Den som lager nyheter, sover ikke

Vi husker formuleringene i Dagbladets berømte stillingsannonse, om at de så etter en som: «Ligger våken på natten og lurer på hvordan du kunne skrudd saken din, slik at du traff enda flere lesere». Og som «Nistirrer på lesertallene i samme minutt artikkelen din er publisert, for å se om den traff blink.» Samt: «Leverer en kjapp sak, mens du venter på sitatsjekken til den andre saken du sitter med.»

– Å se hvordan Dagbladet vinkler denne utlysningen, er trist. Det forteller nok ganske mye om tenkemåten i redaksjonen, kommenterte forfatter Aslak Nore til Medier24, en av flere som reagerte på annonsen. Dagbladet svarte at dette var et forsøk på glimt i øyet, men endret den fordi den kunne bli tatt bokstavelig.

Pressepodden:

Derfor håper han dagens journalister er flinkere til å ta vare på seg selv enn han var

Om arbeidskulturen faktisk er slik i mediebransjen, at journalister tenker jobb døgnet rundt, lager saker og måler dem hvert eneste ledige minutt, får vi trolig mer innsikt i når den siste Journalistundersøkelsen er klar neste år.

Siden 1978 har NJ og Arbeidsforskningsinstituttet kartlagt journalisters arbeidshverdag. «Et hundeliv, men det eneste livet som er verdt å leve» uttalte en journalist i den første undersøkelsen. «En kremjobb, til krampa tar», var ordlyden ti år senere.

I den siste undersøkelsen fra 2012 vies begrepet 24/7-journalisten mye plass. Forskerne bak undersøkelsen oppsummerte den gang at journalistene opplevde skillet mellom jobb og fritid vanskelig, og at ny teknologi økte kravene om å «være på».

Spol fram ti år og TikTok-farsotten #quietquitting er en mye omtalt bevegelse i arbeidslivet. Enkelt forklart handler det om at arbeidstakere ikke lenge vil gjøre mer enn det som er deres arbeidsoppgaver innenfor den tiden de skal jobbe. Etter pandemien har denne tankegangen blitt populær, spesielt hos Generasjon Z (folk født mellom midten av 90-tallet og starten av 2010-tallet).

Uten at vi vet at quiet quitting er noe som norske arbeidstakere holder på med, har bevegelsen fått blandet mottakelse hos norske kommentatorer og skribenter. På den ene siden har vi dem som mener at «Quiet quitting» ikke trengs i et land som Norge, fordi vi har lover og regler som gir ansatte et godt og fleksibelt vern. Mens andre mener at quiet quitting også er relevant for norske arbeidsgivere, og at de må svare på og se nye behov, som mer fleksibilitet i jobben.

I mediebransjen, hvor det å å være villig til å strekke seg litt lenger for de journalistiske skupene, regnes som en dyd og på mange måter nødvendig egenskap, er det i utgangspunktet vanskelig å se for seg at quiet quitting vil få fotfeste.

Faktisk viser Journalistundersøkelsene at det er journalistene selv som har størst forventninger til sin egen innsats. Journalister flest er ærgjerrige og hater å «tape» en sak.

På den ene siden er det bra at nye og unge folk i mediene kan få en fot innafor gjennom hardt arbeid og stå-på-vilje. Hvor mange ledere i dag har ikke jobbet seg opp på dette viset?

– Jeg hadde hatt veldig godt av at en redaktør hadde bedt meg ta en pause

På den annen side kan stor arbeidsmengde over tid få katastrofale følger.

«Jeg hadde hatt veldig godt av at en redaktør hadde bedt meg ta en pause», uttalte journalist Jonas Giæver under en paneldiskusjon om utbrenthet blant journalister på Hauststormen-konferansen nylig.

Panelet var enig i at det må være leders ansvar å ta grep om folk står i fare for å bli utbrent på jobb. Men som de selv var inne på, det er jo ikke lett i en travel hverdag med knallhard nyhetskonkurranse.

Når jeg leser dagens stillingsannonser på Journalisten og Medier24, er formuleringer om søvnløse netter borte. Men en klar forventning dirrer i lufta: Du skal jakte de gode sakene.

«Er du nyhetsjegeren vi leter etter?», skriver Nidaros. «Du jakter eksklusive steg i det løpende nyhetsbilde», beskriver Dagbladet. «Fremover søker nå en sulten nyhetsjeger», skriver lokalavisa i Narvik. Nettavisen er selv på jakt, og ikke beskjeden når de søker tilkallingsvikarer til sporten: «Vi jakter personer som har full oversikt over det som rører seg i sportens verden, har omfattende kunnskap om norske idrettsprofiler og er hurtig og presis foran tastaturet».

Andre legger ikke skjul på den nye hverdagen: «Frå å gje ut avis på papir tre/fire gonger i veka lagar vi no avis døgnet rundt», skriver Avisa Valdres.

KOMMENTAR:

Det er noe litt desperat over ideen om at nyhetsfolk skal løpe etter ungdommen

Alle som har vært i journalistikken en stund, vil dra på smilebåndet av jaktsjargongen. Men kanskje er det andre ord og beskrivelser som vil trigge en ny generasjon til å prøve seg i journalistikken, i verste fall kan den litt røffe tonen ha motsatt effekt.

Lykken og ulykken med journalistikken er jo at du alltid kunne gjort noe bedre. Da trengs det medieledere som organiserer arbeidet og planlegger slik at det ikke oppstår en arbeidskultur som gjør at folk brenner seg ut. På det viset kan quiet quitting også ha noen poenger ved seg relevant for mediebransjen.

Den gode balansen mellom arbeid og fritid er en suksess i Norge. Med rettigheter som foreldrepermisjoner og sykepenger, har vi jobbet fram et av verdens mest likestilte arbeidsmarked. Slik at folk skal kunne jobbe, men også ha et liv ved siden av. Journalister er neppe unntatt dette.

Så trenger du ikke å ligge søvnløs og bekymringsfull om natta.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.