VG har ikke brutt god presseskikk. Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) i onsdagens møte.
Mediehuset var klaget inn av støttespillerne til Viggo Kristiansen for både videoer og en «Krimpodden»-episode om Kristiansen og Baneheia-drapene.
De ble klaget inn for å ha brutt Vær Varsom-plakatens punkter 1.5, 3.2, 4.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.13, 4.14 og 4.15.
– Krevende form for journalistikk
Klager mener det er uklart hva som er kommentarer og hva som er faktaopplysninger i de to publiseringene:
«Innslagene inneholder kommentarer fra krimkommentator Øystein Milli og programleder Håvard Kristoffersen Hansen. De opptrer begge som undersøkende journalister, hvor de etter eget utsagn belyser bevis, setter seg grundig inn i avhør og formidler påstander av faktisk art.»
Klager mener Viggo Kristiansen burde fått anledning til samtidig imøtegåelse i begge de to påklagede publiseringene. Klager skriver:
«Kristiansen og hans forsvarere har ikke blitt forelagt opplysningene i programmene før publisering og har ikke blitt gitt anledning til å imøtegå noen av påstandene og korrigere feil.»
I etterkant av podkasten har VG publisert presiseringer i flere omganger. Klager mener presiseringene ikke er gode nok, og i tillegg inneholder flere nye feil.
Ville diskutere 3.2 - faktaene
VG var klaget inn på flere punkter i VVP. PFU-medlem Stein Bjøntegård mener den eneste paragrafen som verdt å diskutere er 3.2.
– Det er en del formulerer som er upresist, men det feilaktige er erkjent av VG etterpå. Når man hører hele podkasten så er det ingen tvil om at saken blir belyst fra mange forskjellige kanter.
– Jeg synes ikke det er noe brudd, legger han til.
Bjøntegård får støtte fra PFU-kollega, Gunnar Kagge.
– VG går opp ruten i en vanskelig sak. Det er en krevende form for journalistikk i en betent kriminalsak. De kommer godt ut av det, men med noen feilskjær, som samkjøringen av forklaringene. Men de retter opp, også er det uenighet om hvor god rettingen er, sier Kagge.
Ellen Ophaug mener også det fremkommer tydelig at det er drøftninger i podkasten, og at de ikke slår fast fakta.
– For meg fremstår det veldig tydelig hva som er poenget her. Hele podkasten bygger på at saken er gjenåpnet. Det er også tydelig rollefordeling mellom programlederne i podkasten. Det er ingen konklusjoner, de drøfter det som har vært oppe tidligere.
Ingrid Rosendorf Joys påpekte at PFU har felt aviser tidligere, selv om de har rettet opp feil i saker.
– Men her går det raskt, og jeg mener de er innenfor. Jeg sitter ikke igjen med de små detaljene, men et helhetlig bilde.
Ble tilbudt imøtegåelse
I sitt tilsvar avviser VG brudd på god presseskikk.
VG mener at Viggo Kristiansens støttespiller forventer at «deres betoning av bevis» skal legges til grunn som faktum. Avisen skriver:
«De er overbeviste om Kristiansens uskyld – og kan naturligvis ha rett. Støttespillerne har gjort en imponerende innsats for å avdekke svakheter i politiets etterforskning. Men Kristiansens team kan ikke forvente at mediedekningen skal hvile på et premiss om at andre aktører tar feil eller snakker usant.»
VG mener de to påklagede publiseringene er eksempler på «en mest mulig nøktern fremstilling» og formidler tvilen i saken.
Publiseringene bygger på skriftlig dokumentasjon og et bredt kildegrunnlag skriver VG, som mener formatet er tydelig:
«Vår kommentator, Øystein Milli, forklarer, analyserer og reflekterer basert på sin kunnskap om saken. Han setter ikke to streker under noen svar, men får frem usikkerhet, motstrid og nyanser i bevismaterialet.»
VG opplyser også at VG publiserte en egen artikkel med forsvarerens kommentarer samme dag som podkasten kom ut.
«Viggo Kristiansen ble altså gitt mulighet til imøtegåelse via sin forsvarer. Han benyttet seg av denne. Pressens plikt til å tilby samtidig imøtegåelse gir ikke Kristiansen rett til å kommentere alle utsagn fra vår kommentator», skriver VG.
PFU skriver i sin uttalelse at de merker seg at de påklagede publiseringene har en kommenterende og analyserende form.
PFU understreker at det skal være rom for ulike formater og sjangre i journalistikken, så lenge det er tydelig for publikum hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger.
PFU påpeker at VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse, ikke innebærer en rett til å svare på enhver opplysning man opplever rammende eller er uenig i.
«I dette tilfellet gjelder det gjenåpningen av en 20 år gammel straffesak, der opplysningene har vært gjenstand for debatt i mange år. Saken har vært gjennom flere runder i rettsvesenet.»
PFU mener VG måtte kunne omtale saken, og detaljer som kan være avgjørende i den nye etterforskningen, uten at dette utløste klagers rett til å kommentere alle opplysningene.
Støttegruppa er uenig
Viggo Kristiansens pressekontakt, Terje Helland, mener PFU undervurderer saken.
– PFU ser bort fra at all journalistikk fortsatt har et stort skadepotensial for Viggo Kristiansen, selv etter han er frifunnet. Upresise og spekulative påstander, som ikke blir samtidig korrigert, vil i all fremtid kunne gi næring til dem som aldri vil akseptere at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt, skriver han i en uttalelse,
– I så måte har PFU i denne saken sviktet i å grensesette på en måte som ville ha stor betydning for krimjournalistikk i Norge, sier Helland
