MENINGER:
Etiske råd til ferske gravere
«Ny på graving eller rusten på presseetikken? Her er en etisk huskeliste til deg.», skriver Ingrid Nergården Jortveit.
Publisert
Sist oppdatert
Graving, eller undersøkende journalistikk, er kanskje den mest krevende formen for journalistikk, etisk sett. I sitt arbeid undersøker og ettergår journalistene det de mener er skjevheter i samfunnet, ofte kan ansvarlige enkeltpersoner få et kritisk søkelys rettet mot seg. Da er det viktig at kritikken er berettiget, og at den er fremstilt på en etisk ansvarlig måte.
I seks uker har om lag 80 studenter på journalistutdanningen ved OsloMet lært seg undersøkende metode, og jobbet langsiktig med et journalistisk graveprosjekt. Arbeidet foregår i grupper på to eller tre studenter, der de ender opp med en undersøkende sak som publiseres.
Med så mange prosjekter, så mange unge og ferske studenter, er det interessant å manøvrere mellom å skape et engasjement og driv, og samtidig gi dem avgjørende etisk nøkternhet.
I år skrev vi ned en etisk huskeliste til distribusjon i redaksjonene, en hjelp som viser hvordan Vær Varsom-plakatens (VVP) ulike punkter kommer til direkte bruk, i arbeid med kritisk, undersøkende saker.
En liste, vi kan kalle det våre husregler, som skal hjelpe dem å grave trygt.
VVP 3.1 og 3.2 – Anonyme kilder
Skal kun brukes hvis man må, og er den eneste mulighet til å få ut viktige opplysninger og informasjon om forhold som samfunnet bør vite noe om.
Ved bruk av anonyme kilder bør påstandene kildene kommer med, kontrolleres ekstra nøye. Det er mediene selv som bærer ansvaret for anonyme påstander, rettslig sett blir det som om mediene selv fremsetter dette.
Det er nødvendig å kontrollere påstander opp mot flere kilder– og ellers forsøke å finne utfyllende informasjon som kan understøtte det de anonyme sier.
Man må trygge publikum på at opplysningene er kontrollert så langt det lar seg gjøre. Og vise fram usikkerheten der de ikke er det.
Det kan også være lurt å informere om hvorfor man lar noen kilder være anonyme, og forsikre om at man selv kjenner identiteten og ellers har kildesjekket og kontrollert informasjonen deres etter beste evne.
VVP 3.2 - Kildekritikk, kildebredde og kontroll av fakta
Her er det viktig å huske på at ikke bare skal kilder siteres korrekt, men man må også kontrollere at det kilden sier er korrekt. Kan det stemme? Sjekk, sjekk, sjekk. Ta alltid forbehold når opplysninger ikke er dokumentert med fakta.
Tenk bredde og relevans i kildevalget. Ikke utelat avgjørende informasjon. Informasjon som kanskje går imot vinklingen din, men som er avgjørende for å opplyse saken, må med. Her kan det være nyttig å oppnevne en kritisk leser i redaksjonen.
Vær kritisk til alle kilder. Still kildekritiske spørsmål, og vær åpen om bakenforliggende forhold hos kilden. Hva kan motivet være osv. Husk du gjør en jobb på vegne av samfunnet, at offentligheten skal bli opplyst på best mulig vis.
VVP 3.3 - Premisser
Vær redelig når du skal avtale intervju eller konfrontasjon. Skill klart på hva som er bakgrunn-samtale og hva som skal publiseres. Fortell intervjuobjektet hva du vil, og hvilken kontekst sitater inngår i osv. Vær tydelig på hvem du er. Det er mediene som bærer ansvaret for at premissene er klargjort, og folk skal vite hva de er med på. Det er særlig viktig å være tydelig overfor kilder som ikke er medievante.
Tenk nøye over hvilke avtaler du inngår med kilder. Alle avtaler som er gjort må holdes, selv de dummeste avtaler. Så vær varsom med å lage avtaler som binder deg på ugreit vis. Avtaler bør også avklares med redaktør.
VVP 3.4 og 3.5 - Kildevern
Kildevern må praktiseres absolutt. Folk skal være helt trygge på at de kan komme til pressen med viktig informasjon uten av det lekker ut.
VVP 3.6 og 3.7 – Sitatsjekk
Vær tidlig tydelig omkring avtaler for sitatsjekk. Når, hvor og hvordan. Både direkte og indirekte sitater kan sjekkes av kilden. Men det er kun korrigeringer av faktiske feil som kan endres av kilden. Alt dette må være klarlagt, før sitatsjekken. Du har også full rett til å redigere i et svar, alt kan ikke tas med. Det avgjørende er at meningsinnholdet bevares.
VVP 3.9 – Hensynsfullhet
Det er forskjell på kilder. Særlig går det et skille mellom kilder som er medievante, og de som ikke er det. Unge kilder, og kilder som ikke intervjues i kraft av sin rolle, krever en større varsomhet. Vær særlig oppmerksom på kilder som er i en vanskelig situasjon, folk som er i sjokk og sorg.
VVP 4.1 – Saklighet og omtanke
Ikke gå i sympatifella; at du blir for tett knyttet til kilden/caset. Hypoteser må testes, ikke la deg lede inn i bekreftelsesfella. Det vil si at du tvinger fakta inn i en fremstilling som ikke stemmer. Eller utelater avgjørende fakta som ikke passer inn i fortellingen. Ikke la dramaturgi gå på bekostning av etterrettelighet.
VVP 4.4 - Titler
Alt som står i titler og mellomtitler, ingresser, inn- og utannonseringer må gjenfinnes i brødteksten eller innslaget. Man kan ikke si ting der, som ikke leseren finner igjen i stoffet. Vær redelig og raus med å vise til andre medier om du videreformidler eller bruker informasjon fra dem i din sak.
VVP 4.5 – Forhåndsdom
Ved omtale av rettssaker bør du være bevisst på at saken ikke er avklart før det foreligger en dom. Husk å ta gode forbehold, og pass på hvilke ord og vendinger du bruker. Det er viktig å kjenne til hva de ulike juridiske begrepene betyr, og skrive så det gir mening for et allment publikum.
Tenk også nøye gjennom VVP 4.6 - Hensynet til pårørende og VVP 4.7 - Varsom med identifisering av personer innblandet i straffbare og kladerverdige forhold og VVP 4.9 – Omtale av selvmord krever også varsomhet.
VVP 4.8 – Omtale av barn
Vær ekstra varsom ved omtale av barn. Alle under 18 år regnes som barn. Og man skal tenke konsekvenser på kort og lang sikt, også i tilfeller der foreldre samtykker.
VVP 4.10 – Skjult metode
Skjult metode skal kun brukes unntaksvis og kun hvis det ikke finnes noen annen mulighet til å avdekke forhold som er svært viktig å vite om for samfunnet.
VVP 4.11 og 4.12 – Bildebruk
Ikke ta bilder fra nettet. Ikke bruk egne AI-genererte bilder. Ta bilder selv! De samme etiske reglene gjelder for bruk av bilder som for tekst.
VVP 4.14 – Samtidig imøtegåelse
Alle påstander og beskyldninger skal gjøres kjent og kunne kommenteres eller svares på av den eller de som påstandene er rettet mot. Det gjelder også påstander og beskyldninger som er rettet mot firmaer, organisasjoner, statsmakter i andre land - eller indirekte tredjeparter osv. Forteller noen om en vond barndom, må for eksempel foreldre få mulighet til å kommentere dette. Hvis noen forteller om en voldelig ekskjæreste, eller at de ble mobbet på barneskolen, må varsellampene på! Skal en mor fortelle om datterens død, må far også kontaktes.
Husk at det er de konkrete påstandene som skal forelegges den angrepne, ikke bare et omtrentlig referat av kritikken. Det er også viktig å ta med svaret den angrepne har, samtidig med kritikken, og gjerne høyt opp i brødteksten (hvis påstandene er kraftige). Ikke lenk til imøtegåelsen, den skal være på samme sted.
VVP 4.17 – Kommentarfelt
Vurder nøye om saken bør legges ut i sosiale medier. Følg med på kommentarfeltene under saken din i sosiale medier hvis den publiseres der. Kommentarer som bryter med god presseskikk, skal fjernes straks.
VVP 2.2 – Journalistrollen
Vær bevisst dine egne holdninger og ditt eget ståsted. Vær kildekritisk til deg selv og din egen forforståelse av en sak. Du må være åpen om egne bindinger. Enkelte ganger kan det holde å opplyse om en binding i teksten, andre ganger kan du ikke dekke saken eller gå i gang med graveprosjektet. Det avgjør ansvarlig redaktør. Selv om du mener at du har integritet, er det publikum som avgjør og om din binding kan skade mediets troverdighet. Tenk også på VVP 4.2 - bland aldri inn egne kommentarer i nyhetsjournalistikken.
En viktig hale – sluttnote:
Ingen saker er like, og dette er ingen fasit. Man må veie ulike hensyn opp mot hverandre, og derfor kan råd noen ganger virke altfor begrensende, eller for romslige i andre sammenhenger.
Husk at etikken skal styrke den faglige journalistiske prosessen forut for en sak, den er ikke ment å gjøre journalisten urimelig forsiktig eller usikker.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
