– Skal vi vurdere de nasjonale medienes dekning det siste året, er det fristende å konkludere med at den kritiske journalistikken er blitt trygt plassert på benken, skriver Andreas Ryen Eidem om Haaland-dekningen.
Foto: Jacek Stanislawek /wikimedia Commons /privat
KOMMENTAR:
Kanskje er det best at tradisjonelle mediehus bare slutter med kritisk sportsjournalistikk
«Det er party i sportsvaskingens tid og norske medier står klare med skumkanonen», skriver Andreas Ryen Eidem.
Først av alt, det er bare å gratulere Erling Braut Haaland med en fantastisk sesong i Manchester City, som sist lørdag ble kronet med “The Treble”. Idrettsgallaen i januar blir neppe spennende.
5000 hatricker i spaltene
Men vi må også gratulere norske medier. Fra 1. august i fjor har dere publisert godt over 16 000 artikler om nordmannen som spiller på topp for de lyseblå.
For å sette det i Haaland-perspektiv, hvis du hadde delt opp antall artikler i hatricker, så har norske medier skåret langt over 5000 Haaland-hatricker. På en sesong!
Spesielt imponerende er dette i sportsvaskingens tid. Haalands klubb Manchester City ble som kjent i 2008 kjøpt opp av selskapet City Football Group (CFG) fra Abu Dhabi, som igjen styres av makteliten i De forente arabiske emirater – en føderasjon som stadig er i søkelyset hos Amnesty for menneskerettighetsbrudd.
Siden den gang har City vunnet Premier League sju ganger og blitt det ypperste eksempelet på nettopp sportsvasking og den moderne fotballens utvikling. Pengene flyter. Suksess kan kjøpes.
Og supporterne må punge ut for stadig dyrere TV-pakker.
Kunne satt skapet på plass
Midt i dette sirkuset befinner altså tidenes norske fotballprofil seg.
Så da Erling Braut Haaland meldte overgang til faren Alf Inges gamle klubb foran sist sesong, kan vi se for oss at norske mediehus, med et verdigrunnlag trygt plassert i et opplyst demokrati, havnet i et dilemma. Hvordan skulle de forholde seg til at vår beste mann ble en posterboy for Citys sjeiker?
For det hender jo at norske medier setter skapet på plass. Det mangler ikke på baller noen ganger. Som da Aftenposten i 2016 skrev brev til Facebook-eier Mark Zuckerberg på grunn av selskapets sensurpraksis.
Saken ble omtalt som #dearmark og fikk oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser. Aftenposten vant også en internasjonal mediepris for sin kritiske journalistikk, som bidro til at Facebook endte opp med å endre reglene.
Med en norsk link til sportsvaskingen, hadde norske mediehus igjen muligheten til å legge ballen på straffemerket. Et velrettet spark mot det som skjer i nordmenns elskede Premier League kunne virkelig latt seg høre verden over.
Dere kunne med kritisk og undersøkende journalistikk satt ballen i krysset igjen. Men norske medier valgte en annen strategi.
75 millioner klikk – og en maske
I stedet fikk vi 75 millioner Haaland-klikk og en egen “Haaland-tracker” på VG.no. Dagbladet slo i forbindelse med CL-finalen til med en Haaland-maske som kunne klippes ut fra papiravisen. Snart er det ikke en Braut eller Haaland i hele Rogaland som ikke er intervjuet av pressen.
I VG-podkasten Giæver og gjengen like før CL-finalen adresserer programleder Anders Giæver dilemmaet journalistene står i: «Vi gjør en rituell greie ut av det å nevne sportsvasking hver gang Braut Haaland nevnes i dette studio», sier han. VGs sportskommentator Leif Welhaven mener at det har blitt vanskelig å dekke fotballen fordi han ser hvor godt sportsvaskingen fungerer.
«Så da må vi velge om vi bare skal dyrke, degge og juble, eller bevare den kritiske sansen samtidig. Jeg prøver å argumentere for å gjøre begge deler, men det er ikke enkelt», slår han ærlig fast i samme podkast.
Skal vi vurdere de nasjonale medienes dekning det siste året, er det fristende å konkludere med at den kritiske journalistikken er blitt trygt plassert på benken.
Etter CL-finalen har norske medier tatt Haaland-hypen til et nytt nivå. Det er skrevet artikler om festing på Ibiza, venninnens/kjærestens dyre veske, publisert bilder fra privatflylandingen på Gardermoen, mens Dagbladet/Aller Media sendte ut en reporter i fullt draktsett og med lusekofte under armen for å få til et intervju med hovedpersonen. Komplett Haaland-tåke, med andre ord.
På fest med skumkanon
For det er god stemning på den internasjonale, sportsvaska fotballscenen og norske medier har tatt plass på podiet med en høyoktans skumkanon.
Jo, det publiseres jevnlig kritiske kommentarer, men de sakene er i forsvinnende mindretall når vi ser på den totale dekningen.
Nå som det er landslagskamper vil norsk presse få muligheten til å intervjue Haaland igjen. Og da vil kanskje en modig journalist stille et sportsvaskingsspørsmål, som lager et forunderlig narrativ på pressekonferansen – til Haalands fordel. For her stiller en 22 år gammel, nybakt trippelmester opp til intervju foran et samlet pressekorps – og så vil dere bare lage ubehagelig stemning?
Kanskje best å overlate til andre?
Men spørsmålene hadde selvsagt vært relevante og på sin plass.
Ikke minst kunne jeg tenkt meg å høre hva Haaland tenker om å motta kjempebonuser (og lønn) i en tid hvor vanlige folk regner på hva nye renteøkninger gjør med privatøkonomien. Betale strøm eller fylle opp tanken eller kjøleskapet? Men igjen, det blir bare dårlig stemning av sånt.
Så kanskje er det best at tradisjonelle mediehus bare slutter med kritisk sportsjournalistikk. Det er vanskelig å få til begge deler, som Welhaven er inne på.
Så får heller nisjeaktører som Josimar og idrettspolitikk.no ta den kjipe jobben. For dem er det ikke så farlig å bli boikottet. De var ikke invitert inn i det gode selskap uansett.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
