VGs Midtøsten-korrespondent Kyrre Lien intervjuer Taliban-soldater i Afghanistan i september i år, på en reportasjetur sammen med VG-fotograf Harald HendenFoto: Privat
VGs stringer i Midtøsten gjør alt selv: – Jeg har ikke helt klart å riste av meg følelsen av å være utilstrekkelig
Kyrre Lien vil helst skrive, fotografere og sette opp nettreportasjene selv.
Ole DagKvammeJournalist
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I disse dager går det ut en sak på VG, hvor Libanon-korrespondent Kyrre Lien har fulgt flyktningen Maher fra Beirut til Hviterussland, til Tyskland og hele veien til Norge. Tekst, foto og layout: Lien.
– Målet var å dokumentere den desperate flukten mange mennesker legger ut på fra et krigsrammet Midtøsten og mot et tryggere og bedre liv, og å prøve å menneskeliggjøre disse historiene, sier Kyrre Lien (31).
Gjennom møter og WhatsApp fulgte Lien Maher fra Beirut til Oslo, gjennom det som er blitt beskrevet som en hybridkrig mellom Hviterussland og Polen skråstrek EU.
– Maher overnattet i flere minusgrader, brukte familiens sparepenger og måtte drikke sumpvann, hele veien mens han prøvde å unngå polske sikkerhetsstyrker, forklarer Lien.
Bylinebilde fra grensen mellom Tyrkia og Iran i september, etter tusenvis av afghanske flyktninger forsøkte å flykte fra det nye Taliban-regimetFoto: Kyrre Lien, VG
VG gjorde et uvanlig valg og satset på en fotograf. I slutten av februar flyttet frilansfotografen Kyrre Lien til Libanon, for å bli VGs Midtøsten-stringer.
Selv om de første månedene gikk med til papirarbeid, har han rukket å reise til Syria, Tyrkia, Irak, Jordan og Afghanistan.
VG lar ham prioritere egne reportasjer, så det meste av tiden går med til planlegging, reiser og etterarbeid av reportasjeturer.
– Jeg har ikke helt klart å riste av meg følelsen av å være utilstrekkelig. Det er så utrolig mange skjebner, historier og kriger som ikke får nok oppmerksomhet, sier Lien.
– VG har to korrespondenter: En i USA og meg. Jeg føler iblant alt sør for Europa er delvis mitt ansvar. Men alt som defineres som en streit nyhetssak, prøver jeg overlate til Oslo. Jeg har sjefer som gir meg frie tøyler, og mye råderett over egen hverdag. Det er svært lite jeg skriver bare for å ha dateline Beirut, sier han.
Lokal tilstedeværelse er en nøkkel, som da han spiste is på grensen mellom Israel og Libanon, og fikk pushvarsel om raketter som gikk over grensen.
Da kom det en ganske kjapp telefon fra Oslo.
– Jeg hadde ikke sett noe, men fikk kort beskjed om å reise hjem. Det er ikke alltid like farlig som det ser ut fra Oslo. Rakettene var jo et par kilometer unna.
Voldsomme gatekamper brøt ut i Beirut i oktober mellom en kristen og sjia-milits. Rakettkastere og automatvåpen ble brukt midt i bykjernenFoto: VG
Moped-cash
Selv er Lien og samboeren bosatt i den småposhe, kristne bydelen Ashrafieh i Beirut.
Libanon er i en voldsom krise. Valutaen har brutt sammen.
– På svartebørsmarkedet får jeg 22.000 lire for en dollar. Bruker jeg minibankkorttet mitt mister jeg 90 prosent av pengene, så landet har blitt en cash-økonomi.
– Den økonomiske situasjonen rammer libaneserne veldig hardt, og er ekstremt prekær for mange. Som utenlandsk korrespondent med tilgang på dollar er man ekstremt privilegert. Som i morges: Jeg sendte en melding på Whatsapp, og like etter kom en kar på moded på døra med en feit bunke sedler. Jeg vekslet inn 400 dollar til libanesiske lire. Offisielt er en dollar verdt 1500 lire, sier Lien.
Et bryllupsfølge passerer en demonstrasjon i hjertet av Beirut i sommer. Demonstranter har siden 2019 tatt til gatene for å vise sin misnøye med myndighetene og den stadige forverrede situasjonen for befolkningenFoto: Kyrre Lien, VG
– På veien fra Raqqa med sjåfør og fixer på vei tilbake til Qamisli havnet vi i tung sandstorm. Jeg skjøt en hel del bilder ut av vinduet. Jeg aner ikke hvem mannen er, det var skikkelig latskapsarbeid, ler Lien.
Lien har blitt kjent for sine mange gode bilder fra Midtøsten.
Han liker også å sette opp nett-reportasjen selv, som denne fra Arsal.
Han måtte reise opp to ganger. Den første gangen med et Rolleiflex. Da kom han hjem med femten ruller ødelagt film på grunn av brukerfeil.
– Jeg reiste opp igjen og tok nye bilder, igjen, også denne gangen analogt. Men da var teksten klar, og jeg følte det som godt gammeldags fotojobbing, veldig fint, sier Lien.
Kyrre Lien med sitt analoge Rolleiflex-kamera i fjellbyen Arsal i LibanonFoto: Kyrre Lien, VG
Hjem til jul
Tekstene opplever han går bedre enn før, og han har god hjelp av samboeren, som retter kommaene hans.
Men jula planlegger han ikke å tilbringe i Midtøsten. Da vil han helst innom en pub i Oslo, og få seg en høytid med slekt og venner.
– Leiligheten er leid ut, men jeg håper bo hos familie på Østlandet. Jeg er ikke en veldig stor juleentusiast, og synes det er litt mye styr med gaver og kjøpepress. Men jeg gleder meg veldig til å se venner og familie, og håper det er mulig å ta seg en øl i Oslo, sier Lien.
