(FLESLAND): Nynorsk pressekontor har de tre siste årene jobbet med en robot som automatisk kan oversette tekster fra nynorsk til bokmål.
Ideen er at man skal kunne trykke på en knapp, raskt korrekturlese saken, og publisere den. Nå håper redaktør Jani Fardal at verktøyet kan være klart til å tilbys kunder i 2022.
– En nynorsk-sak kan bli publisert i løpet av to minutter. Det vil gjøre det mye enklere å bruke nynorsk, og publisere saker på nynorsk, sier Fardal til Medier24.
Redaktøren ser også for seg at roboten kan fungere som et hjelpemiddel til språkopplæring for journalister.
– For journalister som er litt ustø i nynorsk, kan roboten være til hjelp på veien. Man kan bruke det som et verktøy for å gjøre dem med bokmål som hovedmål stødigere i nynorsk, sier Fardal.
Mener NRK bør klare nynorskkravet
De to siste årene har NRK ikke greid å oppfylle sitt krav om at 25 prosent av innholdet de produserer, skal være på nynorsk.
Fardal forteller at NRK Sporten, som er blant dem som har vært med på å teste verktøyets pilot, har hatt gode resultater med sin bruk
– Spør du Sporten i NRK, nådde de 25 prosent nynorsk i fjor, fordi de brukte roboten mer bevisst, tror jeg. Slik kvaliteten er nå, mener jeg at NRK selvfølgelig skal klare 25 prosent nynorsk. Det er rett og slett for slapt av dem å ikke gjøre det, sier han.
Fardal er selv fra Sogndalsfjøra i Vestland fylke. Han ser ikke på seg selv som noen utpreget «målmann», men har likevel aldri tvilt på hvilket skriftspråk han vil bruke som journalist.
– For meg har det aldri vært et tema om jeg skulle skrive på nynorsk eller bokmål. Jeg mestrer bokmål, men jeg har alltid skrevet på nynorsk. For meg har det med identitet å gjøre, sier han.
For ungdommene i Sogn, er nynorsk fremdeles det naturlige skriftspråket, mener Fardal.
– De bruker nynorsk. For dem er det ingen særlig stor problemstilling. Der er det ikke et tema. Sidemål er bokmål, slik er det bare.
– Ikke oversett Jon Fosse
Fardal håper flere aviser som primært har bokmål som målform, vil slippe til mer stoff på nynorsk i spaltene fremover.
– Det skjer jo heldigvis. VG åpner for nynorsk, Aftenposten har åpnet for det. Gard Steiro skal ha herlig ros for at han lar journalister som bruker nynorsk, skrive på nynorsk i saker der det er relevant, logisk og hvor det passer.
– Når vil det passe seg å gjøre det?
– Det kan være hva som helst. Det har litt med tematikk å gjøre. Skal du intervjue Jon Fosse for eksempel, så gjør det på nynorsk. Ikke oversett ham til bokmål.
– Fordi?
– Det er ingen som oversetter dikt av Olav H. Hauge til bokmål. Hvorfor gjør det ikke det? Hva er det folk tyr til når de skal lese et dikt som betyr noe? 99 prosent er på nynorsk, om det er Olav H. Hauge eller Per Sivle, sier.
– Vi har vel hatt et par forfattere som skrev på nynorsk også?
– Ja, men nå snakker vi om dikt, ikke forfattere.
– Men hva med Bjørnsson da, for eksempel?
– Ja, jeg sier ikke at det ikke finnes, men ofte når det er høytidelig, om det er en gravferd eller hva det er, griper man ofte etter den nynorske diktskatten vi har, sier Fardal.
