Ingen hemmelighet forblir hemmelig spesielt lenge i medieverden

Velkommen til Ukas Beste – medieprisene ingen har bedt om.

Ukas mest irriterende gravende journalist: Erik Waatland

Torsdag ble det klart Veslemøy Østrem går av som nyhetsredaktør i Vårt Land. Til avisen sier hun slutter fordi hun har fått et tilbud om en lederjobb et annet sted i mediebransjen og at tilbudet var for godt til å si nei til.

Imidlertid var det inntil videre hemmelig hvor Østrem skulle ta veien. Dette gjorde hun også klart på sin Facebook-profil hvor hun under posten om avgangen fikk flere spørsmål om hvor ferden bar. Hun svarte bare enkelt og greit “det er hemmelig en stund til”.

Altinget-ledelsen vil ikke si om Østrem blir ny sjefredaktør: – Kan ikke kommentere ennå

Men, ingen hemmelighet forblir hemmelig spesielt lenge i medieverden. Litt ned i kommentarfeltet på Østrems Facebook-post dukker redaktør i Medier24, Erik Waatland, opp. Han poster enkelt og greit en link til en sak hvor avisen har funnet ut hvor Østrem nå skal ta veien.

Ikke nok med det, han følger også opp med poste linken én gang til direkte på Østrems egen Facebook-vegg.

Altså, jeg er veldig for gravende journalistikk. Spesielt på saker som er av stor interesse eller viktighet for omverden, og selv på saker som ikke er så viktig kan det være spennende å få følelsen av å titte bak teppet.

Imidlertid så kan jeg forstå hvis oppfattes bitte litt irriterende at denne journalistikken blir postet på ens egen private facebook-profil når man egentlig kunne tenkt seg å holde det hemmelig litt til.

Men uansett, velfortjent pris til Waatland!

Ukas beste – krigsreality-deltakelse-timing: Emilie Enger Mehl

TV 2-suksessen “Kompani Lauritzen” tilbake. En av de mer profilerte deltakerne i årets sesong er Senterparti-politiker og nåværende justisminister Emilie Enger Mehl. Programmet ble imidlertid spilt inn sommeren 2021, og på det tidspunktet var Mehl politiker og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen.

Nå får hun kritikk for deltakelsen av medieviter Gunnar Bodahl Johansen. Han mener at ministeren fremstår som en “levende reklameplakat” hovedsakelig på grunn av den tydelige merkingen fra programsponsor Milrab.no.

Mener mediene har bidratt til Tajiks avgang: – Ville ikke vært en sak uten pressen

Også Aftenposten kommentator Kjetil B. Alstadheim har vært kritisk til Mehls deltakelse, og skrev denne uken på Twitter at «Det er krig i Ukraina. Samtidig leker Norges beredskapsminister krig som lørdagsunderholdning. Det er helt absurd».

Absurd er kanskje det riktige ordet her. Det virker litt overkant å mene at Mehl skulle forutsatt at hun på rett i overkant av seks måneder skulle gå fra å være en ukjent politiker til å inneha en av Norges mektigste posisjoner, samtidig som Russland invaderte Ukraina.

I så måte så lurer jeg litt på hva kritikken egentlig går ut på. Mener Johansen og Alstadheim at ukjente politikere rett og slett er nødt til å få bedre selvtillit? Bør man som ukjent politiker prinsipielt takke nei til alle TV-produksjoner fordi man regner med at man kommer til å være statsminister innen programmet kommer ut?

Og til alle mediekanaler der ute: med forbehold melder jeg meg frivillig til både Kompani Lauritzen, Fire stjernes middag og 16 ukers helvete med en gang. Etter hva jeg vet skal jeg verken bli justisminister, mat- og landbruksminister eller helseminister det neste året.

Det er vanskelig å vite, men timingen er uansett en pris verdig!

Ukas beste – analogi-timing: Kjell Terje Ringdal

Denne uken ble det klart at presset mot nestleder i Arbeidertpartiet, Hadia Tajik, ble for stort. Dette førte til at hun valgte å trekke seg som statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal var i den forbindelse ute i KOM24 og kommenterte saken. Han var ikke overbevist av Tajiks unnskyldning og mente den tidligere statsråden ikke lyktes med å vise en reell anger for sine handlinger.

Les på KOM24:

Ringdal mener Tajik ikke viser noen reell anger: – Nærmest fraværende

Han presterer så å levere av de merkeligste timingene på en analogi jeg noen gang har sett. Ifølge retorikkeksperten går nemlig Tajik gjennom “statsråd-krig”. En krig hun visstnok har tapt.

Imidlertid er heller ikke denne krigen over, og Tajik er ifølge Ringdal nødt til å forberede seg på en ny krig om nestlederposisjonen i AP. En krig hvor hun vil møte de samme våpnene som i “statsråd-krigen”.

Jeg synes det er noe fascinerende med at man som retorikkekspert ender opp med å bruke en krigsanalogi i en tid hvor det er en svært tilstedeværende reell krig bare et døgns kjøretur unna Oslo.

Det er jo så utrolig mange språklige bilder tilgjengelig, og som retorikkekspert så skulle man tro at man behersker språket bedre enn folk flest. Om noe så føler jeg at bruken av ordet “krig” bagatelliserer Tajik-saken fremover for å gjøre den viktig, nettopp pga. parallellen til den virkelige krigen.

Det er virkelig en pris verdig.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.