Onsdag var det klart for årets første møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), der flere profilerte saker skulle behandles.
Se møtet i opptak videovinduet øverst!
Blant klagene som ble behandlet vr Harald Eias klage mot TV 2.
Sakslisten:
Åpen behandling:
Document har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Document publiserte en kommentartikkel om pressestøtte og Filter Nyheter skrevet av gjesteskribent Øyvind Eikrem.
I kommentaren ble Filter Nyheter anklaget for å ha brukt anonyme kilder som i realiteten var et «venne- og venninnenettverk knyttet til journalisten som skrev artiklene».
Kommentaren påstår at Filter Nyheter er del av en «skjult sammenblanding» og tilknyttet «et aktivt nettverk av personer i partiet SV».
Klager er Filter Nyheter.
De mener Document ikke hadde kildegrunnlag for å publisere anklagene. Filter Nyheter opplyste at de aldri ble kontaktet av Document i forbindelse med artikkelen.
Artikkelen inneholdt sterke anklager av faktisk art som de burde fått muligheten til å forsvare seg mot, argumenterte Filter Nyheter.
Document avviste å ha brutt god presseskikk. De mener det ikke er «krav om å verifisere påstander i en gjesteartikkel».
Avisen argumenterte også med at det var et «gjesteinnlegg» som «ikke [trenger] umiddelbar kommentar for å gå ut». Filter Nyheter var velkommen til å skrive et tilsvar med sin versjon, opplyste Document.
PFU-medlem Ingrid Rosenhof Joys reagerer på tilsvaret fra Document.
– Det som er litt rart her er at Document sier at de ikke har henvendt seg til Filter, eller vært opptatt av punkt 3.2 fordi det er en gjesteskribent, så de sier jo at de har brutt punktet, men anerkjenner det ikke. Her er det viktig at vi slår fast at alt som publiseres er underlagt Vær Varsom-plakaten, sier Joys.
PFU-medlem Gunnar Kagge sier at det i saken er behov for pedagogikk.
– Det er et kort tilsvar, hvor de påpeker at dette er innsendt. Men vi har så mange saker i PFU som omhandler kommentarfelt, hvor det ikke er en aktiv beslutning fra en redaktør om publiserer, sier Kagge og legger til:
– Jeg tviler på at Document publiserer alt de får inn, og at det ikke er en innebærer en redaksjonell tanke her, synes jeg er rart.
Vest-Telemark Blad (VTB) har ikke brutt god presseskikk.
VTB publiserte oktober 2022 et kryssord i papiravisen som inneholdt et bilde av en låvebygning i brann.
To uker senere publiserte avisen kryssordets løsningssetning, som var: «Olav A. Veum har opplevd ein dramatisk låvebrann. I tragedien viser Fyresdal seg frå si beste side».
Olav A. Veums kone klaget saken inn for PFU, og hun opplyste at brannen var en stor tragedie og traumatisk opplevelse for familien. Hun reagerte derfor på at VTB brukte et bilde av brannen som «helgeunderholdning» i avisen.
PFU-medlem Gunnar Kagge forstår klager, men mener det havner på riktig side av presseetikken.
– Jeg forstår at klager misliker påminnelsen som ligger i bildet, og at det vekker vonde minner. Men jeg synes ikke det kan være en presseetisk krenkelse, sier Kagge.
Nestleder i Utvalget, Ellen Ophaug har forståelse for at det oppleves traumatisk.
– Men det er ikke et presseetisk forbud mot å bruke hendelser i ulike sjangere. Det er bare å se på «nytt på nytt». Det må være helt innenfor å publisere i en slik sammenheng.
PFU skriver i sin konklusjon at de forstår at den omtalte brannen har vært en stor belastning for klager, og at presseomtalen kan ha medført en tilleggsbelastning.
«Omtale av traumatiske hendelser vil imidlertid kunne oppleves belastende selv om publiseringen ikke bryter med god presseskikk. Det er medienes oppgave å omtale det som skjer i samfunnet, og det gjelder også hendelser der uskyldige personer rammes. PFU påpeker at brannen hadde offentlig interesse og måtte kunne omtales.»
Bakgrunnen for at hele 32 Amedia-aviser var klaget inn til PFU var Nidaros reportasje «Meriam (27) brøt ut av Jehovas vitner: – Jeg ble hjernevasket».
Reportasjen ble også publisert i 31 andre Amedia-aviser.
Klager, som er mor til den intervjuede kvinnen, mente framstillingen av bruddet med familien var feil.
Hun mener beskrivelsen av familien utløste rett på samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14, og brøt med kravet om opplysningskontroll og kildekritikk, jf. VVP 3.2.
Nidaros svarte i hovedsak på vegne av alle de innklagede Amedia-avisene, og avviste brudd på god presseskikk.
Avisen anførte at den dekket et fenomen av vesentlig samfunnsmessig betydning, der omtalte kvinne formidlet sin subjektive opplevelse av bruddet med trossamfunn og familie.
Nidaros påpekte at det altså ikke handlet om objektive faktaopplysninger som lar seg kontrollere eller som utløser samtidig imøtegåelse.
Stein Bjøntegård er klar på at familiens stemme mangler.
– Og selv om Nidaros mener at det ikke er direkte identifisert, er det identifisert, med at det står at hun kun har kontakt med far, sier han og legger til:
– Jeg synes litt synd på disse andre Amedia-avisene som kan tro når de leser saken at alt er på det rette. Man går ut fra at spørsmålene er stilt og familien kontaktet. Det er et klart brudd på 4.14.
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) har ikke brutt god presseskikk.
Sykehuset Innlandet mente to oppslag i GD om leger som har vært kritiske til økonomiske kutt, var ubalansert og manglet dokumentasjon.
De var også kritisk til bruk av anonyme kilder, og mente av premisset for intervju var brutt, siden de ikke fikk lese igjennom sine svar før publisering.
Sykehuset klaget inn avisen for brudd på 3.2, 3.3, 4.1, 4.4 og 4.14.
GD avviste anførslene om presseetiske brudd, og opplyste at omtalen var basert på et stort antall kilder, både muntlige og skriftlige, åpne og anonyme.
Utvalget mente at GD ikke hadde brutt god presseskikk.
– I en slik sak er det nokså selvfølgelig at det er vanskelig å få kilder til å stå frem. Da må man godta anonyme kilder, sier utvalgs-medlem Stein Bjøntegård.
Nina Fjeldheim mener premiss er utfordrende.
– Det er vanskelig. Vi ender nesten alltid opp med at vi
ikke kan konkludere om premisset er brutt, fordi det gjøres muntlig. Samtidig går
mediene oftere fri enn de bør på dette. Jeg mener mediene bør gjøre en bedre
jobb her, og ta avtale om premiss skriftlig.
Hun roset også avisens arbeid med saken.
– De har gjort en kjempejobb. Veldig godt løst, de har
snakket med mange, fått mye informasjon her.
I sin uttalelse skriver PFU at de kan forstå at klager gjerne skulle sett at enkelte moment ble løftet tydeligere frem i presentasjonen.
«I dette tilfellet finner PFU likevel ikke at det er dokumentert avgjørende mangler eller åpenbare feil som skulle vært rettet, jf. VVP 4.13. For øvrig merker utvalget seg at GD også har påpekt at døra alltid er åpen for tilsvar, om Sykehuset Innlandet skulle ønske å benytte seg av det.»
Bergensavisen har brutt god presseskikk på punkt 3,2 og 4,14 i Vær Varsom-plakaten.
Bergensavisen (BA) publiserte to artikler om en intern konflikt i Bergen Senterparti. I artiklene ble konkrete personer, og partiets nye ledelse, kritisert for å ha skapt dårlig arbeidsmiljø.
Ledelsen ble blant annet anklaget for å ha gjort folk syke og spredt usannheter.
Gruppeleder Anne Brit Reigstad og bystyrerepresentant Olav Reikerås i Bergen Senterparti ble navngitt i den første artikkelen.
Reigstad holdt på å planlegge sin mors begravelse da BA tok kontakt, og klager mente avisen burde tatt hensyn til at hun trengte ro. I stedet publiserte BA «alvorlige beskyldninger og negativ omtale om henne som person» uten å innhente tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, anførte klager.
Reigstad ble ikke forelagt de konkrete anklagene, og Reikerås ble ikke kontaktet overhodet, opplyste klager.
Bergensavisen understreket at artiklene var del av en løpende dekning av en dyp konflikt i Bergen Senterparti.
Avisen påpekte at de tok kontakt med Reigstad, og at hun avslo å kommentere saken. BA opplyste også at styrelederen i partiet trakk de opprinnelige sitatene sine, og at hun ble sitert i artikkelen slik hun ba om å bli sitert.
BA innrømmet at den første artikkelen ville blitt bedre hvis Reigstad uttalte seg, men argumenterte for at de hadde tilstrebet kildebredde i publiseringene. Det var ikke aktuelt å droppe artikkelen ettersom den omtalte saken skulle opp på partiets årsmøte om et par dager, skrev avisen.
PFU-medlem Stein Bjøntegård er klar på at BA videre bringer påstander som krever samtidig imøtegåelse.
– Det er et opplagt brudd på punkt 4,14 i VVP, sier Bjøntegård som påpekte at han var mer i stuss på punkt 3,2.
Han landet likevel på at det også er et brudd på VVP.
– Argumentet om at saken måtte ut den fredagen holder
ikke. Det var fortsatt tre dager til årsmøtet som skulle være på mandagen. VVP forlanger at man skal innhente samtidig imøtegåelse før man publiserer saken, sier Bjøntegård.
Utvalgets konklusjon var i samsvar med sekretariatets innstilling.
Nidaros har ikke brutt god presseskikk.
Fotballmanager Jim Solbakken klaget inn avisen for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.2 om bindinger, i tillegg til 3.2, 4.1, 4.13 og 4.14.
Bakgrunnen er en Twitter-melding Ansvarlig redaktør i Nidaros, Stig Jakobsen, la ut i midten av oktober hvor han kalte Solbakken «Svindler-Jim».
Utvalget var ikke samstemte i møtet. I den opprinnelige innstillingen gikk PFU for en fellelse på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om faktakontroll.
– Jeg synes dette er et eksempel på skikkelig dårlig folkeskikk, men jeg er usikker på om det er dårlig presseskikk, sier Øyvind Kvalnes.
Stein Bjøntegård synes det er for strengt å felle.
– Dette bærer preg av en slengbemerkning. Det er skrevet på Twitter, et medium som er mer tabloid. Men jeg synes også det er dårlig folkeskikk, og i et presseetisk grenseland.
NRK har ikke brutt god presseskikk
Med Israel for fred mot NRK klaget inn NRK etter en reportasje fra fra Israel og Gaza.
I løpet av innslaget sier korrespondent Yama Wolasmal at mange i Gaza ikke får bygd opp husene sine, «fordi Israel stadig nekter å slippe inn byggematerialer».
Med Israel for fred (MIFF) mente uttalelsen er feil. Klager anførte at Israels grensemyndighet COGAT ikke gjennomfører blokade av bygningsmateriell, men bare kontrollerer at innført materiell ikke kan brukes til militære formål.
NRK avviste at de har brutt god presseskikk og pekte på at reportasjen i liten grad handlet om blokaden. Kanalen anførte at innslaget satte søkelys på vanskene for begge parter i konflikten, og at klagers tolkning av ordlyden ikke er rimelig.
PFU-medlem Nina Fjeldheim påpeker også at konflikten er et betent tema, med tydelige fronter.
– Derfor vil den bli tolke innenfor det narrativet man tilhører. I det er det ekstra viktig at pressen er tydelige og nøyaktige i det de kommentar, og åpen om hva man setter fokus på. Ikke minst for at publikum skal bli opplyst, sier Fjeldheim.
Hun er klar på at hun mener innslaget var godt innenfor presseetikken.
TV 2 har brutt god presseskikk.
Harald Eia klaget inn TV 2 etter en artikkel om ME-forskning ved Haukeland universitetssykehus hvor forskere hadde undersøkt effekten av kreftmedisinen Cyklofosfamid på ME-syke.
Grunnen var at journalisten bak saken tidligere har ledet en pengeinnsamling til inntekt for forskningen.
Utvalget mente det var en klar fellelse, og at mediehuset burde ha opplyst om at journalisten bak saken tidligere hadde samlet inn penger til forskningen.
– Jeg mener det er et klart brudd på 2,3 i VVP. Han har samlet inn penger til forskning på den samme tematikken og forskningsmiljøet, og bruker dem også som kilder. Det er opplagt at det burde vært opplyst i forkant, sier PFU-medlem Stein Bjøntegård.
Lukket behandling:
Stian Eisenträger mot Avisen Agder
Stian Eisenträger mot Bygdebladet
Stian Eisenträger mot Gjesdalbuen
Stian Eisenträger mot Randaberg
Stian Eisenträger mot Sandnesposten
Stian Eisenträger mot Strandbuen
Stian Eisenträger mot Dagsavisen/Rogalands Avis (AK)
