Erling Braut Haaland har skapt mye oppmerksomhet i norsk presse.
Collage: Jan Magnus Weiberg-Aurdal / Jacek Stanislawek, Wikimedia Commons
MENINGER:
Haaland fra alle vinkler
«Fenomenet er kjent siden Sonja Henies tid. Jo høyere kjendisstatus, desto lavere terskel for journalistikken», skriver Reidar Sollie.
Mange irriterer seg over norsk presses dekning av Erling Braut Haalands gjøren og laden. De har dystre tider foran seg.
«Det er party i sportsvaskingens tid», skriver spaltist Andreas Ryen Eidem i Medier 24, og det er mulig han har rett. Men både partyet og sportsvaskingen skal vi forsøksvis prøve å dekke.
For første gang i historien har Norge verdens mest omtalte spiss i verdens mest populære idrett og da ligger det i journalistikkens tyngdekraft at vedkommende dekkes fra alle vinkler.
Det har altså vært over 16.500 artikler siden i fjor sommer og VG har målt det til at de har fått 75 millioner sidevisninger på alt Haaland-stoffet.
Bør ikke overraske
Leserinteressen er enorm og da bør det ikke overraske at mediene følger opp. Fenomenet er kjent siden Sonja Henies tid. Jo høyere kjendisstatus, desto lavere terskel for journalistikken. Henie slapp klikkhysteriet, men hun slapp ikke unna kritiske spørsmål om opptredenen i OL i 1936. Vel, det er en annen historie.
Men det innlegget egentlig handler om er at norsk presse ikke tar tak i de kritiske spørsmålene rundt klubben han spiller for, Manchester City, og ikke fokuserer mer på det som med en felles betegnelse kalles sportsvasking, som Erling Braut Haaland skal være en del av.
Jo da, vi gjør det også. Det er bare å google de store mediehusene og det er kritiske artikler og kommentarer over alt. Men ja, det kan sikkert synes som om det drukner i all underholdningsjournalistikken. Hvem var dama som plutselig dukket opp på finalearenaen i Istanbul? Han evner å spille på klikkhysteriet.
For å komme med litt fakta: Erling Braut Haaland er ytterst sjelden tilgjengelig for mediene. Han får særbehandling, både av Manchester City og Norges Fotballforbund. Ved siste samling i Oslo var Haaland fritatt fra alle pressemøter. Det bestemmer landslagssjef Ståle Solbakken. Det begrunnes med sportslige hensyn.
Ett unntak
Det ble gjort ett unntak, da Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard stilte opp med ett minutts varsel i forbindelse med søndagens trening på Ullevaal stadion, dagen etter tapet for Skottland. Det spontane pressetreffet på sidelinjen varte i cirka fem minutter og handlet om landslagets sportslige fiasko.
I fjor høst stilte Haaland til en eneste pressekonferanse i plenum, og da fikk han spørsmålene som hadde samlet seg opp, om valget av Manchester City som klubb, om sportsvasking var noe tema blant spillerne, om landslagets aksjoner foran VM i Qatar. Som ventet fikk vi runde svar.
Selv ikke da han overraskende dukket opp på Bryne, dagen etter seieren over Kypros, for å åpne den nyoppussede idrettshallen han selv hadde benyttet som guttunge, ble det noen intervjuer. Kun hans korte tale ble gjengitt av NRK.
Så spør Eidem om sportsredaksjonene like gjerne kan vrake den kritiske delen av journalistikken. Svaret er nei. Men vi vet at vi står i en kontinuerlig, journalistisk spagat. Det er kanskje ingen andre felt innen journalistikken som har flere sjangre enn vi som skal dekke sport. Det spiller også inn at mer og mer blir rettighetsbelagt.
Det tabloide Haaland-stoffet
Når NRK eller TV2 skal sende landskamper, skal de primært dekke det sportslige på en profesjonell og tiltalende måte for seeren. VM i Qatar ble et historisk veiskille, og det generelle inntrykket er at de to rettighetshaverne kom godt ut. De fant en god balanse i sendingene.
To dager før CL-finalen hadde rettighetshaver TV 2 en times spesialsending på Nyhetskanalen med tema sportsvasking der blant annet Amnesty deltok. Dette føyer seg inn i rekken av eksempler en så under blant annet fotball-VM i Qatar der rettighetshaverne NRK og TV 2 la ned betydelige redaksjonelle ressurser i å formidle også skyggesidene ved mesterskapet.
VG og Dagbladet er de største konkurrentene på det tabloide Haaland-stoffet og da blir spranget fra underholdning til seriøs journalistikk noen ganger ekstremt. Men vi tror leserne har evne til å skille og også finne de kritiske inngangene. Så er det vår oppgave å gjøre det siste tiltalende nok.
Nå tjener Erling Braut Haaland over en million kroner om dagen (jeg har mistet oversikten), men jeg ville ikke prioritert spørsmål om 22-åringens private økonomi og hvorfor faren hans flytter til Sveits. Men jeg vil gjerne vite hvordan denne økonomiske dopingen er mulig, hvorfor fotballens ledere lar det skje og hvor lenge den vil fortsette.
Høyeste potens
Du fikk med deg at Haaland var på Tåsen Cafébar natta etter landskampen og spiste sin yndlingskebab? Da det ble kjent gjennom VG dagen etter ble kafeen utsolgt. Dagbladet rykket ut, fikk etter hvert tak i kjøttretten, anmeldte den og ga den karakter. Jeg har ikke lesertallene. Men det er tabloid underholdningsjournalistikk i høyeste potens.
Analysen av Haalands scoringer i Premier League og Mesterligaen, om hans rykk, evnen til å lese spillet, kraftforbruk og hvorfor han neste aldri går i offside, er sportsjournalistikk på sitt beste.
Også handler dette feltet også om medisin, etikk, økonomisk kriminalitet og internasjonal politikk. Det krever økt kunnskap i bransjen.
Det brukes større ressurser enn noen gang i norske sportsredaksjoner på undersøkende journalistikk.
VG, NRK og TV 2 har egne gravegrupper innen sport, og så sent som i vår vant Dagbladet en internasjonal pris under AIPS-kongressen i Seoul for sine avsløringer rundt "en syk skinasjon". Hvis en ikke har fått med seg hvilken endring det har vært i sportsjournalistikken de siste fem årene, ja da følger en dårlig med.
Jeg kan leve med kontrastene i dekningen. Fordi den bevisstgjør rolleforståelsen vår. Den diskuterer vi hver dag.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
