Tør norske medier lage sitt eget klimaregnskap?

Den 1. november i år fylte Nettavisen 25 år. Da gjorde vi en analyse av hvor store klimagassutslipp som er forhindret av at vi har vært papirfrie i 25 år.

Vi tok utgangspunkt i VGs papiropplag da Nettavisen startet i 1996, og brukte kjente størrelser for klimagassutslipp for papirproduksjon og transport. Så gjorde vi et anslag på hvordan vårt papiropplag ville vært i disse 25 årene. Kort fortalt kom vi til at Nettavisens publisering på nett har gitt anslagsvis 200.000 tonn mindre CO2-utslipp enn om vi skulle informert like mange lesere via papir.

Og da har vi ikke tatt med de indirekte virkningen av at vi har vært en digital konkurrent og derfor pådriver for andre aviser som har gått over fra papir til nett i samme periode. Trolig er dette vel så betydelig.

Disse avisene har hatt størst endring i pressestøtte de siste fem årene

Er 200.000 tonn CO2 mye? Vel, det er omtrent de årlige besparelsene i klimagassutslipp som Nord-Norge-banen vil få for 130 milliarder kroner fra staten.

I samme periode har fem av våre nasjonale konkurrenter mottatt cirka 40 millioner kroner i året – eller i runde summer én milliard kroner hver – for hovedsakelig å distribuere meninger og nyheter på papir. I hele denne perioden har nemlig pressestøtten vært utformet for abonnementsaviser som i all hovedsak distribuerer informasjon ved å hogge trær, koke cellulose, presse papir, trykke informasjon og kjøre fly og lastebiler med papiraviser landet rundt.

Et jubileum er tid for ettertanke:

• Tør norske medier lage sitt eget klimaregnskap?
• Forstår norske mediepolitikere hvordan de forsinker en grønn omstilling og premierer en distribusjonsmodell som konsekvent kommer sent med nyhetene på den minst miljøvennlige måten?

Mens papirannonseringen stuper, øker nettannonseringen. Hvorfor? Trolig fordi koronapandemien har tvunget en rekke andre bransjer og bedrifter fra en fysisk butikk og restaurant til nettbestilling og hjemlevering.

Samtidig er det utvilsomt gunstig at mange forbrukere har økt sitt konsum av digitale produkter, enten det er medier, underholdning, møteteknologi og Kahoot! Også her har korona og hjemmekontor bidratt til en grønn omstilling av andre bransjer som minner om hvordan nettavisene har konvertert mediebransjen.

Koronaåret 2021 har fått fram det beste i norske medier.

På rekordtid ble møteformer lagt om, TV-intervjuer gjennomført på Teams og FaceTime, og hele bransjen har produsert samfunnskritisk og viktig journalistikk om pandemien med digitale hjelpemidler, med journalister og redaktører på hjemmekontor. Og det uten særlig statlig koronastøtte. Mediene har en enorm omstillingsevne når de må!

Både digitalisering og et grønt skifte innebærer å ta daglige skritt i riktig retning. Det kan gjøre vondt, men hele den norske mediebransjen bidrar til kutt i CO2-utslipp hver gang en papirabonnent konverteres til nett.

Intern misnøye i VG om avisens klima­dekning – kalte inn til oppvaskmøte

Nyttår er en tid for optimisme og forhåpninger til det nye året. Jeg har stor tro på at 2022 blir et nytt godt år for nettavisene i alle norske mediehus. Dessverre har jeg ikke samme tiltro til norsk mediepolitikk. Den nye kulturministeren skal få sjansen til å bevise at jeg tar feil, men jeg frykter at de statlige mediemillionene fortsatt vil premiere mediene som holder fast på gamle medievaner, leverer til en stadig eldre lesermasse og distribuerer informasjonen på den mest klimafiendtlige måten.

Trøsten for oss som driver lønnsomt, klimavennlig og uten en krone i pressestøtte, er at vi er frie og ikke har takknemlighetsgjeld til politikerne. Det er også noe.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.