Olav Rønneberg har hatt noen lange dager etter å ha vært vitne til masseskytingen i Oslo.

NRKs Olav Rønneberg opplevde terroren på nært hold. Medie­trykket i etterkant overrasket ham

NRKs krimkommentator ble oppringt ti ganger samme dagen fra samme mediehus etter masseskytingen i Oslo. – De ga seg ikke, og tok ikke et nei for et nei. Det var interessant å oppleve, forteller han.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Kvart over ett natt til lørdag forrige uke ble flere skudd avfyrt i Oslo sentrum. To personer ble drept, og over 20 personer ble skadet.

NRKs krimkommentator Olav Rønneberg var på vei inn på utestedet Herr Nilsen da han så den nå terror- og drapssiktede ta opp et våpen og begynne å skyte.

Siden da har Rønneberg vært i jobbmodus.

– Det har vært veldig hektisk. Egentlig bare jobb og hjem for å sove og spise litt. Jeg har stort sett vært her på NRK mesteparten av tiden siden det skjedde, forteller han til Medier24.

Som krimkommentator har han vanket på tinghuset like i nærheten av åstedet i rundt 20 år. En venn av han driver utestedet han var på vei inn til, der han kjenner både ansatte og stamgjester.

– Det er uvirkelig at det skjer i mitt nærmiljø, sier han.

Han forteller at han trodde først det var en dårlig spøk da han så tohåndsvåpenet. Da glassene på nabostedet ble knust forstod han alvoret.

– Da skjønte jeg at det var skarpt. Da tenkte jeg at jeg må komme meg i sikkerhet og ringe politiet. Det har vi lært på sikkerhetskurs.

Det tok få minutter før politiet var på stedet. Da gikk Rønneberg over i journalistrollen, og begynte å dokumentere med bilder og video på avstand.

Fra øyevitne til journalist

Som krimkommentator har Rønneberg dekket mange alvorlige saker. Men å være så tett opp i selve hendelsen har han aldri vært.

NRK satte opp TV-studio midt på natta for å gjøre opptak med Rønneberg like etter at han var ferdig på stedet.

– Det er ikke ofte vi blir øyevitne til vårt eget felt. I starten handlet det om min vitneskildring. Det var uproblematisk for meg å fortelle om det, sier han.

Etter det ble det tatt en vurdering at Rønneberg kunne fortsette i rollen som krimkommentator.

– Jeg var ikke så nær at det ekskluderer meg fra å være kommentator. Det hadde nok vært verre hvis det ble skutt mot der jeg var, eller at det var skadde eller drepte der. Da hadde jeg nok vært inhabil, sier han, og understreker at det har vært viktig å være transparente om at han har vært øyevitne.

Det samme sier Marius Tetlie, fagredaktør i NRK.

– Han oppholdt seg ikke på noen av utestedene som ble skutt. Det var ikke direkte trussel mot han. Han har ikke en rolle i saken som verken fornærmet eller noen tilknytning til noen som er skadet eller definert som fornærmet i saken. På bakgrunn av det er han habil til å jobbe med dette journalistisk, kommenterer Tetlie.

Medietrykk

For Rønneberg selv har det vært god terapi å jobbe med saken.

Å snakke om saken både på lufta, med kollegaer og samboeren hjemme har hjulpet godt.

– Det føles meningsfylt å bidra til dekningen av saken. Da jeg kunne bidra med min historie første dagen så opplevde jeg at det kanskje letta litt av presset på andre som var berørt som kanskje ikke hadde så lyst å fortelle sin historie, sier han.

Han beskriver det som lærerikt å oppleve pressen fra den andre siden.

– Det kan jeg ta med meg i dekning senere; Hvordan vi håndterer vitner, skadde og pårørende. Nå er vi ganske nøye med å gjøre det ordentlig, men det var en erfaring å se hvordan folk opplevde en slik situasjon og ble ivaretatt, sier han.

– Det ble også etter hvert et stort pressekorps på utsiden av sperringene. De oppførte seg for så vidt pent, men det var åpenbart ubehag hos de overlevende at det stod pressefolk der. Det var interessant å høre og se det.

Selv, som en offenlig person, fikk han for alvor kjenne mediepågangen.

– Det har vært et ekstremt stort trykk på meg. Overraskende stort.

– Jeg skjønner at når jeg går ut på NRK sine plattformer så blir det trykk, men volumet og intensiteten har overrasket meg.

Spesielt ett mediehus, som han ikke vil nevne, var veldig på, og ringte han ti ganger første dagen for å få til et intervju.

– Jeg var tydelig på at jeg har mer enn nok med meg selv og NRKs plattformer. Likevel ga de seg ikke, og tok ikke et nei for et nei. Det var interessant å oppleve, forteller han.

– Jeg håper det trykket på meg var større enn trykket som ble lagt på andre overlevende og pårørende. Hvis vitner og overlevende sier nei, så håper jeg de stopper og ikke presser dem, fortsetter han.

Fornøyd med dekningen

Rønneberg forteller at han kjenner seg igjen i dekningen til den norske pressen, og konkluderer med «en anstendig og solid dekning».

Likevel er han litt betenkt.

– Jeg begynner å lure litt på om vi var litt vel raske med å konkludere med motivet, sier han og sikter til Pride.

– Første døgnet var jeg overbevist om at det skeive miljøet var målet. Det kan godt hende det var målet, og det var mange skadde på London, men drapene skjedde på Per på Hjørnet, som ikke er kjent for å være en skeiv pub. Vi bør derfor vente med å konkludere og være åpne for at motivet kan være et annet. Det er likevel lett å forstå at det skeive miljøet ser dette som et angrep på dem, kommenterer han.

Powered by Labrador CMS