Kun 12 kvinner er blant de 40 mest omtalte personene i norske medier i 2020 og 2019, viser ferske tall fra analysebyrået Retriever.
Det betyr at kun 30 prosent av personene i medieomtalen er kvinner.
Byrået hentet inn tallene i forbindelse med kvinnedagen 8. mars, og bekreftet inntrykket gitt i både totaloversikten for 2020 - og oversikten over de mest omtalte idrettsutøverne i fjor allerede vist.
Medier24 har tatt en sjekkerunde til et utvalg nyhetsredaktører for å høre hva de tenker om funnet, og hva de selv gjør som redaksjon for å løfte andelen kvinner i spaltene.
– Bare én ting som funker
Hos Dagens Næringsliv (DN) vier de denne problematikken mye oppmerksomhet, forteller nyhetsredaktør Janne Johannessen.
– Det kjipeste med Retrievers funn er nok at realiteten på viktige samfunnsområder er verre. Det gjelder særlig oss i næringslivspressen, der menn i dress-faktoren er skyhøy. Flertallet av de mest omtalte personene i landet er jo toppolitikere, og der har vi heldigvis mange kvinner – med statsministeren i spissen, opplyser hun til Medier24.
Hun har et klart svar på hva som må til for å heve kvinneandelen:
– For oss som dekker et næringsliv der de fleste maktpersonene er menn, så er det bare én ting som funker: Skjerpings. Mange av reporterne våre er flinke til å finne relevante kvinnelige aktører eller eksperter.
– Ofte må vi bruke litt ekstra tid på å få det til, for kvinner er generelt litt mer forsiktige og mindre glad i oss journalister. Likevel er det ikke bra nok å bare ringe til den mannen som tar telefonen kjappest og svarer mest spissformulert, sier Johannessen.
Hun forteller videre at DN har innført en rekke tiltak for å heve sin kvinneandel, som å snakke om kvinnelige kilder hver dag, oppdatere en felles kildeliste i redaksjonen sortert på kjønn, prioritere kvinnelige caser og snakke oftere med ledere på nivåene under toppsjefene, som ofte er menn.
Johannessen understreker også at DN ikke skal «omtale kvinner fordi de er kvinner», men « i kraft av å være sentrale aktører i nyhetsbildet eller personer som er rå på sine fagfelt».
– Noen dager lykkes vi
Nyhetsredaktør i Drammens Tidende (DT), Janne Sundelius Braathen, synes funnet «er trist, men ikke så overraskende».
– Som dere påpeker i saken, så har det jo vært slik i en årrekke, uten at det virker som det bedrer seg. Skjevfordelingen ellers i samfunnet gjenspeiles dessverre for ofte også i spaltene. Det er vel dessverre ofte sånn at man ikke varierer kildetilfanget tilstrekkelig, og da blir de samme mennene intervjuet og omtalt gang på gang, skriver hun i en e-post til Medier24.
Sundelius Braathen sier også de aktivt forsøker å ta kvinnegrep.
– I Drammens Tidende har vi ikke noe ønske om å ha en front bestående av halvgamle, kjedelige menn i grå dress. Tvert i mot. På samme måte som vi hver dag forsøker å ha yngre kilder, ønsker vi flere kvinner i sakene våre. Noen dager lykkes vi, andre dager ikke, som med alt annet vi gjør, forteller hun.
– En av våre politiske journalister går nå bevisst inn for å få inn flere kvinnelige politikere i spaltene våre, for der har det vært en overvekt av de samme mennene som uttaler seg hver gang, sier Sundelius Braathen.
– Ingen grunn til å hvile
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken skriver i en epost til Medier24 at det er all mulig grunn til å drive hard selvpisking når det nok en gang vises at norske medier ikke har en bedre balanse mellom kjønnene.
– Når vi for vår del ser at vi også har færre kvinnelige brukere enn mannlige, er det bare en bekreftelse på at vi må jobbe mer dedikert med utfordringen, sier hun.
Bakke Håndlykken forteller at de har dashboard som måler kjønnsbalansen på fronten av VG.
– For papir og profilsaker teller vi manuelt. I tillegg måler vi selvsagt også kvinneandel av brukerne våre fortløpende. Vårt hovedfokus i år har vært å sikre at vi når flere kvinnelige brukere, og det har vi løftet opp som et hovedmål for mediehuset, sier hun og legger til:
– For å komme dit jobber vi aktivt med å løfte fram kvinnelige profiler, leter bevisst etter kvinnelige kilder, vurderer vinkling og fronting av saker. Men på alle disse områdene har vi mer å gå på.
Bakke Håndlykken forteller at VG også jobber for å sikre at redaksjonen har en god kjønnsbalanse - for å få ulike perspektiver inn i journalistikken.
– Det er vår jobb å speile samfunnet og da er kjønnsbalanse absolutt viktig. Samtidig må vi jobbe minst like dedikert for også å få et bedre mangfold i spaltene. Der tror jeg utfordringen er enda større. Ingen grunn til å hvile altså.
– Ligger brukbart an
Redaktør for Nyhetsdivisjonen i NRK, Knut Magnus Berge, svarer i en e-post at tallene Medier24 presenterer er nedslående.
– Det er jo nedslående at forskjellen er såpass stor. For å få gjort noe med det må det nok jobbes systematisk, skriver han.
Han er klar på at NRK forsøker å holde bevisstheten rundt kildebruk i alle saker og på alle flater i kanalen.
– Målet er minst 40 prosent. I for eksempel Dagsnytt 18 teller vi systematisk både på kjønnsbalanse og andre parametre. Dagsnytt 18 har til nå i år hatt rundt 600 gjester, 42 prosent kvinner. Av over 3000 gjester i 2020 var også 42 prosent kvinner, skriver Berge og fortsetter:
– For Debatten er tallene noe svakere, 37 prosent kvinner, 63 prosent menn. Så selv om vi ligger brukbart an sammenlignet med andre, har vi ennå en vei å gå.
