Illustrasjonsbildet er fra Vixen Blog Awards 2014
Foto: Cornelius Poppe / NTB
KOMMENTAR:
Hvorfor bli journalist når du kan bli influenser?
«Dersom vi fortsatt ønsker at unge skal utdanne seg til journalister, må arbeidsgivere ta signalene som sendes om verdien av en journalistikkutdanning på alvor. », skriver Maria Lervik.
20. april er siste frist for å søke om studieplass til Samordna opptak, men etter tretten års skolegang og kanskje noen privatistfag, er det ikke sikkert at det frister å ta opp tre års studielån for å utdanne seg til journalist, for så å skulle konkurrere med influensere og realitykjendiser på et arbeidsmarked allerede preget av hard konkurranse.
«Free exposure»
Som 20 år gammel journalistikkstudent sendte jeg inn en søknad til et kjent realityprogram som en spøk, etter en kveld på byen. Da rekruttererne faktisk ringte meg var det til min overraskelse flere av mine studiekamerater som anbefalte meg å delta i programmet, ettersom de mente det kunne gi flere fordeler i den harde konkurransen om jobb i mediebransjen.
Flere realitykjendiser, bloggere og influensere har fått tildelt redaksjonelle roller. I fjor ble det blant annet kjent at blogger og influenser Sophie Elise skulle bli ny programleder i God kveld Norge. Nå gir hun seg, men det er ikke gitt at det er en med journalistisk bakgrunn som skal ta over.
Influenser Emma Ellingsen fikk lede valgprogram for TV 2. I 2019 ble realitykjendis Martine Lunde, kjent fra Paradise Hotel, programleder i TV 2. Hun får mer tid på skjermen når hun får eget program, og blant annet skal prøve seg som værmelder.
Vida Lill Berge, også fra Paradise Hotel, landet opp til tolv engasjementer i NRK, hvor hun blant annet ledet P3-aksjonen i 2017. I dag er hun radiovert i P5. Kanskje ikke så rart at kjendiser lander slike roller, når det ligger en interesse om mest mulig exposure hos oppdragsgiver.
Men journalistjobber er ikke de eneste fruktene man kan høste fra selvutlevering og deltakelse i et realityprogram. I et intervju med Klikk.no forteller flere deltakere i realityserien Paradise hotel om deltakelsen i programmet som et strategisk trekk i sin karriere, som vil kunne gjøre det generelt lettere å lande kontakter og sanke muligheter på arbeidsmarkedet.
En like beskyttet tittel som content creator
Det er bra at unge uten formell journalistikkutdanning har muligheten til å prøve seg i yrket, men det er verdt å stille spørsmål ved hvilke signaler som sendes om journalistikkutdanningens verdi på arbeidsmarkedet, når «journalist» per dags dato er en like beskyttet tittel som den vage betegnelsen content creator, og oppdragsgivere ansetter kjendiser som lever av salg og sponsoravtaler, av større hensyn til klikk og eksponering enn faglig kompetanse.
En kjendis vil selvsagt kunne generere flere klikk og seertall enn en nyutdannet journalist, så hvilke reelle fordeler sitter en unge journalister igjen med da?
Man snakker gjerne om forskjellen på den uavhengige journalistikken og den skjulte reklamen. En forskjell som ofte begrunnes i troverdighet, tillit og integritet. Men influensere befinner seg i en gråsone. Store Norske Leksikon definerer dem til og med som opinionsledere med en viss grad av troverdighet. I kommentaren «Bak enhver mektig influenser» beskriver Dagsavisens debattansvarlig, Selma Moren hvordan hun kan ta seg selv i å se på influensere som «venner».
Mange unge i dag klarer fint å se forskjell på redaksjonelt innhold og såkalt content marketing, men det er ingen som krever at de må bry seg. Faktisk viser en undersøkelse fra Medietilsynet i 2021 at det er de yngste og de eldste aldersgruppene som sliter mest med å skille mellom offentlig informasjon, reklame og mediesaker. 86 prosent av unge amerikanere i dag, har ambisjoner om å bli content creators og sosiale medie-påvirkere.
Kanskje ikke så rart, når redaksjonelt innhold og reklame er en like naturlig del av den hverdagslige innholdsflyten i sosiale medier. For mange unge internettbrukere regnes begge deler helt enkelt som content. Hvis redaktørstyrte aktører ikke er flinke på å kommunisere signifikansen av disse forskjellene, hvem andre skal ta seg bryet?
Andre alternativer
I en sak i Klassekampen i 2018 peker tidligere leder i NJ student, Oda Stine Viken på at flere kommer til journalistikken gjennom andre kanaler, som for eksempel sosiale medier. «I dag kan talenter for eksempel bli oppdaget via en Youtube-kanal eller Twitterkonto. Dette kan føre til at de som ønsker seg inn i bransjen, velger annerledes enn dem som ønsker en medierelatert utdanning», sier hun.
I 2018 hadde antallet førstevalgssøkere til journalistikk blitt halvert siden 2009. Ved journalistikkstudiet i Kristiansand var det kun 4 førstevalgsøkere samme år. Med stor sannsynlighet på grunn av nedbemanningen på feltet. Søkertallene til journalistikk-utdanningen tok seg riktignok opp igjen ved de første koronaårene, hvor det har vært hard konkurranse om studieplasser generelt.
Men fylte studieplasser hjelper lite i en bransje hvor arbeidserfaring (og eksponeringsverdi) veier tyngre enn utdanning. Spesielt når det fører til at studenter velger bort forelesning til fordel for å skaffe seg erfaring. Dersom vi fortsatt ønsker at unge skal utdanne seg til journalister, må arbeidsgivere tenke over signalene som sendes om verdien av en journalistikkutdanning.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
