Stormens øye er et rolig sentrum omgitt av rasende uvær, et overraskende fredelig øyeblikk midt i naturens voldsomme kraft. Forestill deg å stå i dette stille punktet, omringet av en vegg av storm, hvor himmelen åpner seg og avslører et glimt av klarhet.
Klarværet du ser i horisonten, er hvor viktig kunstig intelligens kommer til å bli i din hverdag. Stormen rundt deg er hva alle de andre gjør mens du tar på deg solbrillene.
Gutenberg-revolusjon
Oppfinnelsen av trykkekunsten på 1400-tallet av Johann Gutenberg, regnes som en av de mest transformative hendelsene i menneskehetens historie, med langsiktige konsekvenser som formet den moderne verden på flere måter. Det førte til demokratisering av kunnskap, en vitenskapelig revolusjon, politiske endringer, kulturelle utvekslinger, endringer i språk og reformasjonen.
Vår sammenlignbare oppfinnelse, er demokratiseringen av tilgjengeligheten av kunstig intelligens. Fra en hverdag hvor du måtte ha en analytiker til å fortelle deg trendene i trafikk og lesemønstre, en utvikler til å programmere nye presentasjonsmuligheter eller en designer til å lage en graf, kan du nå bruke språk og ord for å få løsninger.
Der det tidligere krevdes relativt store investeringer i tekniske systemer, publiseringssystemer og annet for å sette opp en lokalavis, trenger du plutselig «bare» journalister.
Journalister blir viktigere
For: Journalister blir viktigere i en tid med økende bruk av kunstig intelligens fordi vi redaksjonelle spiller en kritisk rolle i å verifisere informasjonens nøyaktighet og bekjempe feilinformasjon, noe som er avgjørende for å opprettholde et informert samfunn.
Vår evne til å stille kritiske spørsmål og utføre dyptgående undersøkelser, sikrer at offentligheten får tilgang til pålitelig og kontekstualisert informasjon, som er essensielt for demokratiet og individuelle beslutningsprosesser.
Menneskelig kreativitet skiller seg fra maskiners ved dens evne til å tenke abstrakt, føle empati og trekke på et dypt reservoar av kulturelle, historiske og personlige erfaringer for å skape noe unikt og meningsfylt.
Mens kunstig intelligens kan generere imponerende resultater basert på mønstergjenkjenning og store datamengder, mangler den menneskelige evnen til å forstå kontekst på samme måte, samt evnen til å skape verk som resonnerer på et dypt emosjonelt nivå med mennesker.
I kjernen av journalistikken ligger verdien av menneskelige møter og dyptgående reportasjer som ikke kan erstattes av kunstig intelligens.
Ikke en «hype»
Å reise til konfliktsoner som Ukraina for å dekke krigshendelser, gir unike innsikter og forståelser som bare kan oppnås gjennom direkte erfaring. Disse erfaringene muliggjør en dypere forbindelse, gir journalister muligheten til å fange essensen av menneskelige historier, og frembringer nye saker som speiler de komplekse realitetene av menneskelige konflikter.
Mens AI kan tilby verktøy for å analysere og presentere data, er det de menneskelige perspektivene, opplevd gjennom reportasjeturer og personlige møter, som gir journalistikken dens sjel og betydning.
Du kan få mennesker som reagerer på utviklingen med å referere til kunstig intelligens som en slags «hype». Blant annet kan utbrukte konsulentfavoritter brukes som argument for at man har veldig god tid. Problemet med subjektive, unøyaktige, ensartede adopsjonskurver (hvor fort man tar det i bruk), er at de ikke tar hensyn til individuelle markedsdynamikker. Modellen brukes oftest helt feil, og misrepresenterer teknologiers faktiske utviklingsbane og potensial.
Vi trodde vi hadde god tid
Vi har vært der før, på et mye lavere nivå. Som da vi både fikk raskere mobilnett og smarttelefoner samtidig, som gjorde at man i løpet av utrolig kort tid fikk hovedvekten av all nettsurfing på mobil. I flere ledergrupper, inklusive vår egen, ble denne grafen tolket som at vi hadde god tid. Det hadde vi ikke.
Det har heller ikke din redaksjon, ditt medieselskap eller ditt konsern nå. For nå går det mye fortere og dette er en revolusjon på et helt annet nivå.
Det tar noen timer å sette opp et publiseringsverktøy, lage et design på en avis og lage en relativt operativ nyhetsleverandør uten å ha kunnskap om koding eller design. En mann, hans katt og en datamaskin kan gjøre det i løpet av helgen. Så lenge han har kjøpt et abonnement til litt over 200 kroner i måneden, og kanskje så lenge katten får mat og nytt sand i kassen.
Å stå på sidelinjen i den pågående AI-revolusjonen er som å miste toget som farer forbi i rekordfart; selv om vi ennå ikke kan se alle konsekvensene, er det uunngåelig at de vil manifestere seg med stor kraft. Den som nøler, risikerer ikke bare å bli etterlatt, men også å miste muligheten til å forme og tilpasse seg til en fremtid som allerede er på full fart inn i våre liv.
Begynn nå
Å omfavne AI-revolusjonen kan være en smertefull prosess, ettersom tilpasning innebærer både endring og usikkerhet.
Men det mest konstruktive tiltaket for dem som jobber redaksjonelt, er å investere tid i å lære, bruke og forstå kunstig intelligens' innvirkning. Ved å gjøre dette, rustes vi ikke bare for å navigere gjennom det kommende uværet, men også for å utnytte teknologiens potensial til å berike og forbedre journalistikken.
Dette er essensielt for å stå stødig når stormen treffer, for å sikre at vi ikke bare overlever, men blomstrer i det nye landskapet som former seg.
I Nettavisen har vi begynt å prøve våre egne verktøy, og har tilgang til gode verktøy fra konsernet vi har i ryggen.
Begynn med å besøke Googles Gemini, Microsofts Copilot og ChatGPT. Lek deg så mye du kan, fordi det er med lek og moro du får noe ut av det. Ikke le av folk som lager bilder av seg selv med vikinghjelm. Gjør det selv.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
