Innsatsleder Tore Barstad holdt pressebrief like ved London pub i sentrum av Oslo natt til lørdag.
Foto: Javad M. Parsa / NTB
Derfor var flere medier tidlig med å identifisere den draps- og terrorsiktede mannen etter Oslo-skytingen
Avisa Oslo og Nettavisen var tidlig ute med identifisering. De største nettavisene holdt igjen.
En 42 år gammel norsk statsborger er siktet for drap, drapsforsøk og terror etter Oslo-skytingene natt til lørdag, der to personer ble drept, ti er alvorlig skadd og elleve lettere skadd.
Den siktede er en kjenning av politiet og PST, og sistnevnte vurderer skytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling, melder NTB.
Tidlig lørdag ettermiddag hadde ikke alle mediene identifisert gjerningspersonen, men i løpet av formiddagen var det flere som gjorde det.
Avisa Oslo (AO) var aller først ut på formiddagen, etterfulgt av Nettavisen og TV 2.
Senere på ettermiddagen identifiserte også Dagbladet, etterfulgt av NRK og VG.
Ansvarlig redaktør i AO, Magne Storedal, sier til Medier24 at hovedgrunnen til at de valgte å identifisere den siktede først er politiets terrorsiktelse.
– Saken har selvfølgelig enorm offentlig interesse. Forbrytelsen blir også etterforsket som mulig hatkriminalitet mot homofile. Vi snakker om et anslag mot det liberale og inkluderende Oslo. Akkurat nå føler Oslos innbyggere på utrygghet i byens gater, sier han.
– Dette kombinert med tragediens omfang - to drepte og svært mange tilskadekomne - gjorde at Avisa Oslo etter en samlet vurdering kom frem til at det finnes et tilstrekkelig grunnlag for å identifisere innenfor det vi mener er god presseskikk.
Han konstaterer at flere andre medier i etterkant også har kommet til samme konklusjon som Avisa Oslo.
Storedal sier det som taler mot publisering er hensyn til siktedes familie og usikkerhet rundt vedkommendes psykiske tilstand.
– Politiet på pressekonferansen lørdag morgen opplyste at politilege vil bli koblet inn for å vurdere helsesituasjon. Avisa Oslo registrer samtidig at siktede etter pågripelsen har gjort det som for oss fremstår som rasjonelle valg ved å nekte å la seg avhøre uten bistand fra forsvarer samt at vedkommende også gjorde et forsvarerbytte om formiddagen lørdag, forklarer Storedal.
Politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, forteller at det var mange hensyn som måtte tas.
– Ofte bruker vi lang tid på å vurdere, og også denne gangen hadde vi lange diskusjoner med mange involvert - også med nøkkelpersoner i pressens organisasjoner, som Norsk Redaktørforening, sier han til Medier24.
Stephansen trekker også fram hensynet til familien og eventuelle komplikasjoner for politiets etterforskning som argumenter som taler mot identifisering.
– Argumenter for er hovedsakelig at saken har betydelig offentlig interesse, og at identifisering tar vekk mistanke mot andre personer med iransk bakgrunn i samme alder.
– Med i vurderingen var også at Philip Manshaus ble identifisert relativt raskt etter moskéskytingen. Det samme ble Espen Andersen Bråthen i Kongsberg. Siden begge disse sakene har likhetspunkter med nattens grusomme hendelse, ble vår konklusjon å offentliggjøre navnet, sier han.
Nyhetsbyrået NTB hadde på sin side ikke identifisert tidlig lørdag ettermiddag, men snudde ved 14.30-tiden.
Fungerende nyhetsredaktør Kristin Aanensen forklarte den opprinnelige beslutningen til Medier24 slik:
– Vi har en stund kjent til siktedes identitet, og har en løpende diskusjon om identifisering. Generelt er vi tilbakeholdende med identifisering i en så tidlig fase. Blant annet er spørsmål rundt psykiatri et moment som gjør at vi foreløpig holder igjen. Hensynet til barn er også medvirkende, sier Aanensen.
Lørdag ettermiddag oppdaterer hun med følgende begrunnelse:
– Vi identifiserer nå. PSTs pressekonferanse hvor han knyttes opp mot et ekstremt islamistisk nettverk var avgjørende.
Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, forteller at de bestemte seg tidlig på formiddagen at det skulle mye til for å ikke identifisere i en så alvorlig sak som rammer mange mennesker hardt.
– Det er en terrorsiktelse, og vi som samfunn har stort behov for å forstå. Inkludert hvem gjerningsmannen er og hans historie, sier hun.
– En del av vår diskusjon gikk på mannens antatte historikk når det gjelder psykiske problemer. Det vil alltid være en del av vurderingen, men psykiatri alene kan ikke være et argument for ikke å identifisere. Vi vet at ved mange av de alvorlige drapssakene de siste årene, er psykisk helse et element.
Samtidig understreker hun viktigheten av å være bevisst på at motivet ikke er klart, ei heller alle omstendighetene.
– Politiet sier selv at det er flere hypoteser, og at én av dem er hatkriminalitet. Når vi jobber journalistisk med saken, må vi selvsagt ta høyde for at motivet kan være andre enn slik det fremstår nå, og at psykisk helse kan være et viktig element, forklarer hun.
