Helge Lurås skal ikke gjenopplive Resett, selv om han nå eier domenet.
Foto: Ole Gunnar Onsøien
Derfor kjøpte Helge Lurås opp Resett: – Har ingen planer om å gjenføde den
Helge Lurås bruker nå all sin tid på iNyheter, som ikke vil søke pressestøtte eller bli medlem i Norsk Redaktørforening. Man han vil følge Vær Varsom- og Redaktørplakaten.
Like før jul kom nyheten om at tidligere Resett-sjef Helge Lurås hadde kjøpt domenet og sosiale medier-kontoer til den konkursrammede og omdiskuterte nettstedet Resett.
Nå forteller Lurås til Medier24 at oppkjøpet siden den gang har gitt god effekt ettersom de som nå besøker resett.no blir videresendt til hans nye avis, iNyheter.
– Vi er godt fornøyd med å kjøpe opp resett.no og Facebook-siden. Det har gitt oss en boost på antall lesere, og generelt også da fått effekt når det gjelder abonnenter og inntekter. Vi er godt fornøyd med der vi står nå, forteller Lurås.
Han opplyser at de gamle Resett-artiklene vil bli lesbare.
– Men vi har ikke noen andre planer med det domenet. Det er iNyheter som tas videre og vil være navnet på avisa. Jeg har ingen planer om å gjenføde Resett, sier Lurås.
Han uttalte både til Journalisten og VG før jul at en eventuell gjenopplivelse ikke var helt bestemt.
Lurås startet Resett tilbake i 2017, og nettstedet har blitt kritisert av flere. Sommeren 2022 ble Lurås sykmeldt, før han ble avskjediget på dagen.
Vokser
Avisa iNyheter har holdt på knappe fem måneder, og ligger nå på mellom 25-30.000 unike brukere på en vanlig dag, opplyser redaktøren.
Det er ifølge Lurås en dobling fra tiden før de eide Resett-domenet.
– Det er over forventningene, men da visste jeg ikke at vi fikk mulighet til å kjøpe Resett heller, sier han, og anslår en dobling av lesertall etter at de kjøpte domenet.
Vil ikke søke pressestøtte
I en kronikk datert 15. desember skriver Lurås at de ikke kommer til å søke om pressestøtte.
– Jeg tror vi får avslag uansett. Det systemet fungerer ikke objektivt. Det er ikke noe hensikt å kaste bort hverken vår eller Medietilsynets tid på å søke når resultatet er bestemt på forhånd. Da er det like greit å innstille seg på å klare seg uten, sier han.
– Men iNyheter er ikke Resett?
– Nei, men mitt navn er fortsatt med. Jeg er fortsatt kritisk til det etablerte. Da jeg så på lista med begrunnelsen (til avslaget til Resett, journ.anm.) så ser jeg at det var en prosess der man konstruerte argumenter som var tatt på forhånd, svarer han.
Lurås opplyser at han bare har sett deler av avslaget, da han ikke lenger var redaktør for avisa.
Medier24 har forelagt sitatene til Medietilsynet. Direktør Mari Velsand svarer følgende:
– Tildeling av produksjonstilskudd skjer i henhold til kriterier som er fastsatt i regelverket for ordningen, og alle søkere vurderes opp mot disse. Vi gjør en grundig saksbehandling på et objektivt grunnlag, og har – selvsagt – ingen forutinntatte holdninger verken til personer eller publikasjoner.
Kan ikke bli klaget til PFU
Lurås ønsker heller ikke å søke om opptak til Norsk Redaktørforening eller andre presseorganisasjoner.
– Jeg ser ikke noe hensikt med å stå der. Vi klarer oss greit på utsiden. Jeg gidder ikke å kaste bort tiden på det, forteller Lurås.
Det betyr at iNyheter ikke vil kunne bli klaget inn til Pressens Faglige Utvalg. Men Lurås sier de likevel vil følge Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.
– Vi har gjort det vi kunne for å få komme inn i ordningen, men de nekter oss innpass. Da får vi ta konsekvensen av det. Jeg tror ikke iNyheter blir behandlet på en annen måte enn Resett, kommenterer han.
– Det er Norsk Presseforbunds valg at de bare behandler saker fra de som er medlem i en av organisasjonene. Det er noe vi ikke har kontroll over.
Håper på fortsatt vekst
I dag har iNyheter fem redaksjonelle medarbeidere fordelt på cirka tre årsverk. En slankere organisasjon er noe Lurås har prioritert for å få til en bærekraftig modell
– Det er for tidlig å si ennå om hvor vi kommer til å legge oss budsjettmessig. Vi har hatt for kort tid til å se hva inntektspotensialet er. Vi har ikke noe stor startkapital eller ambisjoner om å få en finansiering som gjør at vi kan drifte med underskudd i lang tid, forteller han.
Redaktøren har estimert at de skal klare seg med godt under halvparten av det Resett hadde i budsjett da han var redaktør. Årsbudsjettet lå da på mellom syv til åtte millioner kroner.
– Tre millioner i budsjett da?
– Vi må bare prøve det. Mange har stram økonomi i Norge for øyeblikket. Det reflekterer også hvor lett det er å få tegnet abonnenter og få inn donasjoner, sier han.
– Får vi inn mer så vil det absolutt være måter å bruke de pengene fornuftig på for å bedre og øke kvaliteten, og også dybde i det vi har mulighet til å gjøre.
