I juni fikk Ida Eliassen-Coker i Altså prisen «Årets nyskaper». Prisen utdeles av Knut Olav Åmås.
Foto: Fredrik Hagen / NTB
DEBATT:
Hvordan gi rom for nyskaping. Mine sju punkter
«Mye av det jeg og mine kolleger gjør, kan læres og brukes av andre, også i større systemer.», skriver Ida Eliassen-Coker.
Da jeg fikk prisen for Årets nyskaper av Oslo redaktørforening i juni, sa juryleder Knut Olav Åmås at «det å gå mot strømmen og forsøke å skape noe helt nytt krever mot, viljestyrke og gjennomføringsevne – spesielt når man må starte fra null uten en eneste leser.». Åmås er en mann jeg har enorm respekt for, så jeg innrømmer lett at jeg, i forkant av prisutdelingen, begynte å hylgrine da han takket meg for jobben jeg gjør.
Jeg og ALTSÅ-teamet har skapt noe unikt, men vi er ikke de eneste som kan det. Mye av det jeg og mine kolleger gjør, kan læres og brukes av andre, også i større systemer. Her er sju råd som jeg jobber etter, og som kan hjelpe andre til å skape gode rammevilkår for innovasjon og kreativitet.
1. Se alt utenfra
Hent gjerne folk med helt annen bakgrunn som kan se alt i et nytt perspektiv. For meg har det uten tvil vært nyttig å komme utenfra. Jeg har erfaring fra mange andre bransjer og har lært mye før jeg begynte å jobbe som journalist i 2015.
Jeg kjenner ikke folk i bransjen og er ikke redd for reaksjoner når jeg sier at jeg kan gjøre ting på en bedre måte. Jeg kunne se bransjen med et kritisk blikk uten å tenke at alt er prøvd før.
Jeg kunne se at fremtiden ikke nødvendigvis må være så digital som alle i bransjen tror, og satse alt jeg eide på et miljøvennlig og dyrt papirmagasin fritt for reklame, retusjerte bilder, skjønnhetsprodukter, og slanking.
2. Motivasjon
Min drivkraft er personlig engasjement, har jeg skjønt. Det holder ikke at det er en smart idé som jeg kan bli rik på. Derfor bør man undersøke hva som ligger bak ideene. Hva er det som gjør ideen viktig? Hvorfor skal ideen gjennomføres? Hva blir resultatet av ideen og hvorfor er det viktig? Hva er alle konsekvensene og hvem får utbytte av den?
Da får man det personlige eierskapet til prosjektet som trengs for å drive det framover, også i motbakkene.
3. Personlighet
Tenk på personlighet og sammensetning av team. Jeg har god erfaring med å bruke personlighetstester ved sammensetning av ulike arbeidsgrupper. Jeg har også lært meg å se opp for folk med feil motivasjon, og utpregede pessimister. De kan ha en destruktiv effekt på innovasjon, fordi frykten deres sprer seg i teamet.
Realister, derimot, er viktige for å unngå at vi visjonære ikke svever vekk. Når ideene skal iverksettes, trengs det eksperter på hvert felt. Samtidig er jeg bevisst på at vi alle har mange sider og talenter, og gruppa nyter godt av at alle får brukt flere sider av seg selv.
4. Hodefri
Hodet trenger nedetid og lommer av luft for å tenke ordentlig – og særlig for å tenke nytt. Selv bruker jeg i snitt 6 timer foran laptopen og 4 timer på mobilen per dag. I tillegg kommer noe radiolytting og alle mulige inntrykk fra andre mennesker. Jeg er også opptatt av å få minst 8 timer søvn. Da har ikke hjernen mye fri til å komme på ideer. Derfor har jeg begynt å tvinge fram pauser for hjernen. Her er ting jeg prøver å gjøre så ofte som mulig:
- Ikke ta med telefonen på soverommet. Bruker vekkerklokke eller en gammel telefon.
- Ikke ta med telefonen på hyttetur. Benytter meg av naturlige offline-tider som jul og påske.
- Sletter de “verste” appene i perioder, eller bruker apper som “Self Control” for å begrense tilgang.
- Bruker notatbok til møter og ideer.
5. Still spørsmål til alt
Det verste jeg vet er når noen sier «Nei, det er bare sånn vi gjør det her». Da begynner jeg å klø. Jeg er naturlig spørrende og har oppnådd mye ved å spørre hvorfor det er sånn. Spør alltid om det er det en god grunn til at det er sånn. Må det fortsatt være sånn?
6. Penger
Jeg har erfart hvor viktig det er for kreativiteten at man ikke trenger å bruke det meste av både tankekraft og tid på å holde seg økonomisk flytende. Eller, rettere sagt, jeg har erfart hvor begrensende det er for innovasjon når man må bruke det meste av ressursene på dette.
For kvinner og minoriteter er penger et kjempeproblem når man skal sette ideer ut i livet. Kvinner løser samfunnsproblemer, skaper verdier og arbeidsplasser. Jeg er lei av «tech-luftslott» som ikke engang tjener penger. De forandrer ikke verden.
Regjeringens Handlingsplan for kvinnelige gründere slår fast at kvinner har betydelig dårligere tilgang på oppstartskapital. På verdensbasis går under 1 % av venturekapitalen til kvinneeide selskaper, ifølge en forskningsartikkel i MIT Sloan Management Review. En av grunnene til dette er at de som sitter på kapitalen, bedømmer kvinnelige gründere mye mer negativt enn mannlige: «The more that men signal competitive aggressiveness and a willingness to take risks, The more promotion questions are raised in VCs’ minds. In contrast, we found that The more women signal these same kinds of entrepreneurial intensity, The more Prevention questions are triggered in VCs’ minds», skriver de svenske forskerne.
I ALTSÅs tilfelle var det ingen støtteordninger som kunne brukes. Ikke Innovasjon Norge (ironien føles tykk her) og ikke pressestøtte. Heldigvis forsto Fritt Ord hva vi ville gjøre.
Og vi satte i gang med å tenke nytt. I tillegg til at jeg brukte rekkehuset til å ta opp personlige lån, bestemte vi oss for å hive oss på folkefinansieringsbølgen, men på vår egen måte, så klart. Vi produserte en kampanjefilm og satte opp en nettside der man kunne forhåndskjøpe abonnementer. Før vi slapp første utgave hadde vi allerede 4300 betalende abonnenter.
Nå har det gått 2 år og ALTSÅ har rundt 9000 abonnenter og 4 årsverk. Men det har ikke vært enkelt og jeg tror kreativiteten vår hadde blomstret ytterligere hvis vi hadde hatt større økonomisk frihet. Hadde jeg ikke hatt rekkehuset og en mann som ønsket å satse alt på ALTSÅ, så hadde det vært umulig. Større bedrifter med mulighet til det, må sette av nok penger til at nye deler av virksomheten kan være kreative i stedet for å bruke kreftene på å holde for trange budsjetter.
7. Vi er alle annerledes
Alle er annerledes, og det tar arbeidslivet altfor lite høyde for. Alle mennesker trenger ulike rammer. Mange trenger mer frihet, og mange trenger fastere rammer og det er ingen «one size fits all» i arbeidslivet. Slik mange bedrifter operere i dag, er jeg sikker på at vi går glipp av enorme menneskelige ressurser. Jeg blir ofte kalt «modig» for å ha startet noe så risikabelt, men for meg hadde det vært mye skumlere å ha en fast jobb i et stort system.