De som roper høyest er styggest i kjeften og dreper debatten

Innlegget ble først publisert i Nationen og er gjengitt med tillatelse.

«Holde den kjerringa der unna Stortinget!» Kommentaren kom fra en leser, under Nationen-kommentator Eva Nordlunds kommentar om at Høyre fikk en smell på Nationens stortingsmåling for juni.

Kommentaren er langt fra den verste jeg leste da jeg i helgen hadde ansvar for å følge med Nationens kommentarfelt. Men den er likevel et godt eksempel på tonen noen legger seg på i sosiale medier.

Du skal tåle mye for å orke å delta i debatten i sosiale medier. Og det blir tyngre og tyngre å være politiker, fordi man må tåle så mye drittslenging. Det finnes nemlig ikke grenser for hva folk klarer å lire av seg i kommentarfeltene.

Den offentlige debatten blir totalt ødelagt

En som har valgt å bli enda mer synlig i sosiale medier er Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Den sindige hedmarkingen hadde nok forberedt seg på at kommentarfeltene på TikTok ikke ville bli lystig lesing, selv om han forsøker å by på seg selv med humor og dans.

«Oi. Da vet vi at du er like ræva på å danse som du er i politikken. Søk jobb på McDonald's i stedet», skriver en.

«Kanskje hele deg bør renses for du har ikke gjort annet enn å lyve til det norske folk i over to år. Katastrofe at Sp enda kan ha deg som leder», skriver en annen i en av de andre videoene til Vedum.

Kommentarene bryter ikke norsk lov, og de påvirker nok ikke Vedum særlig mye. Men den offentlige debatten blir totalt ødelagt. De færreste vil delta når dette er tonen man legger seg på. Og det synes tydelig, for det er de som er mest ekstreme som er synlige og dominerer debatten. Forsøker man å ta en litt rolig inngang på det, må man forvente stygge kommentarer og hard tone tilbake.

De færreste av disse ville nok snakket slik til et annet menneske ansikt til ansikt. Og gjør de det til en mann som Trygve Slagsvold Vedum, så får de nok svar på tiltale. Men i sosiale medier får disse stå usagt.

Det er avisen som bestemmer hvilken tone vi ønsker å ha

Hardest merker man det kanskje i saker som handler om pride. Vi i Nationen har stengt flere kommentarfelt den siste tiden, etter brudd på våre kommentarfelt-regler.

Det er helt i orden å være negativ til pride. Du må få mene akkurat hva du vil. Man må også få mene akkurat hva man vil om foreningen Fri, som er nært knyttet til pride.

Men kommentarfeltene i sosiale medier flommer over av kommentarer som at pride «gjør at ungdommer blir homofile» eller at foreningen Fri er «en gjeng med pedofile». Bakgrunnen for siste påstand er at flere mener Fri vil senke den seksuelle lavalderen. En politikk foreningen ikke står for.

«FRI har ingen politikk for senking av seksuell lavalder, slik enkelte politikere fra Konservativt påstår, men FRI tydeliggjør derimot at barn og unge har rett til særlig beskyttelse og er særlig sårbare for utnyttelse, overgrep og rettighetsbrudd», skrev foreningen på sine nettsider i fjor.

Når debatten legger seg på et nivå der man anklager og kommer med påstander det ikke finnes noe grunnlag for, så orker ikke de som er uenige å ta debatten. For velger man å svare, får man beskjed om at man er krenket eller at man forsøker å kneble ytringsfriheten.

Som journalist kan man selv bli utmattet

Ytringsfrihet handler ikke om å aldri bli motsagt eller få motargumenter. Det er ikke de som svarer som knebler ytringsfriheten, det er du som velger å rope ut drit høyest mulig. Og det er ingen menneskerett å si akkurat hva du vil i avisenes egne, redaktørstyrte kommentarfelt. Der er det avisen som bestemmer hvilken tone vi ønsker å ha.

Som journalist kan man selv bli utmattet av all usaklig kritikk man skal få. At jeg får høre det når jeg gjør feil, det er helt i orden. Når man derimot får innboksen full av beskjed om hvor generelt udugelig man er, fører til at man mister piffen. Som da jeg i helgen fikk høre jeg var utdannet, men inkompetent. Hvorfor jeg er inkompetent vet jeg fortsatt ikke, men beskjeden er mottatt.

Hadde tonen fra kommentarfeltet vært brukt i skolegården, hadde vi nok konkludert med at det er snakk om mobbing. Er det i kommentarfeltet, snakker man om ytringsfrihet.

Jeg vil derfor komme med noen ønsker til deg som vil delta i debatten:

1. Bruk argumenter, og sett deg inn i saken. Kom gjerne med egne meninger, men eder og galle kan du holde inni deg.
2. Det er lov å være frustrert og sint, men pust to ganger før du kaster deg over tastaturet.
3. Ville du godtatt om jeg svarte deg med samme tone? Hvis nei, demp deg.

Så til slutt, til deg som roper om ytringsfrihet: Det er du som driver knebling av debatten. Og til deg som tar opp kampen med de som ikke klarer begrense seg: Tusen takk! Du er ytringsfrihetens store helt.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Er det egentlig verd bryet for norske medier å være til stede på de sosiale plattformene lenger?

Dette er ikke NRKs oppgave