Slik var det å være midlertidig ansatt: – Det er usunt for journalistikken vi lager

Den siste uken har Medier24 rettet oppmerksomheten på bruken av midlertidige ansatte i mediebransjen.

Vi har vært i kontakt med flere som er eller nylig har vært midlertidig ansatte i forskjellige mediehus. Men ingen av dem av ønsker å stille åpent til intervju.

En av dem skriver:

«Håper virkelig andre gjør det, men jeg kjenner at for min del blir det litt for ubehagelig å være et ansikt til denne saken».

En annen skriver:

«Dette må snakkes om, men er for avhengig av å ikke brenne broer, så føyer meg i rekken av midlertidig som ikke tør å si noe høyt».

Marius Guttormsen, Oda Ruggesæter Ertesvåg og Martin Holvik har alle kjent på midlertidigheten.

Nå har de fast jobb, men forteller nå til Medier24 hvordan de er preget av tiden da de var midlertidig ansatt.

Se oversikten: Så mange midlertidige bruker de norske mediehusene

– Hele tiden nervøs

– Det å være midlertidig gjør at du har en usikker følelse om du er god nok hele tiden.

Det sier Martin Holvik.

Han er i dag fast ansatt som podkast-journalist i Oppdatert og er styremedlem i NRKJs klubb i Dokumentar og Samfunn.

Før han landet fast jobb, var Holvik midlertidig i syv år.

Da han var ferdig utdannet journalist i 2013, kom Holvik ut i et jobbmarked som han beskriver som full krisetid i mediebransjen.

– Jeg jobbet med to måneders-kontrakter og prøvde å bite meg fast. Man håper at noen kanskje skal legge merke til deg, og at det kanskje ligger en fast jobb i vente på den andre siden om du beviser at du er skikkelig skikkelig flink, forteller Holvik og fortsetter:

– Etter 12 til 15 midlertidige kontrakter bare i NRK, så brytes den forventningen ned. Det gjør også noe med moralen din, og man opplever at uansett hvor hardt man jobber, så vil jeg ikke få jobb, sier han.

Det forrige tiåret var tungt økonomisk for flere mediehus. Medier24 har tidligere fortalt om de 1,5 milliarder som forsvant fra bransjen. Dette førte til en rekke nedbemanninger og færre ansettelser under den perioden.

Holvik forteller at det å være midlertidig krevde mye av energien og at det påvirket tiden på jobb.

– Man er hele tiden nervøs for å snakke med sjefene om det er en ny kontrakt i sikte. Du lurer hele tiden på om det er min tid til å luftes nå, eller om jeg må søke en annen jobb.

– Usunt

Han trekker også fram at sikkerhetsnettet som man opplever i en redaksjon forsvinner når kontrakten går ut.

– Du må hele tiden lage journalistikk, uten å vite om du har en redaksjon i ryggen når saken blir publisert. Hvis du lager en gravesak og sitter uten en redaksjon når de sinte hatmeldingene tikker inn, så er det du som må bære det alene.

Holvik mener bruken av midlertidige er usunt, både for de ansatte, men også for bedriften.

– Det er usunt for journalistikken vi lager. Tør du virkelig å ta journalistisk risiko og modige valg når du selv ikke står på trygt grunnlag?

– Mange ser på midlertidighet som en mulighet til å prøve seg, men midlertidighet over lang tid er en uting, fortsetter Oppdatert-journalisten.

Han husker særlig godt en episode i juletider etter å ha vært midlertidig i noen år. Da fikk Holvik en telefon fra sin far.

– Han lurte på om jeg visste om jeg hadde jobb over jul. Jeg svarte at jeg ikke visste. Da svarte faren min: «Herregud, jeg hadde gått på veggen om jeg hadde vært i din situasjon. Jeg skjønner ikke hvordan du holder ut å leve med så mye usikkerhet i hverdagen».

– Var det noen gang du tvilte på å få fast jobb?

– Jeg har vært arbeidsledig i tre måneder. Da var det tøft å se for seg en vei tilbake i mediebransjen. Men da innså jeg at det å være journalist er et valg man må ta. Det står alltid en kommunikasjonsjobb eller lærerjobb som frister.

Fra sitt perspektiv opplever Holvik at arbeidsmarkedet har endret seg i dag.

– Det virker til å ta kortere tid før unge journalister blir tilbudt fast jobb. Jeg tror markedet har snudd i ansattes favør. Derfor oppfordrer jeg alle nyutdannede til å stille krav og ikke ta til takke med korte og midlertidige kontrakter. Slik er ikke markedet lenger, sier Holvik.

– På audition hele tiden

VG nekter å dele tall over midlertidige: – Det er ganske håpløst

Oda Ruggesæter Ertesvåg er i dag vikarierende nyhetssjef og til vanlig vaktsjef hos NTB. Før hun ble fast ansatt, hadde Ertesvåg jobbet som midlertidig i nesten fire år.

I starten synes hun det var fint å få praktisk erfaring ved siden av studiene. Men etter at hun var ferdig som student, meldte et ønske om fast jobb seg.

– Da ble det litt tyngre, forteller Ertesvåg til Medier24.

At innsatsen man la ned på jobb ikke ble belønnet med en fast stilling, gikk utover motivasjonen, sier hun.

– Jeg følte at jeg gjorde en ganske god jobb, og jeg fikk skryt for innsatsen jeg la ned. Men når det skulle deles ut jobber, så fikk jeg dem ikke. Det er slitsomt å føle at man er på audition hele tiden.

Usikkerhet om hvilke vakter man får neste uke, er en del av hverdagen som midlertidig.

Det gjør det ofte vanskelig å planlegge.

– Det har en del å si for livet man lever. Man prioriterer vaktene høyt, og kanskje man ofrer litt mer enn man egentlig tenker er greit. Når man ser andre rundt seg som får jobb, og man selv må si nei til å gå i nok en bursdag, så kan man bli litt bitter.

– Selv om man jo kan si nei til vakter, så har jeg av og til lurt på om man egentlig kan det, fortsetter hun.

– Tøft å gå på jobb

For Ertesvåg var følelsene av å måtte bevise seg verdig en fast jobb, en del av det å være midlertidig.

– Jeg følte at jeg måtte bevise mer. Man kjemper om å kunne få fast jobb en eller annen gang, og man må ha noe å vise til. Men så vet jeg ikke hvor reelt det faktisk er - at man må bevise mer enn andre.

Hun er klar på at det kan bli litt rar stemning i en redaksjon når det er en ansettelsesprosess hvor flere på midlertidige kontrakter har søkt.

– Det kan være ganske tøft å gå på jobb når du er fått et nei og noen andre har fått et ja til en jobb.

Ertesvåg kommer fra en familie hvor både faren og lillebroren er journalister. Samboeren hennes er også tidligere journalist. Hun føler seg heldig med at flere av de nærmeste forstår situasjonen.

– Det kan være vanskeligere for dem som ikke møter den forståelsen på hjemmebane.

– Du har på mange måter kommer over på den andre siden med stillingen som vikarierende nyhetssjef og til vanlig vaktsjef. Er ting annerledes der?

– Det er nok veldig lett å glemme hvordan det var. Man kan ikke hele tiden leve seg inn i hvordan alle har det, men jeg tenker det er viktig å prøve å huske det når man gir tilbakemeldinger og fordeler vakter, sier Ertesvåg.

En halv milliard er borte: Slik overlevde Aftenposten krisene

– Kun meg selv å ta hensyn til

– Det å være på tilkalling er en tilværelse, for å si det kort.

Det sier helgelendingen Marius Guttormsen. Med unntak av et kort vinteropphold hos NRK Sport, jobbet han til sammen fem år som tilkallingsvikar hos VG Sporten i siste halvdel av det forrige tiåret.

Han beskriver tiden som tilkallingsvikar i all hovedsak som en positiv og spennende opplevelse.

– Jeg hadde kun meg selv å ta hensyn til. Jeg synes det var artig å komme på jobb å kunne bidra der og gjøre det best mulig, forteller Guttormsen til Medier24.

Samtidig er han klar på at en hverdag som tilkallingsvikar er uforutsigbar.

– Det var vanskelig å planlegge ferie da det kunne hende at man ble oppringt. Man ønsker gjerne å jobbe så mye som mulig når man er tilkalling fordi man ikke har noe fast lønn.

– Ønsket du noen gang fast jobb i VG, eller trivdes du med den friheten?

– Man ønsket naturligvis å få mer fast. Men man skjønte også at det var utrolig mange flink folk som både kom inn dørene, og som forsvant. Jeg var nok ikke en superekspert på verken det ene eller det andre, men fleksibel, forteller Guttormsen.

At det ble en del jobb i helger og kvelder passet fint for ham da han synes de vaktene var de mest spennende å jobbe. Det var ofte da det skjedde ting i sportsverden.

Går tilbake til midlertidig tilværelse

– Føler man som tilkallingsvikar at man må bevise mer når man er på jobb?

– Jeg følte at hvis man hvilte på laurbærene en stund, så var det en sjanse for at man kanskje ikke ble ringt opp på neste runde. Det var et insentiv til å stå på når man først var på jobb. Det er en lærdom som jeg egentlig synes er veldig bra, sier Guttormsen.

– Den lærdommen har jeg tatt med videre inn i andre jobber. VG åpner mange dører for meg i etterkant. Jeg er veldig takknemlig for den muligheten jeg fikk der som ung og nyutdannet, fortsetter han.

Etter tiden som tilkallingsvikar i VG ble Guttormsen redaktør i iSandnessjøen.

Der var han i tre år, før han takket ja til en midlertidig stilling i NRK Nordland. Der jobber han fortsatt.

Guttormsen understreker at han trivdes godt i Sandnessjøen.

Han forklarer at bakgrunnen for at han nå går tilbake til en midlertidig tilværelse er nysgjerrighet for å prøve noe nytt.

– Jeg fortsatt forholdsvis ung og ganske fleksibel. Jeg hadde muligheten til å pakke bagen og gjøre noe helt nytt. Det er selvfølgelig litt skummelt å si opp en fast jobb hvor man trives, men det er et langt yrkesliv og jeg tenker det er sunt å bytte jobb av og til.

• Har du innspill til denne saken, eller ønsker du å bidra med en historie om midlertidighet? Ta kontakt med oss, på endre@medier24.no eller tips@medier24.no

1,5 milliarder kroner er borte fra avishusene på ti år