Ingen journalist kommer utenom punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Du må kjenne til dette grunnleggende presseetiske kravet om at den som blir utsatt for sterke beskyldninger, skal gis mulighet til samtidig imøtegåelse.
På papiret fremstår prinsippet nokså enkelt, men klagene til PFU viser at det stadig byr på utfordringer i praksis.
Hvorfor er dette så vanskelig? De fem klagene som ble felt på VVP 4.14 onsdag kan illustrere som eksempel.
Ikke nok å kontakte den anklagede
Kystmagasinet publiserte en nyhetsartikkel om en inspektør i Fiskeridirektoratet som ble beskyldt for å ha truet og jaktet fiskere, og ikke fulgt gjeldende regelverk. Det handlet åpenbart om sterke, faktiske anklager som utløste rett på samtidig imøtegåelse.
Kystmagasinet tok derfor helt korrekt kontakt med inspektøren. Han henviste imidlertid til at hans overordnede skulle svare i saken, og Kystmagasinet kontaktet derfor sjefen. Men sjefen var på ferie utenlands, og ba magasinet ta ny kontakt over helga, noe journalisten bekreftet at han ville gjøre. Problemet oppsto da Kystmagasinet likevel publiserte, før det var tatt ytterligere kontakt, og før magasinet hadde forelagt de konkrete beskyldningene.
Som PFU har påpekt en rekke ganger, må avtaler holdes. Det holder dessuten ikke at man bare tar kontakt. Den angrepne må også få vite konkret hvilke beskyldninger mediet har til hensikt å publisere. Det er først da tilbudet om imøtegåelse blir reelt.
En slik manglende tydeliggjøring av hva beskyldningene handler om, var også årsaken til at Fædrelandsvennen ble felt på VVP 4.14 i en klage fra Jehovas Vitner. Jehovas Vitner var kontaktet, og gjort kjent med hvilken sak Fædrelandsvennen skulle omtale. Dessverre var avisen ikke like tydelig om de konkrete beskyldningene avisen skulle publisere.
Bedre oppfølging kunne hindret fellelse
I PFUs diskusjon onsdag ble det også påpekt at Kystmagasinet kunne unngått en fellelse om redaksjonen hadde fulgt opp saken bedre. Dersom Kystmagasinet heller hadde informert om at redaksjonen kom til å publisere, og etterspurt hvem som kunne kontaktes for imøtegåelse da verken inspektør eller sjef kunne uttale seg, kunne det vært mulig å publisere.
Selv om Kystmagasinet i artikkelen opplyste om kontakten som var gjort, og også siterte det inspektøren først hadde svart, konkluderte PFU med brudd på VVP 4.14. Dette illustrerer hvor strengt kravet er.
Les mer om klagesakene her:
Jehovas Vitner mot Fædrelandsvennen
Fiskeridirektoratet mot Kystmagasinet
Nye beskyldninger, ny imøtegåelse
Også Oppland Arbeiderblad (OA) ble felt på VVP 4.14. Det skjedde i en klage fra Dyrebeskyttelsen Norge. OA har over lengre tid og gjennom en lang rekke artikler dekket en alvorlig dyretragedie, som endte med en tiltalte mot et medlem i en av Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger.
I en nyhetsartikkel ble Dyrebeskyttelsen sentralt anklaget for å ha visst om forholdene ved lokalavdelingen, uten å gripe inn. OA gjenga en uttalelse som fremsto som en samtidig imøtegåelse fra Dyrebeskyttelsen. Problemet var at det handlet om en uttalelse hentet inn i en annen sammenheng. Det var altså ingen direkte imøtegåelse til den konkrete anklagen.
Selv om saken var kjent for publikum, og bredt dekket av OA, handlet det om en ny beskyldning. Den skulle derfor vært forelagt Dyrebeskyttelsen Norge for å innfri det strenge kravet til samtidig imøtegåelse.
Les mer om saken her: Dyrebeskyttelsen Norge mot Oppland Arbeiderblad
Beskyldninger i direktesendinger
Som de ovennevnte sakene illustrerer, må imøtegåelsen normalt innhentes før publisering for å bli reell. Men hva gjør man når de sterke beskyldningene kommer i en direktesending, der den angrepne parten ikke er til stede?
I februar hadde NRK et innslag i Dagsnytt 18 der det skulle debatteres hvem som bør få være medlem i Den Norske Forleggerforeningen. Den ene debattanten mente forlaget Legatum Publishing burde kastes ut, og uttalte blant annet at forlaget «driver med (…) fascistisk litteratur». Problemet her var at Legatum ikke var invitert til debatten, og derfor ikke kunne imøtegå påstandene på direkten.
NRK hadde imidlertid gjort mye riktig; redaksjonen hadde forutsett at det kunne komme angrep, og derfor innhentet en uttalelse fra Legatum i forkant av sendingen. Programlederen leste opp uttalelsen i debatten, og påpekte også underveis at Legatum ikke var til stede. I etterkant fikk forlaget dessuten komme til orde med et tilsvar.
Årsaken til at PFU likevel fant NRKs håndtering kritikkverdig, handlet om at debatten skulle vært styrt enda strammere, ettersom debattanten fikk gjentatte muligheter til å ytre svært kraftige påstander om Legatum Publishing. PFU konkluderte med at disse beskyldningene skulle blitt stoppet i enda større grad enn det som ble gjort.
Les mer om saken her: Legatum Publishing mot NRK
Beskyldninger mot barn
Barn har et særlig vern i presseetikken gjennom VVP 4.8, som omhandler konsekvensene medieomtalen kan få for barn. Når barn omtales i forbindelse med kritikk og klanderverdige forhold, skal det derfor utvises ekstra stor aktsomhet.
Selv om barn er beskyttet gjennom et eget punkt, betyr det samtidig ikke at alle de andre kravene i Vær Varsom-plakaten faller bort. Også barn har rett til samtidig imøtegåelse.
En klage mot Vårt Oslo belyste dette. I en artikkel krevde foreldre ved en skole at ledelsen tar tak i utfordringene etter flere episoder med vold mellom skolebarn. PFU påpekte at det er viktig at mediene omtaler denne typen tematikk. Problemet her var at omtalen ikke holdt seg til det generelle, men gikk inn på enkelthendelser. Avisen formidlet påstander om trusler og vold knyttet til enkeltelever på bestemte klassetrinn.
PFU minnet i diskusjonen om at man i enhver annen sammenheng, der voksne hadde blitt utsatt for samme type beskyldninger, ville kontaktet den angrepne parten. Dette må også gjelde for barn. Der barn ikke selv kan uttale seg, vil deres foresatte være den naturlige part å kontakte. Når dette ikke ble gjort, konkluderte utvalget med brudd på VVP 4.14. For øvrig ble Vårt Oslo også felt på VVP 4.8.
Les mer om saken her: Voksen skole mot Vårt Oslo
To punkter i en smekk – koblingen mellom VVP 3.2 og 4.14
Et aspekt ved VVP 4.14 som PFU ofte har trukket frem, er hvordan redaksjonen også kan sjekke opplysninger gjennom kontakten med den angrepne part, da vedkommende gjerne er en sentral kilde for informasjon.
Dette var også et aktuelt moment i klagen fra Jehovas Vitner mot Fædrelandsvennen. «Hvis redaksjonen hadde gjort en grundigere jobb når det gjelder samtidig imøtegåelse, kunne også opplysningskontrollen blitt bedre», uttalte PFU, som også felte Fædrelandsvennen på VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.
Vinkling uten forbehold
Når redaksjonen ikke får kontrollert opplysninger godt nok, og ikke har nok dokumentasjon til å fastslå fakta, skal det tas forbehold. En del av begrunnelsen for 3.2-fellelsen mot Fædrelandsvennen handlet også om dette. Det samme gjaldt i en klage fra en sokneprest mot NRK.
NRK skrev at soknepresten ber biskopen i Møre om økonomisk fallskjerm for å slutte. Dette ble konstatert i både tittel og ingress. Problemet slik PFU så det, var at NRK ikke hadde tilstrekkelig dokumentasjon for en slik konstaterende vinkling.
NRK viste til et brev som inngikk i en lengre korrespondanse, men NRK hadde ikke det fulle bildet av saken. Et flertall i PFU konkluderte derfor med at NRK skulle tatt større forbehold i sin fremstilling, og at publiseringen innebar et brudd på VVP 3.2.
Les mer om saken her: Benjamin B. Anda mot NRK
Feil må rettes ordentlig
Mediene skal tilstrebe en korrekt fremstilling, men noen ganger skjer det likevel feil. Ikke alle feil er like alvorlige, men feil skal rettes.
NRK ble også felt for å ha publisert en feil i omtalen av soknepresten. Feilen var rammende gitt den kritiske konteksten den inngikk i. NRK rettet feilen først etter at å ha mottatt PFU-klagen. Rettelsen var grei, men PFU fant likevel ikke at rettelsen veide opp for det opprinnelige overtrampet.
Også Oppland Arbeiderblad kom i skade for å publisere feil i sin omtale av Dyrebeskyttelsen Norge. Denne feilen var i seg selv ikke av den mest alvorlige arten, men her var rettelsen problemet. I stedet for å tydeliggjøre hva som var feil, publiserte avisen en presisering som inneholdt en ny påstand om klager. Dette er ikke i tråd med intensjonen i VVP 4.13, om å rette og beklage, konkluderte PFU, som for øvrig påpekte at en ryddig håndtering er med på å styrke mediets troverdighet.
Les mer om saken: Dyrebeskyttelsen Norge mot Oppland Arbeiderblad
Kommersielt innhold skal merkes tydelig
Medienes og journalistikkens troverdighet ble også tematisert gjennom en klage fra Kindred Group. Klagen handlet om artikler merket med vignettene «Oddstips» og «Sportspill», som inngår i Nettavisens kommersielle samarbeid med Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.
PFU konstaterte at merkelappene var uklare, og ikke ga publikum et tydelig nok signal om at dette var kommersielt innhold, ikke journalistikk. Utvalget konkluderte derfor med at et soleklart brudd på VVP 2.6, som sier at mediene aldri må svekke det klarte skillet som skal opprettholdes mellom journalistikk og reklame. Det som ikke er journalistikk, må merkes slik at publikum umiddelbart forstår hva det handler om.
PFU oppfordret nok en gang mediene til heller å være tydelige på dette feltet. Det er viktig for å ivareta og styrke den redaksjonelle troverdigheten.
Les mer om saken her: Kindred Group mot Nettavisen
Omtanke og hensyn
I møtet behandlet PFU også to klagesaker der PFU konkluderte med brudd fordi redaksjonene hadde utvist manglede omtanke og hensyn.
Les mer om sakene her:
Willy Busch mot Subjekt
NN mot Nidaros
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
