Amedia ble filleristet for null bidrag til SKUP. Nå står de for hver fjerde rapport

På få år har Amedia tatt grep i gravejournalistikken i konsernets aviser, og i år står Amedia-aviser bak 13 rapporter på årets liste over metoderapporter til SKUP. Det betyr at hver fjerde metoderapport er en Amedia-rapport.

Det gleder gravesjef i Amedia, Erik Sønstelie. Han ble ansatt i rollen i februar i fjor for å hjelpe avisene å tenke mer på gravejournalistikk.

– Nå graver vi mer metodisk og mer riktig. Og så er ikke Amedia alene om at skjønne at graving er viktig for å ivareta redaktørstyrte mediers posisjoner i lokalsamfunnet, sier Sønstelie til Medier24.

Nykommerne på SKUP-listen: – Vi fikk den nyfrelstes glød

– Kunne sendt inn 17

Han er tydelig på at nåløyet hvor man står på SKUP-scenen lørdag kveld er kjempesmalt.

– Men vi viser at vi løfter oss på graving. Og det viktigste på SKUP er å dele. Og jeg tror det er bra at SKUP også har lokale metoderapporter, for det gjør at andre små aviser kan bli inspirert. Og det gjør oss stolte å stå på listen, sier han.

I tillegg til at 12 metoderapporter er sendt inn av Amedias aviser, er 27 Amedia-aviser med på metoderapporten til Samarbeidsdesken.

Sønstelie hadde likevel håp om flere.

– Jeg tror vi kunne sendt inn 17. Det har vært noen graveprosjekter det siste året som har vært dagsordensettende i sine lokalsamfunn som kunne vært sendt inn.

I 2021 gikk Erik Waatland hardt ut mot Amedia, etter at listen over metoderapporter til SKUP det året ble publisert. Da hadde ikke et eneste av Amedias mediehus levert rapport.

Amedias ledere fyrte tilbake at deres redaksjoner ikke anser Skup som relevant, selv om de graver, og Skup-leder Nina Selbo Torset mente lokalpressen skulker dugnaden. VGs redaktør Gard Steiro kalte det en fornærmelse mot journalistene i Amedia. SKUP-leder Bernt Olufsen kalte det uforståelig og dypt beklagelig. 

Amedia lovet å jobbe aktivt både med redaksjonene og SKUP, og ønsket tilbake at SKUP skulle anerkjenne lokalavisene. Allerede året etter stilte Amedia-avisene med elleve rapporter. 

– Ny vår

Sønstelie tror det har skjedd noe med gravejournalistikken i lokalavisene de siste årene.

– Jeg mener det er en av de mer merkbare trendene. Det er en ny vår for lokalavisene, og det gjelder ikke bare Amedia. Den trenden dokumenteres også av andre aviser, sier han og viser blant annet til Sunnmørsposten, som i fjor laget en større serie om konkursnettverk og Samarbeidsdesken til SUJO, LLA og NRK.

– Og så er det mange saker som ikke står på SKUP-listen. Som ikke kanskje har vært innertier, men som har vært vesentlige, oppsiktsvekkende og som har fått følger for sine lokalsamfunn. Dette er saker som sjelden kommer opp på nasjonalt plan, men som er god gravejournalistikk, sier han.

Se bildene fra SKUP-festen

Sønstelie roser også Gjengangeren, som debuterer på årets SKUP-liste.

– De er 8 ansatte, ikke 80. Og de klarer å nøste seg gjennom innfløkte selskapsstrukturer for et fergeselskap. Det gir meg gåsehud, sier Sønstelie.

Graveløft

Det er viktig at norsk journaliststand har et fullt og helt bilde av hva som lages i mediebransjen, mener Sønstelie.

– Derfor er det viktig å vise hvordan lokalavisene graver i egne samfunn. Selv om det ikke er dagsordensettende på et nasjonalt plan, så er det en viktig del av infrastrukturen i demokratiet.

Amedia har lansert et graveløft i år, sier Sønstelie. Det har gitt seg utslag i mer økonomisk støtte, mer rådgiving og bistand.

– Vi har gitt støtte til over 30 prosjekter, og laget et program for undersøkende journalistikk i små og store mediehus.

De har blant annet lansert programmet Spydspiss. Hvor tolv deltakere i åtte måneder har fått undervisning i blant annet organisering, metodikk og kompetanse.

– Og det er ekstra viktig, fordi mange reportere flytter seg mellom avisene. Og så ønsker vi at flere aviser skal samarbeide om prosjekter. Alle må ha en felles metodikk i bunnen, og et felles gravespråk som er gjenkjennbart på tvers av redaksjoner.