de tradisjonelle mediene.
Hage påpeker også at det i det nye forslaget legges til grunn at nasjonale nummer to-aviser må ha minst 20 redaksjonelle årsverk.
– Jeg skjønner ikke hvor de har fått det tallet fra. Siden vi er 15 redaksjonelle årsverk, faller vi da utenfor en av støttegruppen. Hva er motivet bak en slik definisjon.
Avisen har lokalkontorer i Alta, Tromsø, Myre i Vesterålen, Harstad, Narvik, Trondheim, Ålesund og Bergen.
– Det betyr at vi er mer geografisk til stede enn Dagsavisen, Nationen, Vårt Land, Dagen og Klassekampen, sier Hage.
Avisen kommer ut i papirform to dager i uka, men har til nå hatt støtte som syvdagers avis fordi de har digitale publiseringer daglig.
– Det hevdes også i høringsutkastet at vi har tilpasset oss ordningen for å få støtte. Det stemmer ikke. Vi fikk godkjent syv utgaver allerede i 2014. Den første med plattformnøytral støtte i Norge.
Hage påpeker at de dekker et område som er underdekket blant de store riksavisene.
– Denne endringen vil redusere vår aktivitet dramatisk, og det vil få store konsekvenser for en gruppe av samfunnet som ikke kommer til ordet i de store avisene.
Statssekretær i kulturdepartementet, Gry Haugsbakken (Ap).Foto: Endre Simonsen
Vil fortsette å sikre godt mediemangfold
Medier24 har fremlagt kritikken fra Hage for Kultur- og likestillingsdepartementet.
Statssekretær Gry Haugsbakken svarer skriftlig at de har mottatt høringssvaret fra Fiskeribladet, og er i full gang med å behandle alle innspillene fra små og store aviser i hele landet.
– Det er riktig at Fiskeribladet med det nye forslaget vil få noe redusert tilskudd. Det hører med i dette bildet at Fiskeribladet nesten har doblet tilskuddet siden 2019. Jeg kan ikke forskuttere hva det endelige tilskuddet til enkeltaviser blir, men målet med endringene er å sikre et mer rettferdig og plattformnøytralt regelverk, skriver Haugsbakken og legger til:
– Produksjonstilskuddet har i over 50 år sikret et godt mediemangfold i Norge og det skal ordningen fortsette å gjøre.
