Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, og podkastprodusent og foredragsholder Guttorm Andreasen

Mener podkaster må forholde seg til presseetikken: – Gjelder uavhengig av sjanger

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, er klar på at Nidaros-podkasten «Rotsekk» faller inn under Vær varsom-plakaten, men mener også det skal være stor takhøyde i podkaster.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag skrev Medier24 om at podkasten «Rotsekk», en supporterpodkast for Rosenborg, som publiseres i samarbeid med Nidaros, hadde gitt hard kritikk til flere Adresseavisen-journalister under en sending.

Det ble ikke innhentet samtidig imøtegåelse, og Adresseavisen-kommentator Birger Løfaldli fortalte at han ikke hadde blitt kontaktet i ettertid.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, har ikke selv hørt podkasten, men sier til Medier24 at i en live-sendt podkast vil det bli som andre direktesendinger.

– Det vil bli som en live-reportasje eller en Dagsnytt18-sending. Det kan skje ting, og det kan komme sterke beskyldninger, og da må man ta kontakt umiddelbart.

– Ikke pliktig til å ta kontakt

Hun legger til at podkasten høres ut til å falle under Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om tilsvarsrett.

– Og hvis da Adresseavisens journalister mener de skal ha tilsvar, må de ta kontakt med Nidaros. Mediene skal ha høy takhøyde når det gjelder kritikk av hverandre, men siden det er enkeltjournalister, må de i så fall ta kontakt med Nidaros.

Floberghagen påpeker at mediene ikke er pliktig til å ta kontakt for å tilby tilsvar, men at det er god presseskikk.

– Hvis det er sterke beskyldninger av faktisk art etter punkt 4.14, er man pliktig til å ta kontakt, mens på løpende debatt og kritikk er man ikke det. Men det er god presseskikk å gjøre det.

Nidaros-redaktør Stig Jacobsen uttalte til Medier24 at det innenfor podkast-segmentet må være rom for glimt i øyet. Floberghagen er delvis enig.

– Vær varsom-plakaten gjelder uavhengig av sjanger, og man kommer ikke unna med at det er live, eller at det er en podkast. Men det er rom for større takhøyde i slike sjangere, på lik linje som det er med leserinnlegg og kronikker, sier Floberghagen.

Har vært tema i PFU

Podkaster faller under Vær varsom-plakaten hvis de er knyttet til et redaktørstyrt medium som er medlem av en utgiverorganisasjon som MBL, LLA, Fagpressen og Lokalradioforbundet.

Podkaster er heller ikke blitt klaget inn ofte til PFU.

Det var først i 2020 at PFU vurderte sin første podkast, da E24 sin podkast «E24-podden med Lorentzen & Co» ble klaget inn for å ha brutt VVP punkt 2.6 om å skille mellom reklame og journalistikk.

PFU endte med å mene at podkasten ikke brøt med god presseskikk.

I slutten av 2021 ble VG klaget inn av støttespillerne til Viggo Kristiansen. I klagen vises det blant annet til podkasten «Krimpodden». Mediehuset ble ikke felt for sakene.

Fremdeles i «fase 1»

Guttorm Andreasen har jobbet med radio i over 40 år, deriblant i NRK. Nå er han blant annet foredragsholder og produsent.

Andreasen tror de som lager podkaster gradvis vil bli mer vant til å følge presseetikken. Han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Podkaster i Norge i dag står midt i en omfattende profesjonalisering. Ethvert medium har en historie, og en kan si at norske podkaster lenge har vært i «fase 1». Her lages ting hjemme fra kjøkkenbordet og det hele er veldig uformelt, sier Andreasen til Medier24.

At store aktører kjøper opp populære podkaster bidrar i denne retningen, mener han.

– I takt med økende popularitet blir det også større penger i det. Store og proffe kommersielle aktører er kommet inn, og da blir det et behov for profesjonalisering. Det er den fasen vi er inne i nå.

Andreasen er i gang med å sette sammen en workshop om akkurat dette temaet. Det har blitt etterspurt fra en stor podkast-aktør i mediebransjen.

– At noe skjer på initiativ fra dem tar jeg som et veldig godt tegn. Av de populære podkastene er jo flere og flere underlagt store mediehus. De som lager podkaster e jo gjerne en blanding av journalister som har Vær varsom-plakaten i ryggmargen og folk som aldri har vært borti presseetikk før.

Må finne normalen

Når det gjelder punktene 4.14 og 4.15 i Vær varsom-plakaten sier Andreasen at det kan være vanskelig å følge disse slavisk i podkast-format.

Bransjen må finne ut hva som bør forventes på disse punktene, mener han.

– Når det gjelder disse prate-podkastene er det ikke så praktisk å innhente samtidig imøtegåelse der og da. Men de fleste podkaster går jo ikke direkte, så man har et ansvar før publisering. Den enkelte redaktør og produksjonsansvarlig må derfor vurdere hva som er best. Her har man ikke landet enda hva som er sedvane og hva som gjøres i ulike tilfeller. Men dette må nok også vurderes fra sak til sak.

Her vil også PFU få definerende makt, legger han til.

– Podkaster blir mer og mer populære, og det kommer flere og flere av dem. Det vil også føre til flere saker om podkaster i PFU, og utvalget vil bli nødt til å ta noen valg om hvordan de definerer ting. Dette er jo verken avis eller TV, og det blir spennende å se hva de lander på i sine første innstillinger.

Powered by Labrador CMS