Heldigvis er Christine Svendsen tilbake på jobb etter ferien

Denne uken konter flere journalistikkstudenter eksamen i ett av samfunnsfagene jeg underviser i ved Høyskolen Kristiania. I dette faget er blant annet terrorismens og ekstremismens historie viktig pensum, og eksamensoppgaven handler om å følge opp masseskytingen utenfor Per på Hjørnet og det skeive utestedet London Pub under Oslo Pride.

Med to drepte og 21 såret så snakker vi om den nest mest omfattende terrorhandlingen på norsk jord etter krigen. Derfor er eksamensoppgaven betimelig. Den er også viktig for å lære journalistikkstudenter å dekke terrorhandlinger, møte ofrene, stille politi og andre myndighetsinstitusjoner til ansvar for oppfølgingen av terrorhandlingen og konfrontere byråkrater og politikere om konsekvensene terroren har for samfunnet vårt fremover. Den er viktig for å bidra til at vi husker at angrepet trolig var et angrep med skeive som mål.

Danby Choi om debatten etter Oslo-skytingen: – Må være mulig å være kritisk til Pride, samtidig som man absolutt fordømmer terror

Jesper Falkheimer, som er professor i strategisk kommunikasjon ved universitetet i Lund i Sverige, er en av forskerne som har analysert mediedekningen etter terroren 22. juli i 2011 mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. Falkheimer viser blant annet til at norske medier mistet terrorsporet av synet og vinklet likegodt på psykisk sykdom, ensomhet og refererte til kilder som koblet masseskytingen til skoleskytinger.

Til tross for at det fantes både et manifest og klare ideologiske forankringer. Fortsatt er det underkommunisert at masseskytingen 22. juli faktisk var et terrorangrep på et politisk ungdomsparti og en politisk kampsak om multikulturalisme og likeverdighet. Det minner AUF oss om den dag i dag.

Jeg er redd vi vil se det samme i dekningen av angrepet natt til 25. juni i år.

Som skeiv selv er jeg også berørt og har fulgt ekstra godt med. Selv med saker om politiets håndtering under utrykningen, og oppdateringer på at gjerningsmannen fortsatt varetekstfengsles, savner jeg en sak som forteller meg om det er trygt å være skeiv i Norge i dag.

Som skeiv journalist savner jeg også at en rekke spørsmål blir stilt av norske medier i oppfølgingen av terrorangrepet. For meg virker det som om journalistene som følger trusselvurderinger og terrorsituasjonen i Norge tok ferie da det offentlige Norge ikke klarte å beskytte oss, og vi ikke visste om nye terroranslag kunne komme når som helst.

Heldigvis er NRKs Christine Svendsen tilbake på jobb nå etter ferien. Hun startet med å gå gjennom de siste trusselvurderingene. Der er ikke skeive trukket frem i det hele tatt som et mulig terrormål. Det resulterte i at Svendsen betimelig konfronterte Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) med status nå. PST bekrefter at skeive kan være mer utsatt for terror i tiden fremover. Christine Svendsen har lenge vært rågod på minoritetsjournalistikk og terrorjournalistikk.

VG har også omsider koblet seg på, og lagde sak om PSTs trusselvurderinger mot skeive nå i helgen, hektet på at Pride starter i Stockholm nå.

NRKs Olav Rønneberg opplevde terroren på nært hold. Medie­trykket i etterkant overrasket ham

Men vi kan ikke være gitt enkeltjournalister som tar tak i tematikken. Det er på tide at resten av Medie-Norge kommer på banen og lager god journalistikk på terrortrusselen i Norge.

Her er fem spørsmål som kan hjelpe norske medier å håndtere den manglende oppfølgingen av angrepet i Oslo:

• Hvor trygge er vi skeive nå?
• Hvem er de ulike miljøene og menneskene som utgjør en fare for oss?
• Hvor er Arfan Bhatti som kan ha inspirert terroristen Zaniar Matapour?
• Hvordan jobber myndighetene på alle plan nå for å beskytte oss i fremtiden?
• Hva har de som skal beskytte oss lært av dagene etter angrepet da skeives ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ble prioritert bort da politiet ba oss om å avlyse parade og minnemarkeringer?

Så kjære Medie-Norge: La dere inspirere av Christine Svendsen. Hun representerer dedikasjonen og erfaringen Norge og oss skeive trenger nå for å gjøre den terrorjournalistikken vi faktisk må ha nå. Det kan stå om flere liv.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.