Kjære deg uten fast jobb i medie­bransjen, denne teksten er til deg

«Ingen av dere kommer til å få fast jobb med det første», var beskjeden da jeg studerte journalistikk for noen år siden. For min egen del tok det fire år og flere «være den nyeste vikaren» fra endt studie til fast jobb.

Nå har jeg heldigvis inntrykk av at trenden er snudd, og ser stadig flere faste ansettelser. Men selv med lysere tider, viser Medier24s oppsummering at det fortsatt finnes midlertidige i bransjen. NJ-leder Dag Idar Tryggestad mener det er for lav grunnbemanning flere steder.

Denne teksten er til dere bak tallene. Dere som nå står i den samme usikkerheten jeg selv har stått i, og som Oda, Martin og Marius så fint har fortalt om.

Slik var det å være midlertidig ansatt: – Det er usunt for journalistikken vi lager

Du som er tilkallingsvikar, vikar eller i en prosjektstilling som «kanskje kan bli permanent». Du som ikke har landet den faste, trygge jobben du ønsker deg helt ennå.

Både egen erfaring og prat med venner har fått meg til å innse at det ikke er alt sjefen din forteller deg når du er midlertidig ansatt.

Om det er vrangvilje, utnytting av midlertidig ansatte eller ren og skjær glemsel i en hektisk nyhetshverdag vil jeg ikke spekulere i.

Siden du allerede er flink nok til å ha fått en fot innafor i et mediehus, vil jeg påpeke ting du må og kan kreve for å gjøre bransjen ryddigere for oss alle. For jeg har troa på at vi får det bedre på jobb, mer ro i sjela og kan lage bedre journalistikk når forholdene er på plass. Her er ni ting du må passe på:

1. Hvem er du vikar for?

Å vite hvem du stepper inn for hjelper deg å få et noe mer oversiktlig bilde av hva som forventes i jobben du har, og hvor lenge vikariatet kan vare. Det blir vanskeligere for arbeidsgivere å sno seg unna med frasen «det er ikke lenger behov for deg» om den du vikarierer for ennå ikke er tilbake.

Jobber du i NRK har du faktisk krav på å få fortsette i vikariatet om den du er vikar for ikke kommer tilbake som planlagt (og forutsatt at NRK mener det fortsatt er behov, og de ikke setter inn en som er fast ansatt).

2. Be om ordentlig opplæring og bruk de rundt deg

«Ingen spørsmål er dumme», sier de hver gang du er ny i en jobb. Tro på det, og spør, spør, spør. Det gjør at du lærer og forstår hva du skal gjøre raskere.

3. Sjekk hvilke goder jobben tilbyr

Du kan for eksempel be om taxi til tidligvaktene hvis det ikke går kollektivtransport. Kanskje du også har en så lang kontrakt at arbeidet bør dekke telefonregningen? Har jobben noen avtaler så du får innlogging til enkelte nettaviser?

4. Skriv overtid. Alltid.

NRKs nye politiske kommentator: – Jeg er ikke en ny Magnus Takvam

«Men jeg jobber jo sikkert litt treigere enn de andre» eller «det er flaut å sende overtid» er ikke gode unnskyldninger. Bedriften har godt av å vite hvor lang tid som trengs for å få gjort jobben. Du gjør dere begge en bjørnetjeneste om du ikke er åpen på hvor lang tid arbeidet faktisk tar. I ytterste konsekvens lurer du arbeidsgiver til å tro at det ikke er behov for deg.

5. Sett krav til arbeidstid

Nei, du kan ikke komme på den tidlige morgenvakta dagen etter du har hatt sen kveldsvakt. «Det går jo fint denne ene gangen», tenker du, men dette handler ikke bare om deg. Jo mer du tillater at arbeidstiden tøyes, jo mer lager du en kultur der både du og de rundt deg skaper en ny og usunn normal. «Hvis x sier ja til dette så må jo jeg også». Ikke la arbeidsgiver misbruke at dere ikke tør å si nei.

Misforstå meg rett: man skal absolutt strekke seg, men dere må også si ifra når arbeidsmiljøloven brytes. Vær obs på at flere mediehus har egne avtaler og unntak, der reglene om hviletid mellom vakter kan være kortere enn utgangspunktet i loven. Spør klubben hva som gjelder der du jobber.

6. Det er lov å si nei

I forlengelsen av forrige punkt: Det er bra å være på tilbudssiden, være fleksibel og si ja til å jobbe når du kan. Men det er også lov å ha et liv utenom jobben. Du mister ikke kontrakten av å si nei av og til. Styrken din som tilkallingsvakt er jo nettopp at du kan si nei. (Og viktigst av alt: du må slutte å ha dårlig samvittighet for det).

7. Unn kollegaene dine suksess

Det er ikke kult å gå rundt og vente på svar på om det er akkurat deg eller din kollega som får fortsette. Det er vondt og sårt og tar bort fokuset fra å gjøre en god jobb. De du jobber tett med kan være dine største konkurrenter til den faste jobben.

Skap likevel kulturer der dere heier på hverandre og spiller hverandre gode. Snakk åpent med hverandre om lønn, arbeidsforhold og hvordan dere egentlig har det.

Eskil Vestre har fått fast jobb som vaktsjef i P3.no: – Drømmejobben

8. Og ikke mist motet...

... om du ikke får en fast jobb som er lyst ut på arbeidsplassen din mens du er vikar. Det er lov å bli skuffet, men ikke ta det personlig. Avslaget betyr ikke at du er dårlig, selv om det kanskje kan føles sånn. Spør sjefen din om det er noe du kan gjøre for å bli aktuell til neste runde.

9. Det er ikke verdens undergang å gå arbeidsledig en liten stund

Når kontrakten er slutt, du har involvert klubben, men det likevel viser seg at du ikke kan få fortsette i jobben du var så glad i - ikke føl skam over å gå på dagpenger mens du søker neste jobb. Sannsynligvis har du jobbet godt over 100 % den siste tiden uansett, og sikkerhetsnettene i AS Norge er der nettopp for å ta deg imot. (Igjen, misforstå meg rett: du skal ikke utnytte systemet, men du skal vite at det ikke er noen skam å benytte seg av det når du trenger det).

Kort oppsummert: Ikke bli utbrent. Ta vare på deg selv og stå på krava. Si mye ja, men husk at det er lov å si nei og ta hensyn til seg selv også. Det er mye gøyere å jobbe som journalist når du har overskuddet til å elske dette yrket.

Jeg står på sidelinjen og heier på deg, og gleder meg til å lese pressemeldingen om at akkurat du har landet drømmejobben!

Ps. Har du innspill til tematikken om midlertidighet, står du i dette nå eller har du opplevelser rundt det? Da vil jeg gjerne høre fra deg. Send meg en uforpliktende e-post til kristine@medier24.no

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.