– Irettesettelser fungerer ofte best om man klarer gjøre det humoristisk. Men dette kan ikke bare legges på den enkelte ansatte, skriver Lene Løvdal.

Foto: Kristine Sterud / privat

MENINGER:

Seksuell trakassering – en krenkelse eller et lovbrudd?

«Hva gjør vi med seksuell trakassering av journalister på jobb?», skriver Lene Løvdal.

Lene Løvdal Jurist og styreleder, Egalia senter mot diskriminering

Publisert 01.09.2023 - 06:55

Som diskrimineringsrettsjurist er jeg veldig glad for at temaet debatteres i mediekretser.

Men en personlig krenkelse er noe annet enn et lovbrudd, og ingen av debattantene ser ut til å ha klart for seg hvilke rammer loven gir.

Det er liten tvil om at dette er et stort problem, men om vi ikke tar utgangspunkt i både juridiske og faktiske realiteter får debatten mye mindre effekt enn den kunne ha hatt.

Jeg er ikke krenket, jeg er irritert!

Og journalistjobben er så viktig at dette bør gjøres skikkelig.

Arbeidsgivers plikt

Visst er det viktig å velge sine kamper, og irettesettelser fungerer ofte best om man klarer gjøre det humoristisk.

Men dette kan ikke bare legges på den enkelte ansatte.

Arbeidsgiver har en plikt til å hindre trakassering når de ansatte er på jobb, også når arbeidet innebærer møter med folk utenfor bedriften. Det innebærer blant annet å ha planer og rutiner for hva man gjør når man får varsler.

Men det er også krav om å jobbe preventivt. Om det er mer enn 50 ansatte, skal arbeidsgiver kartlegge risikosituasjoner og lage tiltak for å redusere risikoen – og sjekke om tiltakene virker.

Slikt strategisk, forebyggende arbeid er det vi vet at har best effekt, siden diskriminering handler om fordommer og manglende bevissthet på dem.

Må være uønsket

Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 stiller krav om at oppmerksomheten er uønsket. Som hovedregel betyr det at du må formidle verbalt eller non-verbalt at oppmerksomheten er uønsket.

Først når oppmerksomheten fortsetter, er den ulovlig. Men om den som gir oppmerksomheten burde ha skjønt at oppmerksomheten var plagsom og uønsket, kreves det ikke at man sier fra først.

Det er ikke hvorvidt seksuell trakassering er greit eller ikke vi er uenige om, det er hvor grensen går

Hvis folk vet at en journalist er på jobb, vil utgangspunktet være at seksuell oppmerksomhet er uønsket. Men flere vilkår må være oppfylt for at den skal være ulovlig.

Må være plagsom seksuell oppmerksomhet

Ulovlig seksuell trakassering er ifølge loven «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Den nedre terskelen er altså at den må være plagsom.

Hva som oppfattes som plagsomt skal ta utgangspunkt i hva en alminnelig fornuftig kvinne ville ha oppfattet som plagsomt. Den nedre terskelen er dermed under stadig utvikling, mens mer alvorlige ting som tafsing sjelden gir grunn til tvil.

Det er ikke krav om noen seksuelle eller dårlige intensjoner, bare at utsagn eller handling i noen grad er seksuelt ladet. Det å bli kalt søt kan være seksuell oppmerksomhet, og kan være ganske så nedlatende. Men det kan også være veldig hyggelig sagt. Kontekst avgjør, og sunn fornuft. Vernet omfatter alle, uavhengig av partenes kjønn.

Så, hva gjør vi?

Reaksjonene viser hvorfor det er nødvendig å si fra

Forebygging kan gjøres flere måter enn gjennom debatt og interne planer. Seksuell trakassering av journalister kan påklages til Diskrimineringsnemnda eller tas til domstolene. I Mekaniker-dommen fastslo Høyesterett at en kunde kan bli erstatningspliktig for seksuell trakassering av ansatte på jobb. Hva med å kjøre en prinsippsak eller fem?

Når opplevde krenkelser og lovbrudd sauses sammen, blir debatten deretter. Aktiv bruk av diskrimineringslovverket her ville kommet både journalistene selv og samfunnet til gode.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.