Medienes oppgave er å informere. Samtidig skal redaksjonene passe på at det publiserte ikke påfører enkeltpersoner unødige, skadelige belastninger. Identifiseringsspørsmålet aktualiserer kanskje mer enn andre spørsmål denne vanskelige avveiningen mellom informasjonsansvar og vernehensyn.
PFU har flere ganger uttalt at en identifisering aldri må motiveres ut fra et argument om at den identifiserte har påført seg dette selv, slik at identifisering i realiteten blir en tilleggsstraff eller en gapestokk. Identifisering skal heller ikke begrunnes ut ifra et vitebegjær; at publikum har lyst til å vite hvem det gjelder. Det er utelukkende samfunnets informasjonsbehov som kan begrunne identifisering, jf. VVP punkt 4.7.
VVP gir noen eksempler på når det kan eksistere et behov:
- Ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer
- Ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger
- Når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales
- Identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.
Hvis det konkluderes med at samfunnet har et berettiget informasjonsbehov, må det deretter, foretas en interesseavveining hvor belastningen for den enkelte trekkes inn i vurderingen.
Typiske vurderinger kan her være sakens alvor, sakens stadium, offentlige eller private forhold, maktperson eller privatperson, den omtaltes alder, hvilke konsekvenser en identifisering kan få for tredjeperson, hvor tett knyttet den omtalte er til forholdet.
Det var flere identifiseringssaker i onsdagens PFU-møte.
Telemarksavisa (TA) omtalte en mann som var tiltalt for seksuell omgang med barn under 16 år. De angivelige overgrepene skulle ha skjedd for over ti år siden. Dagen før rettssaken skulle starte, identifiserte TA den tiltalte med navn og bilde. Det ble opplyst at mannen var mangeårig trener, oppmann og idrettsleder i Telemark. Det ble samtidig påpekt at den tiltalte ikke lenger hadde noen verv innenfor idretten.
PFU pekte på varsomhetskravet i 4.7. Sett i lys av at klager ikke hadde noen verv i idretten da tiltalen forelå, mente PFU at en identifisering på tiltalestadiet var for tidlig. Det var også av betydning at de påståtte straffbare forholdene lå tilbake i tid, og at den tiltalte ikke tidligere var domfelt for overgrep. Les mer.
Document omtalte en tidligere politiker som var dømt til fengsel for produksjon, besittelse og spredning av materiale som fremstiller seksuelle overgrep mot barn. I artiklene ble domfelte identifisert med navn, bilde og tidligere politiske verv. Politikeren klaget på mange forhold, blant annet på identifiseringen fordi han mente hans tidligere offentlige posisjoner ikke berettiget identifisering.
PFU mente det var berettiget å identifisere klager, sett i lys av hans samfunnsrolle. Utvalget mente dette måtte veie tyngre enn belastningen identifiseringen utgjorde for klager. Mer problematisk for PFU var detaljrikdommen i omtalen (VVP 3.2). Document ble også felt på grunn av et kommentarfelt som utviklet seg til en gapestokk. Les mer.
Når det gjelder omtale av barn i forbindelse med klanderverdige forhold, må mediene være ekstra varsomme. TV 2s publisering av en Twitter-melding fra politiet, der gatenavn ble opplyst, mente PFU ikke innebar noen identifisering, men at det kunne bidra til å øke belastningen for involverte barn.
PFU reagerte samtidig på den konstaterende vinklingen. Det er viktig at mediene tar nødvendige forbehold i omtale av hendelser, der ikke alle fakta er avklart. Det ble brudd på både 4.8 og 3.2 i VVP. Les mer.
NRK og Budstikka omtalte samme sak, men gikk fri. Anonymiseringen var god nok, og det ble tatt større forbehold. Les mer: NRK og Budstikka
iFinnmark publiserte navn og bilde på en hotelleier som var oppsagt av styret, og som hadde saksøkt styret for usaklig oppsigelse. Hotelleieren klaget på identifisering, men PFU mente at dette måtte han akseptere. Som øverste sjef og medeier av hotellet hadde han en rolle som gjorde identifisering naturlig i dekningen av arbeidsrettssaken. Her ble det vist til at «omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales».
Derimot fikk klager medhold for det han mente var misvisende tittelbruk. Tittelen var: «Derfor ble Øyvind sparket fra sjefsjobben: – Forsøkte å skjule underslag». Selve saken handlet imidlertid om hvorvidt en oppsigelse var gyldig eller ei. Det var det retten skulle ta stilling til, ikke hvorvidt det var begått økonomisk kriminalitet. PFU mente derfor tittelen var sterkt misvisende, og ikke hadde dekning i stoffet, jf. 4.4.
PFU merket seg positivt at avisen endret tittel raskt, til «Derfor ble Øyvind sparket fra sjefsjobben: Arbeidsgiver mistenker økonomisk utroskap» Men PFU mente at også den den nye tittelen, sammen med ingressen, fremdeles kunne gi et feilaktig inntrykk av at saken var en straffesak, og ikke en arbeidstvist. Det ble derfor kritikk på 4.4. Les mer.
Nettkommentarer
Når artikler er skarpt vinklet, og domfelte personer er navngitt, må man være svært påpasselig om hva som slippes til i kommentarfeltet. Dagbladet ble felt på grunn av manglende redigering av nettkommentarer under en artikkel om en mann som var dømt for seksuelle overgrep. I kommentaren stod det blant annet at mannen burde avlives. Dagbladet slettet kommentaren så fort avisen ble gjort oppmerksom på den, men PFU mente redaksjonen skulle drevet bedre overvåking. Det var flere rammende utsagn direkte rettet mot denne navngitte personen.
Dagbladet ble samtidig felt på en misvisende tittel i et debattinnlegg, og at det tok for lang tid før den angrepne fikk sitt tilsvar publisert. Det ble kritikk på 4.1, 4.15 og 4.17. Les mer.
Digitale leserinnlegg
Trav365 publiserte en video i en nettartikkel. Videoen var såkalt embedded (innebygd). I praksis betyr dette at mediene viser frem videoen fra det stedet den er publisert, f.eks. YouTube, men at den spilles av på mediets nettsted. Dette til forskjell fra en lenke, der publikum spiller av utenfor mediets nettsted.
En såkalt embedded video vil av PFU vurderes som redaksjonelt innhold. PFU mente derfor at videoen på Trav365 ikke var i tråd med VVP. Påstandene var ikke tilstrekkelig kontrollert, og det framsto som personlige angrep, også om private forhold. Det ble brudd på 3.2 og 4.3 i VVP. Les mer.
Kontroll av opplysninger
Flere medier ble onsdag felt på grunn av rot med fakta. Blant annet Sarpsborg Arbeiderblad (SA) og Fredriksstad Blad. Det var Sarpsborg Arbeiderblad som hadde skrevet artikkelen, og som hadde blandet sammen to anmeldelser.
Kommunen hadde politianmeldt et foreldrepar for hemmelig lydopptak av barnevernansatte i forbindelse med en omsorgstvist. Samtidig ble det feilaktig påstått at samme foreldre også var anmeldt i en annen sak. SA oppdaterte artikkelen senere samme dag og la inn en beklagelse angående feilen. PFU mente at her var alvorsgraden i den publiserte feilen så stor at verken rettelse, beklagelse eller tilsvar veide opp.
Fredriksstad Blad hadde publisert samme artikkel. PFU understreket at enhver redaktør er ansvarlig for publiseringer i eget medium, også i de tilfeller der det er snakk om artikler produsert i andre redaksjoner. Det ble derfor en 3.2 – fellelse, også her.
PFU påpekte at det er viktig at mediene har gode rutiner for å fange opp rettelser i artikler som er hentet fra andre medier. Les Sarpsborg Arbeiderblad og Fredriksstad Blad
Også Lister24 rotet med fakta og ble felt på punkt 3.2 i VVP. En mann som var dømt for hvitvasking i forbindelse med en narkotikasak, som hadde gått under navnet «Breaking Bad-saken, ble feilaktig omtalt som leder av denne narkotikaligaen. Avisen rettet feilen, men også her mente PFU at feilen var såpass alvorlig at en rettelse ikke veide opp. Les mer.
Titler
Finansavisen fikk kritikk for en tittel som PFU mente gikk lenger enn det var dekning for. Avisen omtalte at DNBs hvitvaskingsteam stoppet en overføring på 10 millioner kroner til Høyer Norge. I titler sto det: «Kleskongen Høyer i seng med blind momssvindler», og «Kleskonge Ørnulf Høyer: Tette bånd til svindler».
PFU mente imidlertid at Finansavisen ikke hadde underbygget godt nok at den omtalte forretningsmannen skulle være dømt for svindel, til å bruke en slik konstaterende formulering i tittelen, og det ble en fellelse på VVP 4.4. Les mer.
Etter en samlet vurdering – ikke brudd
I en sak mot Tønsbergs Blad ble en hyttemilliardær omtalt i forbindelse med en sandpåfylling i forbindelse med bygging av en brygge på sin fritidseiendom. Sandpåfyllingen var ifølge det offentlige ulovlig, og han måtte nå fjerne sanden. Milliardæren reagerte på tittelen «Milliardæren lagde ulovlig sydenstrand – nå skylder han kommunen skyhøyt beløp», da han ikke hadde bygget en ny og ulovlig strand. Klager reagerte også på en feil i billedteksten. Det stod at det gjaldt 200 tonn sand, det korrekte var 20 kubikk. TB rettet tittelen.
PFU mente at her kunne TB vært mer presise i sin omtale av saken, og rettet bedre. PFU mente likevel at forholdet ikke var så alvorlige at det påførte klager en presseetisk krenkelse. Det kom tydelig frem i artikkelen hva saken gjaldt, og begge parter kom godt til orde. Les mer.
Rent ikke brudd
En Høyre-politiker ble avbildet sammen med to FrP-politikere, i Drammens Tidende under tittelen: «De trodde på Trump: – Bare å erkjenne at kritikerne fikk rett». Høyre-politikeren reagerte på tittelen da det han hadde skrevet i 2016 var at han trodde det ville gå bra, selv med Trump ved roret.
PFU påpekte at det å ha tro på systemet, ikke er det samme som å ha tro på Trump, og minnet om viktigheten av å ha presise tolkninger av sitater. Likevel, mente PFU at klager måtte aksepteres denne upresisheten, gitt hans rolle og den løpende debatt. Les mer.
