Her er sju språklige forsetter for 2023

Dropp «journ.anm.»

Når et sitat er vanskelig å forstå, vil mange løse problemet med en innskutt forklaring i parentes, etterfulgt av «journ.anm.» eller «red.anm.». Slutt med det. Det er nesten alltid ren latskap og dårlig skrivehåndverk.

Gi heller leserne nok kunnskap til å forstå hva som sies i avsnittet før du gjengir sitatet. Et teknisk og papirknitrende «journ.anm.» er særlig ille i følelsesladede featuresaker; det punkterer stemningen du har strevd med å bygge opp.

Det norsk 2-klassen lærte meg, har blitt mitt viktigste verktøy som journalist

(Men det kan fungere greit med et slikt innskudd i mer teknisk pregede sitater, særlig fra dommer og andre skriftlige kilder med mye fagsjargong.)

Lær deg hva «derimot» betyr

En ny generasjon journalister, pluss muligens noen gamle, skjønner ikke betydningen av det enkle adverbet «derimot». Ordet brukes korrekt når du vil peke på en motsetning til noe du allerede har nevnt: «Per skriver godt. Pål trenger derimot hjelp til språkvask og korrektur.» Stadig flere skriver derimot når de burde skrevet imidlertid eller likevel.

Ikke si at noe er «schizofrent»

Schizofreni er en alvorlig sinnslidelse som ikke innebærer spaltet personlighet, selv om mange tror det. Hvis du omtaler en ambivalent og motsigelsesfylt opplevelse som noe schizofrent, virker du ikke bare litt ufølsom, men kunnskapsløs også.

Forstå at ingen blir dømt for pedofili

Utrolig nok kan vi fortsatt se uttrykket «pedofilidømt» i norske medier når noen er dømt for overgrep mot barn. Det er like dumt som å bruke «heterofilidømt» om noen som har forgrepet seg på en voksen av motsatt kjønn.

Man blir ikke dømt for en lidelse eller en legning, men for det man gjør.

Mange pedofile – antakelig langt de fleste, det er ikke lett å vite sånt med sikkerhet – begår aldri overgrep mot barn. (Aftenpostens gode intervju med en av dem gjør deg klokere.) Og de fleste av disse overgrepene blir gjort av mennesker som ikke er pedofile.

Innrøm at du trenger ordbok

Engelsk er ikke fullt så lett som mange tror. Norske medier er fulle av gale oversettelser. Noen ganger er det bare rart og dårlig språk, andre ganger er det faktiske feil.

Skriv så flere forstår!

Finn en pålitelig engelsk-norsk ordbok og bruk den mye oftere enn du tror er nødvendig.

Da vil du lære at «storm» på engelsk svært ofte betyr uvær, ikke storm (som på norsk er en bestemt vindstyrke); at «industry» betyr næring eller bransje, ikke industri (som er foredling av råvarer); at «rivalry» heter rivalisering (ikke «rivaleri»), og at «international law» betyr folkerett. Det er ikke noe som heter «internasjonal lov».

Skriv fullstendige setninger

Norske journalister har fått dilla. På ufullstendige setninger. Som dukker opp over alt.

Det er ikke noe spesielt høyverdig, litterært eller kreativt ved å bruke en mengde ufullstendige setninger.

Setninger som mangler subjekt eller verbal, eller kanskje begge deler, kan gi et fint ettertrykk – når de er brukt med omhu og som sjeldne unntak. Men når teksten din er teppebombet med dem, blir det bare enerverende; det gir en voldsom patos. Behersk deg.

Lag en språkdugnad

Når vi leser, oppfatter vi i stor grad det vi forventer å se – ikke det som faktisk står der. Til dine egne tekster har du selvsagt svært klare forventninger. Du vet jo hva du mente å skrive.

Derfor trenger du kollegaen din til å luke ut feil og svakheter. Og kollegaen trenger deg.

Redaksjonen din vil aldri levere godt språk på et jevnt nivå om dere ikke tar utfordringen i fellesskap. La det gå sport i å finpusse formuleringene sammen – til de funkler.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.