Jim Acosta har like mange abonnenter som VG+: – Jeg har aldri følt meg friere som journalist

(TØNSBERG): Tidligere CNN-profil Acosta var kjent som en hardtslående reporter som ofte kranglet med medlemmer av den første Trump-regjeringen i Donald Trumps første periode.

 I januar ble det kjent at han slutter i mediehuset etter 18 år og har nå startet en egen kanal på Substack, hvor han har nesten 300.000 abonnenter. Til sammenligning hadde VG+ 299.498 abonnenter på siste opplagsmåling. 

– Jeg har aldri følt meg friere som journalist, sier han til Medier24. 

Acosta deltok på årets SKUP-konferanse i Tønsberg for å snakke om hvordan mediebransjen forholder seg til Trump, og hvordan det er å sloss med den amerikanske presidenten.

 – Nå kaster Trump ut store mediehus, og har sagt at han skal bestemme hvem som skal ha pool-rettighetene. Det er store forandringer, og mediene bruker mye tid på hvordan de skal takle det, sier Acosta.

I 2018 fjernet Det hvite hus presseakkrediteringen til Acosta, etter en konfrontasjon mellom Trump og Acosta. CNN saksøkte Det hvite hus, og administrasjonen valgte å gi Acosta akkrediteringen tilbake.

– Voksende skepsis

Acosta er ikke alene om å trekke til livet som uavhengig journalist. 

Tidligere CNN-kollega Don Lemon har gjort det samme. Det har også Joy Reid fra NBC og Paul Krugman, tidligere spaltist i New York Times.

– Det handler ikke bare om frihet, men også om tillit. Mange amerikanere stoler nå mer på enkeltjournalister enn på de store redaksjonene, sier han.

Han er ikke i tvil om at det finnes viktige nyhetsorganisasjoner i USA som folk stoler på.

– Men når Trump går til angrep på visse medier, spør man seg: Gjør de nok for å forsvare seg? Gjør de nok til å stille spørsmål ved hva det lederen av den frie verden holder på med?

Han peker på en voksende skepsis til hvordan store mediehus håndterer politisk press – spesielt i møte med Donald Trump og hans medievennlige allierte.

– Vi ser at mediehus kvier seg for å ta for hardt i, fordi de er redde for konsekvensene. Når Bezos plutselig nekter Washington Post å trykke visse typer meningsinnlegg, så reagerer både ansatte og abonnenter, sier Acosta, og viser til en strøm av profiler som nylig har sluttet i avisen.

Falsk balanse

Acosta synes det er fascinerende at Norge ikke har et sterkt høyreorientert mediehus som Fox News i USA.

– Det er sunt for demokratiet deres. Fox har en giftig effekt på demokratiet i USA. Det burde ikke vært slik at hvilke nyheter du får, avhenger av ditt politiske synspunkt. 

– Det gjør at mange amerikanere ikke lenger tror på noen felles virkelighet. I Norge virker det som dere fortsatt har det. Hold fast på det.

Han sier at Trump nå har skapt statsmedier rundt seg, med blant annet Fox.

– Det er blitt et system som skal beskytte han politisk, sier han og peker på at Fox-kommentator Jeanine Pirro uttalte etter at børsen falt at hun ikke brydde seg om aksjeporteføljen eller pensjonen sin, fordi hun stolte på presidenten.

– Det er galskap. Og det er sprøtt at kommentatorer, uansett mediehus, sier slike ting.

Acosta sier at de uavhengige journalistene på plattformer som Substack ikke bryr seg om å dekke en sak fra begge sider, og viser til uttrykket «Both-sidesing» som brukes mye i USA. Det brukes for å påpeke at man må dekke begge sider av saken og dekke balansert. 

– Men det er en falsk balanse. Mens de uavhengige journalistene sier ikke bare at de skal gi deg fakta og sannheten, de gjør det på en kraftfull måte.

– Voksende skepsis

Acosta er ikke alene om å trekke til livet som uavhengig journalist. 

Tidligere CNN-kollega Don Lemon har gjort det samme. Det har også Joy Reid fra NBC og Paul Krugman, tidligere spaltist i New York Times.

– Det handler ikke bare om frihet, men også om tillit. Mange amerikanere stoler nå mer på enkeltjournalister enn på de store redaksjonene, sier han.

Han er ikke i tvil om at det finnes viktige nyhetsorganisasjoner i USA som folk stoler på.

– Men når Trump går til angrep på visse medier, spør man seg: Gjør de nok for å forsvare seg? Gjør de nok til å stille spørsmål ved hva det lederen av den frie verden holder på med?

Han peker på en voksende skepsis til hvordan store mediehus håndterer politisk press - spesielt i møte med Donald Trump og hans medievennlige allierte.

– Vi ser at mediehus kvier seg for å ta for hardt i, fordi de er redde for konsekvensene. Når Bezos plutselig nekter Washington Post å trykke visse typer meningsinnlegg, så reagerer både ansatte og abonnenter, sier Acosta, og viser til en strøm av profiler som nylig har sluttet i avisen.

 – Mister folket

Ribbede redaksjoner rammer gravingen

Han forteller at også journalister som jobber i store mediehus har begynt å trekke til Substack.

– Spørsmålet er om det er en plass og en kundebase for de der. For det har blitt et sted hvor uavhengige journalister gjør det stort.

Der mediebransjen i Norge er under press nå, har amerikanerne kjent på problemet lenge. De siste 20 årene har 1800 lokalaviser forsvunnet i USA, og polariseringen i USA gjør at færre abonnerer på store medier.

– Vil det at amerikanerne heller velger å abonnere på enkeltjournalister på Substack, gjøre økonomien verre for mediehusene?

– Det er vanskelig å si. Men det kan bli et problem for de etablerte mediene. Og kanskje vil det legge press på dem for å ikke bøye seg for Trumps vilje. Folk i USA er redde for at de store nyhetsorganisasjonene ikke tør å være tøffe mot Trump fordi de er redde for at det vil skade dem. Men da mister de også folket.

Han omtaler Substack som TikTok for profesjonelle.

– Du blir en slags journalist-influenser. Og folk liker det.

Men selv om Acosta nå ikke er knyttet til et redaktørstyrt medie, er han fremdeles opptatt av etikken.

– Jeg bruker de samme etiske standardene på Substack som jeg gjorde hos CNN og tidligere i CBS. Jeg vil gi folk nyheter. Men jeg nok litt mer direkte og «rett i fleisen». For det må man være i USA nå. Eneste forskjellen er at jeg ikke bruker slips eller går i sminkerommet før sending.

VG-journalist kritisk til medienes dekning av brorens selvmord: – Jeg følte meg utrolig maktesløs

NRK-sjefen følte hun sviktet: – Kommer ikke til å skje igjen