I april sendte Kultur- og likestillingsdepartementet ut et høringsbrev på forslag om endringer i produksjonsstøtten til mediene, den såkalte pressestøtten.
Forslaget skapte både negative reaksjoner fra redaktørene i Avisa Oslo og Nidaros, Fiskeribladet og Dagens Perspektiv, men også positive reaksjoner hos Schibsted.
Hvis det nye forslaget går gjennom, kan flere aviser miste millioner i støtte.
Nå er høringsfristen gått ut og i alt har forslaget fått 34 høringssvar, fra både mediehus, presseorganisasjoner, departementer og kommuner.
Kommunikasjonsenheten i Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser til Medier24 at departementet nå behandler alle innspillene som har kommet i høringen.
Men pressens mulighet til å si sitt i saken er langt fra over. For nå starter lobby-virksomheten.
– Viktig at man benytter anledningen
Mediepolitisk talsperson for Høyre, Tage Pettersen, forteller til Medier24 at det nå skal jobbes hele høsten med et nytt forslag til pressestøtte.
– Det er langt fra sikkert at det forslaget som har vært på høring er det som blir anbefalingen fra regjeringen, og heller ikke at det blir resultatet fra Stortinget, sier han.
Pressestøtte–forslaget fra Kulturdepartementet legges frem sammen med resten av statsbudsjettet i oktober.
I slutten av oktober skal familie- og kulturkomiteen ha muntlig høring, hvor medieaktørene får ytre sine kommentarer til komiteen.
– Og så er det viktig at man benytter anledningen til å ha samtaler, både før og etter høringen. Vår innstilling vil være ferdig i slutten av november, så man har frem til midten av november, sier Pettersen, som er første nestleder i komiteen.
– Problematisk
Leder for familie- og kulturkomiteen og mediepolitisk talsperson for Venstre, Grunde Almeland, sier til Medier24 at pressestøtten vil bli et tema under høringene til komiteen i høst.
– Rent teknisk, siden det er en forskrift, kan regjeringen fastsette den slik den blir presentert. Men det vil være naturlig å ta opp dette i Statsbudsjettet og Stortinget har mulighet til å komme med anmodningsvedtak. Og dette vil bli et tema som komiteen tar opp i høst, sier Almeland.
Han håper at forslaget ser annerledes ut etter at det er blitt behandlet i regjeringen, nå som høringsfristen er gått ut.
– Jeg mener det som er problematisk med forslaget er at man har tatt en del av det som Stortinget foreslo, men glemt resten, sier han og forklarer:
– Stortinget brukte tid på det de opplevde som blindsoneproblematikk, og at man trenger et bedre mediemangfold i geografiske blindsoner, men også tematiske blindsoner. Sistnevnte har de totalt neglisjert i forslaget. Der alene mener jeg forslaget er for svakt, sier Almeland.
Han legger til at han opplever at forslaget ikke er fremtidsrettet nok, og ikke støtter en moderne mediebransje.
– Forslaget må stimulere til innovasjon, slik at norske medier kan stå seg i et stadig mer internasjonalt konkurransemarked.
Kommunikasjonsenheten i Kultur- og likestillingsdepartementet opplyser at når et forslag til nytt regelverk er klart, skal det til godkjenning hos EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ny forskrift fastsettes av departementet, og skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2023.
