Maren Myrseth har sett på hvordan algoritmer sorterer innhold i nettaviser.
Maren Myrseth har sett på hvordan algoritmer sorterer innhold i nettaviser.

MENINGER:

Vi må ikke la algoritmene overta etikken

«Å utøve innflytelse på journalistiske prosesser kommer med et ansvar. Dette gjelder også teknologene og robotene», skriver Maren Myrseth.

Publisert Sist oppdatert

Visste du ikke at mediehus over hele landet tar i bruk algoritmestyrte nyhetsforsider? Du er nok ikke den eneste. Denne teknologien vil på mange måter ha innvirkning i journalistisk praksis og redaksjonene må være bevisste.

Det er et av funnene i min masteroppgave: Den automatiserte redaktøren. Her har jeg snakket med ni ledere på tvers av syv norske redaksjoner, og vi ser at denne nyvinnende teknologien ikke kommer uten presseetiske utfordringer. Det gjenstår en del arbeid her med å etablere praksiser for åpenhet og gjennomgående forståelse i redaksjonen hos flere mediehus. Her må mediene være mer på ballen og prioritere etikken.

En autonom og brukertilpasset nyhetshverdag

En algoritmestyrt nyhetsforside er en nyhetsforside på nett som bruker automatiserte algoritmer til å anbefale, fremheve og presentere innhold til deg som leser. Bergens Tidende fjerner saker du ikke leser, Aftenposten gir et boost til saker med mange lesere, Fædrelandsvennen tillegger levetid på sine saker, listen fortsetter.

Algoritmene kan være basert på hva du gjør og er interessert i som nyhetskonsument, men også hva som er populært eller redaksjonelle idealer. I praksis kan dette bety at lesere får ulike utgaver av nyhetsforsiden til nettavisen. Teknologien kan være et utmerket verktøy for å øke effektiviteten, lesetiden og brukerengasjementet.

Samtidig reises det flere demokratiske spørsmål. Flere av dem står ubesvart.

Teknologien vil kunne spille en nøkkelrolle i hvordan mennesker utvikler robuste og varierte synspunkt rundt samfunnsaktuelle spørsmål. En oppgave som i stor grad har blitt utført av en menneskelig presse. Derfor har pressen også veletablerte etiske retningslinjer for journalistikken, hvor redaktørene er nøkkelfigurer i forankringen av dem.

Kunstig intelligens skaper nye bekymringer fordi den har potensial til å rikke ved alle aspekter i journalistikken, men også fordi det er komplekst og mystisk for mange. Ikke minst for publikum. Vi kan argumentere for at journalistetikk i all grad bør inkludere teknologietikk.

Har redaktørene kontroll?

Redaktørens kontroll og ansvar blir utydelig med algoritmestyrte nyhetsforsider. Redaktørene vil nå i større grad ha indirekte kontroll over nyhetsforsiden ved å definere data og prinsipp i en algoritme, hvor algoritmene styrer forsiden basert på dette.

Algoritmene er vanskelige å forstå og det er vanskelig å forutse utfallet selv for dem som har erfaring med det. Redaksjonene henter inn kompetanse innad i konsernet eller eksternt, og det skjer et samarbeid på tvers av to fagfelt hvor teknologene, uten journalistisk bakgrunn, får delegert mer kontroll og ansvar.

Redaktøransvaret kan også sies å delegeres til algoritmene. Hvem som har eller bør ha redaktøransvar er utydelig. Det blir en forutsetning at redaktørene selv øker sin teknologiske forståelse og kompetanse for å kunne sørge for redaksjonell kontroll.

Samtidig ser vi at redaktøren får nye oppgaver og nye måter å tenke på som i stor grad støtter opp om algoritmene, og teknologisk forståelse og vilje er varierende blant redaktørene. Algoritmer påvirker altså journalistisk praksis og publikum. Det blir avgjørende hvordan redaktører posisjonerer seg i relasjon med algoritmene, men her viser det seg at redaksjonene også har en vei å gå.

Endringer i de etiske spillereglene

Nå når vi befinner oss i en situasjon hvor teknologene er kommet for å bli og algoritmer har et delegert ansvar skapt av in-house eller eksterne utviklere vil det oppstå et behov for å redefinere hva de etiske spillereglene bør være i journalistikken og hvem de skal gjelde.

Borgerne i et demokrati skal få pålitelig og objektiv informasjon som de kan bruke til å utføre sin demokratiske plikt. Eventuelle implikasjoner av algoritmenes synlighetsmakt kan muligens være en hindring for dette og vil også forverres av det faktum at mange brukere ikke er klar over at deres nyhetsstrøm blir kuratert av algoritmer.

Man kan diskutere om brukerne blir fratatt muligheten til å avgjøre hva som interesserer dem.

Det er ulike måter å ettergå det etiske på, men transparens og ansvarliggjøring bør stå sentralt. Transparens passer seg godt i skjæringspunktet med journalistikken fordi det underbygger mediene sitt ideal om å være en ærlig formidler av informasjon. Redaksjonene har ikke kommet særlig langt på dette området og innrømmer at dette bør fokuseres mer på.

Transparens og ansvarliggjøring

Menneskene som leser nyhetsforsider har rett på å forstå og vite hvordan algoritmene fungerer, ifølge GDPR. Forståelse av algoritmene handler ikke kun om intern redaksjonell kontroll, men kan sies å være sentral for om redaksjonen har kontroll utad.

En del av redaktøransvaret er å kunne ha troverdigheten i publikum for å kunne oppfylle samfunnsoppdraget, og transparens kan legge til rette for det. Algoritmer er kompliserte og begrenser offentlige diskusjoner rundt fordelene og ulempene ved dem. Transparens gir publikum muligheten til å få innsyn.

Ved å dele informasjon om hvordan algoritmen kan drive datasystemer får brukerne mulighet til å kunne se på hva slags verdier, partiskhet og ideologier som er i spill og dermed kunne forstå de underliggende synspunktene i nyhetsproduktet. Man kan på denne måten ha innflytelse i maktrelasjonen mellom publikum og mediene.

Algoritmer innebærer også dynamiske praksiser og relasjoner mellom mennesker og systemer. Disse relasjonene kompliserer og utydeliggjør hvem som står til ansvar i et algoritmisk system hvis noe ikke går helt etter planen. Samtidig reflekterer systemer intensjonene og antakelsene til de som skaper og bruker dem. Som igjen kan forskyve publikums oppfatninger. Derfor har det betydning for hvor bevisste man er på det og hvordan man kan minimalisere det. Her handler det om at man bør forstå hvordan og når noen utfører makt innad i og via algoritmen, på hvem sine vegne og på hvilke vilkår. Teknologer og utviklere må her også stilles til ansvar i utviklingen av algoritmene og teknologietikk må integreres i alle deler av utviklingsprosessen også.

Ikke redaktørenes undergang

Selv om denne teksten kan se ut til å ha et deterministisk preg over seg så vil jeg også nevne at algoritmer åpner for muligheter som vi for 20 år siden bare hadde sett i filmer. Vi har roboter som skriver artikler, vi kan målrette annonser, vi kan bruke algoritmer til å styre kommentarfelt, de kan hjelpe oss å utvide rekkevidden til sakene vi lager, de kan samle inn kategorisert informasjon som kan brukes i gravejournalistikk!

Algoritmer har og vil fortsette og bli integrert i flere aspekter i journalistikken. Vi kan altså ikke se bort ifra at digital innovasjon er en viktig del av redaktøransvaret og viktig for demokratiet. Samtidig så har flere redaksjoner integrert redaksjonelle signaler inn i algoritmene som styrer forsiden og benytter seg av en menneskemaskin tilnærming i prosessen, nettopp fordi det ikke er et ønske at algoritmene skal ta over. Så vi bør ikke overse at samfunnsoppdraget helt klart er gjennomgående i redaksjoners intensjoner.

I tillegg til at algoritmer, slik de er per nå, ikke er helt uregjerlige, de må ha hjelp fra mennesker for å kunne utføre det de skal utføre. Algoritmer er ikke redaktørenes undergang, enda.

Det jeg håper på er at vi tar et pust i bakken, tar et steg tilbake fra “hypen” og spør oss selv hvordan vi kan gjøre dette forsvarlig nå.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS