Sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør i Dagsavisen Eirik Hoff Lysholm, og konstituert redaktør i Bergensavisen, Tor Godal

Disse avisene har hatt størst endring i pressestøtte de siste fem årene

Mens Dagsavisen og Vårt Land har redusert kraftig i pressestøtten, har flere aviser opplevd en dobling.

Torill Henriksen
Journalist
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Torsdag ble årets produksjonstøtte-mottakere og summer offentliggjort, også kjent som pressestøtten.

Klassekampen er igjen pressestøttevinneren, med 41,7 millioner kroner i støtte.

De er også blant avisene som har høyest økning i støtten de siste fem årene, med en økning på 4,7 millioner.

Og mens nye aviser kommer inn og tar med seg både store og små summer, har flere aviser fått kuttet sin støtte de siste fem årene.

Vårt Land, Dagsavisen og Nationen er de tre avisene som har fått kuttet mest i støtten.

– Ønsker å bli uavhengig

Vårt Land har fra 2015 gått fra en støtte på 43,5 millioner kroner til 31 millioner. Det er en nedgang på 28 prosent.

Sjefredaktør og adm. dir i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore, sier til Medier24 at han mener den direkte pressestøtten er viktig.

– Den er helt avgjørende for å bevare mediemangfoldet i Norge. Men samtidig ønsker vi å gjøre Vårt Land mer uavhengig av pressetøtten, sier Bore.

Han legger til samtidig som avisens støtte har gått ned, har de økt sine egne inntekter.

– Vi har mindre støtte fordi flere aviser har kommet inn i ordningen. Det er bra, og viser at støtteordningen fungerer og styrker mediemangfoldet. Pressestøtten gjør det mulig å ha riksspredte dagsaviser som synliggjør andre perspektiver enn de store kommersielle avisene og det har stor verdi.

Bore påpeker at avisen har et høyere opplag for fem år siden, og setter mer dagsorden.

– Og det er jeg veldig fornøyd med.

– Har snudd butikken

Dagsavisen har også kuttet kraftig i støtten. I 2015 mottok avisen 42,2 millioner kroner. I år var støttet 34,6 millioner.

Årets støtte inkluderer også Demokraten og Rogalands Avis, som når er bakt inn i avisens samlede støtte, hvor de tidligere har fått sin egen støtte.

De to datteravisene Demokraten og Rogalands Avis hadde i 2020 henholdsvis 1,7 millioner og 5,1 millioner kroner i støtte. Begge har også de siste fem årene kuttet støtten med 1,2 millioner og 3,4 millioner kroner.

Til sammen hadde de tre titlene 55,1 millioner kroner i støtte i 2015. Dette gir en nedgang på 20,5 millioner kroner frem til 2021.

Dagsavisen har lenge vært klare på at de ønsker å gjøre seg mindre avhengig av offentlig støtte.

– Vi har snudd butikken med å jobbe med alt, blant annet gode arrangementer og digital spredning, som har gitt oss større annonseposisjon. Og i takt med det har vi jobbet med strategi, forteller sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, til Medier24.

Han legger til at det også er viktig for avisen å jobbe med å ha en lønnsom abonnentsbase.

– Dette har vært en langsiktig strategi, og det er vi veldig glad for å ha gjort, for det har gjort oss bedre rustet under pandemien, sier han.

Flere med dobling

Men mens noen går ned i støtte, har andre hatt store økninger i støtten.

Bergensavisen har siden 2015 fått økt støtten med 7,2 millioner kroner, fra 27,7 millioner til 35 millioner kroner.

– For BAs vedkommende så gir dette muligheten for god journalistikk i Bergen. BA er en klassisk nummer to avis, hvor konkurrenten vår BT har en sterk posisjon i byen. Våre ambisjoner er å være en skikkelig vaktbikkje i Bergen, og da vil disse midlene gå til god journalistikk, uttalte Konstituert redaktør i BA, Tor Godal, til Medier24 etter årets tildeling.

Fiskebladet Fiskaren har hatt over en dobling i støtten fra 5,5 millioner til 11,8 millioner kroner.

Det samme gjelder Morgenbladet (som kom inn i ordningen i 2016), som har økt fra 5 millioner kroner til 11 millioner.

Les også:
tor godal nyhet eirik hoff lysholm vårt land dagsavisen bjørn kristoffer bore bergensavisen pressestøtte

Ledige stillinger:

Se alle ledige stillinger her

Powered by Labrador CMS