Kjersti Løken Stavrum forteller hva norsk PEN gjør for pressefriheten i Tyrkia.
Foto: Ole Alexander Saue
MENINGER:
Ja, hva kan vi gjøre med Tyrkia?
«Norsk PEN er høyt på banen i vårt Tyrkia-arbeid. Det har tyrkiske myndigheter fanget opp.», skriver Kjersti Løken Stavrum.
Situasjonen for tyrkiske forfattere og journalister, for de frie mediene og det frie ord er elendig og hjerteskjærende. Tyrkia er ingen rettsstat i praksis og vilkårlig maktmisbruk har derfor kunnet spille seg ut i domstolene.
I likhet med de fleste andre menneskerettighetsorganisasjonene i Norge og andre vestlige land, er vi i Norsk PEN svært opptatt av hva som skjer i Tyrkia. Mange gjør en viktig innsats. Den norske Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg har i flere år vært engasjert i Tyrkia og deltar i et internasjonalt nettverk for å belyse forholdene. Akademikerne like ens.
Norsk PEN har valgt å prioritere rettssystemets angrep på journalister og forfattere. Vi har i årevis vært til stede og observert rettssakene mot disse i håp om at vårt tilstedeværelse skal virke skjerpende, for å skape internasjonal oppmerksomhet og dessuten vise de tiltalte at de ikke er glemt. Særlig det siste vet vi er viktig. Vår Tyrkia-rådgiver var til og med til stede da en av rundene mot Osman Kavala var berammet på julaften.
De siste årene har vi gjort et skikkelig markløft og oversatt tiltalene i de mest sentrale rettssakene til engelsk. Disse tiltalene har norske og internasjonale menneskerettighetsjurister deretter vurdert opp mot tyrkisk lov og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Alle tiltalene har falt igjennom.
De norske advokatene Vidar Strømme og Heidi Heggdal er blant dem som har deltatt i arbeidet. Vi er svært stolt av tiltale-prosjektet, som er støttet av Utenriksdepartementet. Vi ble også innkalt til den tyrkiske ambassaden i Oslo for å svare for rapportene våre etter at alarmen hadde gått i Ankara. Slikt gleder et aktivisthjerte.
Viktigst er at våre rapporter som dokumenterer de faglige svakhetene nå blir lest av jurister, advokater og dommere i Tyrkia og har ført til en bevissthet om at tiltalene bør og må møte en viss standard. Forhåpentlig vil vi bidra til færre vilkårlige saker og dommer.
Som et illustrerende eksempel på vilkårligheten kan jeg nevne at i en av sakene der jeg var til stede, ble feil navn på tiltalte lest opp. Påtalemyndighetene hadde hatt det så travelt at de bare kopierte tiltalen mot en annen og glemte å fjerne navnet.
Norsk PENs arbeid er ikke rettet mot Jon Martin Larsen. Og han har heller ikke fått det med seg. I en kommentar her i Medier24 kaller han derfor Norsk PEN taus, og at jeg kun flotter meg når Can Dundar er på besøk.
Can Dundar er ett av Norsk PENs æresmedlemmer. Han var på besøk i forbindelse med vårt 100-årsjubileum i høst.
Forfatter og tidligere redaktør Can Dundar er forfulgt. Han er en klok mann med en sterk historie og stor betydning. Jeg kan ikke erindre at jeg la ut noe eller kommenterte noe fra mitt møte med ham den gang. Det burde jeg gjort. Men NRKs Sidsel Wold laget en innsiktsfull og grundig reportasje både i radio og TV om Can Dundar i etterkant som er verdt å bruke tid på.
Tyrkia er vanskelig. De som driver journalistikk, anklages for terrorvirksomhet og fanges i endeløse rettsprosesser. Norsk PEN klarer ikke å hamle opp med president Recep Tayyp Erdogan. Det gjør heller ikke Europarådet eller NATO. Kravene Tyrkia nå stiller for at Sverige skal bli NATO-medlem, er ytterligere provoserende. Her støtter Norsk og Dansk PEN opp under Svensk PENs arbeid.
Det er betryggende at så mange organisasjoner bruker så mye tid, krefter og frivillighet – godt støttet av norske myndigheter - på i det minste å forsøke og skape oppmerksomhet om Tyrkia og rette opp forholdene i stort og smått. Jeg tror det er bedre enn å kaste retoriske poeng på hverandre.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
