– Hva skjer med selskapet, strategien og retningslinjene dersom brukerne begynner å betale for produktet? spør Eirin Larsen.
Foto: Canva / Kristine Sterud
KOMMENTAR:
Facebook Premium kan være uunngåelig
«Tross navnet er ikke verifisering gulroten i Facebooks nye fordelsprogram «Meta Verified». I beste fall kan det bli en etterlengtet motvekt mot oppmerksomhetsøkonomien», skriver Eirin Larsen.
Blå hake, større rekkevidde og bedre kundeservice utgjør fordelsprogrammet som Meta nå tilbyr Facebook- og Instagram-brukere i Australia og New Zealand.
Deretter rulles Meta Verified ut til resten av verden, foreløpig kun til privatpersoner.
Med dette foregriper selskapet noe som må komme, og selger det mens de kan.
Meta jobber nemlig også med å oppfylle kravene i EUs digitale lovpakke. Der pålegges de å vise mer åpenhet og å være mer tilgjengelige. De må begrunne hvorfor innhold fjernes og behandle brukernes klager. I hvert land skal det utpekes en nasjonal koordinator, sertifiserte varslere og opprettes tvisteløsningsorganer.
Derfor er hverken verifisering eller økt rekkevidde det mest interessante med fordelsprogrammet. Derimot er kundeservice kronjuvelen. Med Metas ord: «Hjelp når du trenger det– fra en ekte person.» Det er mildt sagt etterlengtet. Mye mer enn den blå haken, som Elon Musk nylig gikk på en kjempesmell ved lansering av.
Listen over privatpersoner, enkeltmannsforetak og småbedrifter som er blitt stengt ute fra en av Metas plattformer når trolig rundt jorden. For mange av oss er meldingsappene og gruppene infrastrukturen for kommunikasjon. Og når man i dag blir stengt ute fra deler av sitt sosiale liv nytter det ikke å klage. I hvert fall ikke hvis ikke man har veldig god tid.
Det er lenge siden småbedrifters hjemmesider var viktigere for bunnlinjen enn kontoene på Facebook og Instagram. Og mister man tilgang til dem, må man smøre seg med tålmodighet. En kollega brukte tre måneder på å få hjelp. Mange gir opp.
Men nå er trøsten lansert for australske brukere. Kjøp Meta Verified – motorveien til å bli prioritert. Det er jo fint det, for de som kan betale, og som kanskje allerede betaler for ekstra rekkevidde i dag.
Til oss EU krangler på vegne av, må Meta derimot yte gratis kundeservice. Dette kommersielle selskapet har nemlig slumpet seg til å bli en hovedbrikke i verdens infrastruktur for kommunikasjon, og med det en forutsetning for demokratiet.
I denne selvmotsigelsen ligger det andre interessante aspektet ved lanseringen av Meta Verified. For hva skjer med selskapet, strategien og retningslinjene dersom brukerne begynner å betale for produktet?
I dag er den rådende forretningsmodellen «Hvis du ikke betaler, er du produktet.» Oppmerksomhetsøkonomien dikterer at Metas mål er å vise deg flest mulig annonser. Annonsørene er kundene – ikke vi. Vi er det som selges, ikke det som prioriteres. Hvis derimot flere brukere betaler, og vi legger til grunn at penger vipper vektskålen, må Meta prioritere brukerne mer og dermed annonsørene litt mindre.
Meta trenger jo også penger. Overskuddet ble halvert fra 2021 til 2022, og de sa nylig opp 11.000 ansatte.
Flere av dem som snakker høyt om skadelig teknologi peker i dag på at forretningsmodellen står i veien for at de sosiale mediene kan endres til samfunnets beste. De sterkeste stemmene roper fra USA der markedet bestemmer, og kongressen fortsatt ikke har klart å bli enige om regulering av «Big Tech». Politikerne ser til EU, og Joe Biden skriver: «It’s time to walk the walk and get something done.»
Andre amerikanere setter sin lit til rettssystemet. To skolekretser i Seattle-området mener sosiale medier-selskapene bevisst skader unges psykiske helse, melder Aftenposten.
Mange «over dammen» sammenligner faren ved skrolling på sosiale medier med røyking, i håp om at domstolene skal begrense næringen på samme vis.
Meta har altså flere incentiver for å endre forretningsmodell. Om det er av kommersielle hensyn, eller om det tvinges frem av politikere eller rettssystem, kan det være et steg på veien mot et selskap som er bedre rigget for å ivareta den samfunnsrollen det i dag har fått.
———————————————-
Denne teksten er også publisert hos Dagens Næringsliv, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.