33 spørsmål til Helge Lurås om Resett: Skal ikke bli et norsk Breitbart, sier han. Men bidra til «en mer realistisk debatt om innvandring»

1. Hvorfor starter du Resett?

- Det er jo flere enn meg - det er mer et «vi». Og det er fordi vi mener at det er tjenlig for den norske samfunnsdebatten at det kommer et alternativ som både kan bidra på skrift, lyd og bilde, for å øke mangfoldet og være et supplement til de etablerte aktørene.

- Det er basert på en erfaring jeg og andre har hatt med de etablerte mediene, og en tro på at det går an å gjøre ting på en litt annen måte, som vil fungere positivt.

2. Hvor lenge har dere jobbet med dette?

- Det har vært en prosess i utvikling, som har søkt i litt ulike retninger underveis og snudd kurs noen ganger. Dette som har materialisert seg nå har vel pågått et drøyt halvår.

3. Du har flere ganger etterlyst noe som dette - blant annet i en kronikk om norske mediers Trump-dekning. Kom etterlysningene først og så planene, eller var det omvendt?

- Du kan si - når jeg i debatter har etterlyst et alternativ så har nok det kommet etter at vi har begynt å tenke på dette. Dette har som nevnt vært underveis en tid.

4. Hva er klart når dere nå skal lansere på mandag? Blir det noen store nyheter?

- Det er avhengig av hvor mye vi blir heftet de neste dagene! Vi ble litt mer opptatt enn planlagt da nyheten kom ut. Egentlig hadde vi ikke tenkt å gjøre noe stort nummer ut av dette nå, og heller lage en litt «soft» lansering. Men på grunn av denne interessen må vi nok forsere en del ting.

- Jeg tror vi skal være klar med noe som vil fange litt interesse på mandag - og så må vi jobbe steinhardt for å levere noe som gjør at folk har lyst til å følge oss videre. Samtidig er vi ganske ferske i mediebransjen, og skal ikke påstå at vi kan alt. Da møter vi helt sikkert utfordringer vi ikke har tenkt på, så veien blir nok litt til mens vi går.

5. Men hvis du skal beskrive med egne ord: Hva skal Resett være?

- Det skal bli en plattform for realistisk debatt, også mellom folk som er uenige. Vi håper at også de som er kritiske til det de tror vi er, ønsker å være med i debatten. De er hjertelig velkommen til å skrive hos oss - eller være med i studio for å snakke med meg og andre, på en måte hvor vi kan være venner underveis i samtalen.

- Jeg oppfatter nok at det har vært litt for mye «megafon» fra dem som kaller seg alternative. Det er samtidig naturlig - de har spilt en viktig rolle for disse synspunktene, på for eksempel innvandring - temaer som er blitt oversett av tradisjonelle medier.

- Vi prøver å lage en bred plattform, hvor de som føler seg mer konservativ, realistisk eller innvandringskritiske, ikke føler seg latterliggjort med en gang når de stiller opp. Samtidig skal vi heller ikke gjøre det mot dem som står «på den andre siden».

6. Når du sier en «plattform», mener du da en avis?

- Ja, du kan si - vi er blitt kalt en «nettavis», og det er for så vidt greit. Men vi skal også være web-TV, så du kan kanskje kalle oss et medienettsted.

7. Beskrivelsene er blitt mange, og dere er blitt plassert litt i samme kategori som Breitbart, Document, Rights.no. Er det relevante sammenligninger, eller skal dere bli noe helt annet?

- Breitbart-navnet har jo kommet opp fra en litt underlig skrue i Bergen, som sikkert fikk ordene lagt litt i munnen på seg fra Aftenposten. Jeg vet egentlig for lite om Breitbart til å mene noe om hvorhvidt sammenligningen er relevant. Ut fra hva jeg tror, så er den ikke det. Jeg så dem mest under valgkampen, og akkurat da framstod det som et tydelig maskineri for Trump og en kanal for «alt-right».

- Og slik jeg leser dem presenterer de ofte kun den ene siden som de mener er riktig, og har tidvis latterliggjort alle andre. Vi skal sikkert bruke litt humor, men vi skal ikke være så ensidig og bare ha skribenter med én politisk farge.

- Jeg tror heller ikke vi skal bli noe nytt Document eller Rights. Det vil være hensiktsløst å prøve å konkurrere med noen av dem om å være nøyaktig det samme. Samtidig har jeg har sagt lenge at jeg mener de har spilt, spiller og vil spille en viktig rolle i norsk offentlighet. Og vi vil sikkert sitere og lenke til dem noen ganger - vi har ikke ressurser eller ambisjoner om å lage alle nyhetene selv. Men vi skal altså være noe annet.

8. Noe annet, og med litt mindre «megafon» enn de to nevnte norske nettstedene?

- Nå skal ikke jeg karakterisere de to, men vi har tenkt å prøve å ha litt mer varierte stemmer.

9. Nå er det mange fasetter over dem som er misfornøyd med norske medier. Men hvis vi snakker om de som misliker norske medier mest - vil Resett kunne svare på deres forventninger, eller blir det en motsetning til  ambisjonene om å levere journalistikk med kvalitet?

- Vi vil kanskje ikke blidgjøre alle de som er mest misfornøyd. Vi kommer ikke til å klare å gjøre alle til lags, og noen av dem som har store forventninger kommer sikkert til å synes at vi er alt for puslete.

- Det må vi bare leve med. Vi har ingen ambisjoner i seg selv om å tilfredstille noen ytterliggående fløyer. Resett skal ikke være et uromoment for å skape masse støy og bråk, vi skal gjøre en god jobb og levere kvalitet.

10. Slik jeg forstår dere skal dette være journalistikk: Dere skal følge Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og forholde dere til presseetiske regler om fakta, tilsvar og lignende?

- Ja, absolutt. Nå har jeg lest begge de plakatene grundig og med stor entusiasme. Jeg synes det er gode leveregler og prinsipper for medier, som vi skal etterleve.

11. Du skal være redaktør - vil du melde deg inn i Norsk Redaktørforening?

- Det er jeg ikke foreløpig, og ser at jeg er blitt utfordret på dette. Det får vi ta en vurdering på etterhvert; akkurat nå vet jeg for lite om hva det innebærer. Men det er ikke noe vi har et prinsipp om at vi ikke skal gjøre. 

12. Vil dere også ha et tydelig skille mellom nyhetsjournalistikk, meninger, kommentarer og debattinnlegg?

- Ja, det - det er sikkert noe som det er lurt å være klar over i hvert fall. Nå har jeg for eksempel en bakgrunn fra E-tjenesten og der har vi gjerne et klart skille mellom hva som er fakta og hva som er vurdering og analyse, i den samme teksten. Hvordan vi nøyaktig vil gjøre dette, får vi se litt på.

- Men vi har tenkt å prøve å hente litt inspirasjon fra sosiale medier på hvordan vi skal presentere saker - med en kortversjon og gjerne litt snert. Det kan godt hende at det skiller seg litt fra slik tradisjonelle medier presenterer nyheter, og kanskje noen vil diskutere måten vi gjør det på. Men det må gå seg litt til etterhvert, her blir det nok litt prøving og feiling i en periode.

13. Du vil ikke være noe Breitbart eller Document, men har dere noen forbilder internasjonalt?

- Nei, ikke noe veldig konkret. Det tror jeg ikke. Dette er noe selvskapt i formen. Men vi er selvfølgelig inspirert av ulike ting som har dukket opp de siste årene, ikke minst i utlandet. For eksempel kommer vi nok til å publisere podkaster og lignende av materialet vi lager.

14. Du er ansatt som redaktør, så har der en nyhetsredaktør og en produsent. Er det bevisst at dere ikke har brukt begrepet «journalist»?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi er en liten organisasjon hvor alle gjør alt - både jeg, Bjørn og Elisabeth vil nok opptre som journalister. Det er heller ikke bare disse tre som vil bidra til siden.

15. Men dere tre er ansatt mer eller mindre på heltid, og vil ta ut lønn?

- Ting er fortsatt under etablering og de formelle tingene holder på å falle plass. De to andre blir ansatt på fulltid, og de får en lønn som man skal kunne leve av. Min prosent er ikke helt fastlagt, og jeg tar ikke ut fryktelig mye lønn.

16. Du skal fortsatt drive «Senter for internasjonal og strategisk og analyse»?

- Ja, men jeg kommer nok ikke til å ekspandere veldig på den fronten. Fokuset ligger på Resett framover. Men jeg har noen prosjekter som jeg både vil og er forpliktet til å følge opp.

17. Til Aftenposten sier du at dere også skal basere drifta «mye på frivillig arbeidskraft». Dette bærer kanskje litt preg av å være et dugnadsprosjekt med politisk aktivisme?

- Nei, det synes jeg ikke. Det vil være snakk om spaltister og skribenter - og så er det mange som tilbyr seg å hjelpe til fordi de mener at Resett er et viktig prosjekt. Vi håper også at en del kommer til å donere penger, enten som en engangstilfelle eller med faste donasjoner.

18. Blir dere avhengig av investorer til evig tid, eller jakter dere etter andre og bærekraftige forretningsmodeller?

- Min tanke er at disse har gitt oss en mulighet til å komme i gang, og så vil vi på sikt finne andre inntektsmodeller. Dette skal ikke være noe «rikmannsprosjekt» som finansieres bare av kapitalsterke folk. Det synes jeg er viktig for prosjektet og for vår uavhengighet.

19. Du har vært en skarp kritiker av pressen. Hva mener du er «mest galt» med norske medier i dag?

- Det som er mest galt - og det er forsåvidt ikke bare medienes skyld - mener jeg handler om de sosialiseringsprosessene vi er en del av. Vi er blitt fortalt en del utopier om hvordan samfunnet fungerer og de menneskelige tilbøyelighetene er. Vi er i en fase med forventninger og holdninger til for eksempel multikulturalisme, tanker om at folk ikke har noen fremmedfrykt, at det ikke er noen problem med innvandring, og så videre.

- Og dette er ting som folk i hovedsak tror på. Vi har en befolkning som ikke er realitetsorientert i forhold til hvordan verden er. Og det speiler seg i mediene, hvor det er et større innslag av disse holdningene.

20. Da mener du at «vi» - mediene og samfunnet - er naive?

- Ja. I mediene finner vi mange som er naive, idealistiske og utopiske - i enda større grad enn samfunnet forøvrig. Veldig mange av journalistene og redaktørene ser på seg selv som samfunnsbevisste folk, men de er jo aktivister.

- Det ser vi jo på partipolitiske preferanser til journalister; de er ikke i samsvar med befolkningen forøvrig. Dermed får du en dekning som verken representerer realitetene eller det folk tenker. Det er dette vi prøver å skape en balanse i.

- Så fins det selvsagt mange hederlige unntak. Men jeg tror også det fins en del rundt omkring som holder munn, fordi den politiske korrektheten i mediene er veldig utbredt.

21. «Falske nyheter» - har vi mye av det i Norge?

- Nei, det er ikke noe jeg har lagt spesielt merke til. Men at det nyhetene har en slagside og at det er en utvelgelse som gjør at du ikke får det fulle bildet, mener jeg. Det har kanskje vært noen tilfeller i den utenrikspolitiske journalistikken som nærmer seg «falske nyheter», for eksempel rundt Libya-intervensjonen.

22. Men du snakker om slagside og utvelgelse. Det vil kanskje dere også få - bare fra «den andre siden»?

- Det... det vil vi sikkert bli beskyldt for. Men du kan si: Utgangspunktet er ikke at det skal være noen slagside - annet enn at jeg som redaktør har ambisjoner om at vi velger ut stoff som gjør at folk blir mer «realitetsorienterte».

23. Hvor viktig blir innvandring og islam som tema for Resett?

- Det vil jo bli en del av det. Men jeg mener at islam ikke skal ha noen dominerende plass, det skal ikke være «så mange prosenter» av innholdet. Det er også andre ting som er viktig. Jeg mener også at fokuset på islam er feil, i forhold til hva som er de viktige utfordringene.

- Så dette blir ikke noe islamkritisk nettsted som sådan. I den grad vi snakker om islam vil det handler om de sosiologiske effektene det har - blant annet for hva som skjer når det kommer inn i andre kulturer og samfunn. Men vi skal ikke bli noe kristenkonservativt nettsted som snakker om at «Jesus er en bedre profet enn Muhammed».

- Hensikten er heller ikke å skape mer polarisering. Det handler blant annet om at vi har en situasjon i Norge hvor vi har hatt en innvandring gjennom 40 år, og vi kan ikke gjøre noe som får tilbakevirkende kraft. De som har fått opphold i Norge har en plass i samfunnet, og vi må sørge for å få en integrering og «assimilering» som er mest mulig fornuftig.

24. Med Bjørn Ihler på laget har dere en «Utøya-overlevende» i redaksjonen. For seks år siden mente du innvandring og multikulturalisme var årsaken til 22. juli. Deler du fortsatt den analysen?

- Ja, det gjør jeg. Det kan være at Breivik hadde funnet på noe, selv om det ikke var en eneste innvandrer i Norge. Men at de høyreekstreme i Europa i dag er et produkt av - eller oppstår i en dynamikk med - og får sin utforming som en følge av innvandring og det multikulturelle prosjektet, det kan det vel ikke et oppegående menneske benekte.

- Da tenker jeg på at disse bevegelsene vokser og får oppslutning på grunn av innvandring. En innvandring som på sin side er et produkt av en ideologisk multikulturalisme. Dette tror jeg ingen benekter. Og hvis de gjør det, er de hjertelig velkommen til å diskutere det.

25. Men årsaken til 22. juli - det var høyreekstremisme?

- Ja, absolutt. Men høyreekstremismen er jo et produkt av innvandringen. Dette oppstår i en dynamikk, dette er ikke to separate søyler.

- På samme måte som den radikale islamismen oppstår - i hvert fall for de som rekrutteres i vestlige samfunn - som en reaksjon på at det ikke er islamsk kultur og islamske verdier her.

- Jeg mener jo også at vi bør snakke om ekstreme venstreradikale, hvor vi også ser voldelige tendenser flere steder i verden. Ingen av disse retningene oppstår i noe vakuum.

Se intervjuet fra «Russia Today» 23. juli 2011: 

26. Hvilke ambisjoner har dere - på publiseringsfrekvens, trafikk, og lignende?

- Hvis du snakker med meg om fem dager, så er planene sannssynligvis helt annerledes enn de er i dag. Nå tar vi først sikte på at vi ikke blir en flopp på mandag, og så får vi ta det derfra!

27. Men skal dere bli et nyhetsnettsted, magasin, hvilken kategori blir riktig for «Resett»?

- Jeg er åpen for å høre andres vurderinger av hvilke merkelapper som er best, etterhvert som vi har etablert oss.

28. Dere starter midt i valgkampen. Har du noen agenda for årets valgdekning?

- Vi er sent ute, men har jo fått mye oppmerksomhet - og kanskje klarer vi å få bittelitt innflytelse over hvordan innholdet i valgkampen blir. Hvis man får en mer realistisk diskusjon om de virkelige langsiktige demografiske utfordringene rundt innvandring og det multikulturelle samfunn, så har folk faktisk fått litt mer klarhet om hva dette valget faktisk står om.

29. Og det vil si?

- Vel, kanskje vi kan slippe slike uttalelser som før partilederdebatten på NRK, hvor programlederne spør «hva i alle dager dreier denne valgkampen seg om?». Det er en del helt åpenbare utfordringer Norge har som vi burde diskutere. At enkelte partier har det som en klar strategi å ikke snakke om innvandring, mener jeg ikke er akseptabelt. Og det er ikke særlig bra at mediene lar dem få lov til det.

30. Vil Resett ta noen stilling til årets valg, foretrukne partier eller regjeringsalternativer?

- Det vil i så fall være at jeg som redaktør kommer ut med noe før valget, men det har vi ikke tatt endelig stilling til ennå.

31. Har du personlig noen preferanser? Jeg kan jo gjette meg til at du heller ønsker at dagens regjering fortsetter, enn at venstresida overtar?

- Det er lov å spekulere! Men jeg har aldri vært medlem i noe politisk parti. De første årene av mitt virke som utenrikspolitisk kommentator var det stort sett venstresida som trykket meg til sitt bryst, i forhold til den kritikken jeg gjerne hadde mot militære intervensjoner.

- Om de forstod meg riktig, kan man sikkert diskutere. Men jeg er i hvert fall partipolitisk uavhengig, og kommer til å fortsette å være det. Så vil det selvsagt være at jeg i enkeltsaker mener noen har bedre løsninger enn andre.

32. Med fare for å sette enda en merkelapp på deg: Er du fortsatt Trump-tilhenger?

- Jeg har vel strengt tatt aldri vært en «tilhenger» av Trump, det er en merkelapp som har blitt hengt på meg. Men at jeg foretrakk at Donald Trump vant i fjor, framfor Hillary Clinton, det er helt riktig. Så hvis det gjør meg til en Trump-tilhenger, så er jeg det. Min analyse av ham har hele tida vært langt mer nyansert enn jeg er blitt fremstilt i mediene.

33. Synes du han har gjort en god jobb, da?

- Jeg har definitivt blitt noe mer lunken til Trump etter at han blei president! Og reagerte spesielt negativt da han sendte disse kryssermissilene inn i Syria. Så mener jeg fortsatt at en del av de tingene han sier i talene er bra og riktig. Men gjennomføringen har ikke alltid vært så kompetent som man kunne ønske.

- Det jeg fortsatt mener er riktig, viktig og bra med Trump er at han gjør en «shake-up» i systemet. Samtidig er det helt klart at det drives en risikosport i USA akkurat nå, som kan gå veldig galt. Jeg er ikke av dem som blir veldig beroliget over at generalene får flere og flere viktige posisjoner - det er underlig å se hvordan det heies på av flere og flere etablerte medier. Akkurat det er fenomener vi har lyst til å dekke og diskutere.