– Dessverre er NRK selv ikke særlig åpne for å følge opp de debattene de sparker i gang, skriver Eivind Trædal.
Foto: skjermdump/NRK / Privat
MENINGER:
NRK Debattens gjester framstår til tider som de har fått tildelt roller i et teaterstykke
«Dette viser hva slags makt som ligger i debattredaksjonenes hender», skriver Eivind Trædal.
Med «Debatten» har NRK lyktes i å skape et program som setter agendaen, og som påvirker det politiske ordskiftet. Mange av de siste årenes store medieøyeblikk har skjedd her.
Mange fikk seg en voldsom støkk i starten av pandemien da forsker Gunhild Alvik Nyborg slo alarm om korona-tiltakene. Eller da Trygve Slagsvold Vedum ble bedt om å vise med tusj og whiteboard hvordan folk flest skulle få bedre råd tross dårlige tider. Eller denne høsten, da mange måtte ta til tårene da vanlige folk fortalte hvordan dyrtiden påvirker dem direkte.
Dette er sterk og viktig TV, og det innebærer også et stort ansvar for dem som skaper disse øyeblikkene. Innslaget med Nyborg fikk refs i Kringkastingsrådet, og statsviter Svein Tuastad kritiserte nylig «Debatten» og Fredrik Solvang for å regissere sendinger som gjør det umulig å diskutere prinsipielt om viktige og vanskelige politiske beslutninger.
«Debattens» dominerende posisjon gjør også at deres redaksjonelle beslutninger får stor påvirkning på det offentlige ordskiftet.
Så langt i år har klimakrisa bare vært hovedtema for to sendinger på Norges viktigste debattflate: for to uker siden, da en klimaaktivist åpnet for bruk av vold, og forrige uke der klimaengasjert ungdom ble satt opp mot kjente klima- og naturforskere i en slags duell, der ekspertene skulle dempe ungdommens klimaangst. Dette er metadebatter, og de er til dels basert på marginale stemmer i miljøbevegelsen.
Hvor er de helt konkrete debattene om hvordan vi skal takle klimakrisa? Om hva som skal til for å kutte utslipp, og hvordan vi lykkes med det? Hvor er debattene der politikerne stilles til ansvar for klimapolitikken? Bare 15 prosent av den norske befolkning tror på at vi vil nå klimamålene for 2030. Det er en alvorlig tillitskrise i norsk klimapolitikk. Hvor er den store debatten om dette?
Denne sommeren og høsten har vi hatt hetebølger, ekstremtørke og skogbrann i Europa og USA. Ekstremtørke i Kina og på Afrikas horn. Ekstrem oversvømmelse i Pakistan. Norge og nordmenn har blitt rammet både direkte og indirekte.
Dette har ikke nådd opp til NRKs største debattflate. Men det har altså maling på noen statuer i Vigelandsparken. Ironisk nok innebærer dette at NRK belønner de mest radikale miljøaktivistene.
De får mye mer oppmerksomhet fra NRKs største debattflate enn hele resten av miljøbevegelsen, og deres aksjoner får mer oppmerksomhet enn både den faktiske klimapolitikken som føres, og klimakatastrofene som spiller seg ut foran øynene våre. De som mener at man må ta drastiske grep for å løfte klimakrisa, får på sett og vis rett. Det er forstemmende.
Hvor er diskusjonen om effekten av regjeringens budsjett på klimautslippene? Hvor er diskusjonen om oljeleting? Hvor er diskusjonen om klimatoppmøtet vi akkurat hadde i Egypt? Eller om konflikten som har blitt avdekket mellom Norge og EU om oljeleting i Arktis?
En stor andel nordmenn er bekymra for klimakrisa, og nordmenn flest har liten tillit til våre politikere på klimafeltet. De fortjener gode klimadebatter på Norges største debattflater, ikke bare metadebatter der politikerne som har makta slipper å stille opp og svare for seg.
Dessverre er NRK selv ikke særlig åpne for å følge opp de debattene de sparker i gang. Da Natur og ungdoms leder Gina Gylver sendte inn et kritisk innlegg om forrige ukes «Debatten» til NRKs Ytring-redaksjon, fikk hun en svært merkelig opplevelse. Først fikk hun ved en feil videresendt en intern e-post der vaktsjefen i NRK skrev at han hadde «veldig lite lyst til å sette dette på trykk», men at hun «burde få svar av en voksen».
NRKs vaktsjef har senere understreket at dette bare var intern sjargong, som henviste til at han selv ikke var rette person til å avvise innlegget. Gylver fikk til slutt beskjed om at NRK Ytring ikke er rett sted for å kritisere NRKs programmer.
Her bør det bemerkes at de tre debattdeltagerne som deltok i denne sendingen, Dag O. Hessen, Bjørn Hallvard Samset og Snorre Kverndokk, fikk slippe til med en slags «korreksjon» i NRK ytring, der de i praksis måtte argumentere mot måten NRK hadde framstilt deres budskap på. De tre fagfolkene påpeker at de «stort sett er på linje med de unge», men at NRK hadde skapt et feilaktig inntrykk, særlig gjennom oppslagene på nett i ettertid.
Dette viser hva slags makt som ligger i debattredaksjonenes hender. NRKs «Debatten» har et ganske tydelig regissert format, der gjestene til tider framstår som de har fått tildelt roller i et teaterstykke. Når deltagerne i ettertid føler at de har blitt tatt til inntekt for et budskap de ikke stiller seg bak, så er det en hard dom over «Debattens» redaksjon, og over NRKs bruk av sin viktige agendasettende makt.
I år har «Debatten» skapt to sterke etterlatte inntrykk med sine redaksjonelle valg: klimaaktivister åpner for vold, og ungdommer er unødvendig engstelige for klima. Dette til tross for at så å si ingen i klimabevegelsen støtter bruk av vold, og forskerne selv sier at det ikke er noen grunn til å senke skuldrene på vegne av klima og natur.
At et mektig medium som NRK skal ha som prinsipp å ikke slippe til kritikk av deres største debattflate er svært merkelig. Her legger NRK seg på en langt mer defensiv linje enn andre tilsvarende rikskringkastere. Britiske BBC har for eksempel en egen sending, «Points of View», der folk kan komme med sine meninger om BBCs programmer.
NRKs posisjon i det norske medielandskapet er langt mer dominerende enn BBC i Storbritannia. Når det kommer til politisk debatt på TV har NRK tilnærmet monopol.
Etter at TV 2 og andre TV-kanaler har redusert sin satsing på politisk debatt, er det NRK, særlig med NRK Debatten i tillegg til Politisk kvarter og Dagsnytt 18, som er den ene store leverandøren av politisk debattstoff.
Hvis jeg hadde jobbet i NRK så tror jeg at jeg hadde vært ekstra bevisst på at det ikke er frivillig å betale for NRK, og at de bør være åpne for kritikk av sine redaksjonelle vurderinger.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
